Den senere tids makroøkonomiske utvikling

Norsk økonomi er inne i en moderat oppgangskonjunktur. Oppgangen kommer etter en konjunkturbunn som ikke var dyp i historisk sammenheng. Ifølge de foreløpige

sesongjusterte tallene fra kvartalsvis nasjonalregnskap (KNR) har veksten i BNP Fastlands-Norge gjennomgående vært høyere enn SSBs anslåtte trendvekst, på rundt 2 prosent årlig, i mer enn to år. Ettervirkninger av ekspansiv finanspolitikk, svak kronekurs og lave renter har bidratt til oppgangen, men i motsetning til tidligere oppganger har veksten i inneværende oppgangsperiode kun vært litt høyere enn den anslåtte trendveksten.

Figur 4.5 Vekst i BNP Fastlands-Norge og bidrag fra etterspørselskomponenter.

Prosentpoeng årlig rate⁶

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

6Etterspørselsbidragene er regnet ut ved å finne endringen i hver variabel, trekke ut den direkte og indirekte importandelen, og deretter dele på nivået til BNP Fastlands-Norge i perioden før. Importandelene som brukes er dokumentert i Økonomiske analyser 1/2018. Eksportvariabelen er samlet eksport minus eksport av råolje, gass og utenriks sjøfart. Andre avvik er definert residualt slik at det fanger opp alle andre faktorer samt lagerendring og statistiske avvik.

-2

Figur 4.5 viser vekst i BNP Fastlands-Norge og bidrag fra etterspørselskomponenter.

Etterspørselsbidragene er regnet ut ved å finne endringen i hver variabel, trekke ut den direkte og indirekte importandelen, og deretter dele på nivået til BNP Fastlands-Norge i perioden før. I 2018 var det et betydelig bidrag fra andre avvik, herunder lagerendring og statistiske avvik. Historisk har man erfart at posten lagerendring og statistiske avvik har blitt revidert ned etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig. Dette skjedde for eksempel høsten 2018 da investeringene i 2016 og 2017 ble revidert betydelig opp.

I årene 2014 til 2016 ble det ført en svært ekspansiv finanspolitikk. Deretter har finanspolitikken gradvis blitt mer nøytral. I nysalderingen av statsbudsjettet ble det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet (SOBU) anslått til 214 milliarder kroner i 2018, som tilsvarer 7,2 prosent av trenden til BNP Fastlands-Norge og 2,5 prosent av pensjonsfondet ved inngangen til budsjettåret. Budsjettimpulsen, økningen i SOBU som andel av trenden til BNP Fastlands-Norge, er beregnet til -0,3 prosentpoeng i 2018, og 0,2 prosentpoeng året før. I 2018 økte konsumet i offentlig forvaltning med 1,5 prosent og investeringene med 6,6 prosent. Realveksten i stønadene til husholdningene kan anslås å ha økt med om lag 0,6 prosent når det deflateres med nasjonalregnskapets konsumdeflator⁷.

Figur 4.6 Norske renter

1 Utlånsrenten viser rammelånsrente med pant i bolig.

Kilder: Norges Bank og Statistisk sentralbyrå.

Styringsrenten ble hevet til 0,75 prosent 20. september 2018, etter å ha ligget på 0,5 prosent i litt mer enn to år. Gjennom 2018 har pengemarkedsrenten steget med vel 0,4 prosentpoeng og forskjellen mellom de to rentene har dermed økt. Pengemarkedsrenten steg fra rundt 0,8 prosent ved inngangen til 2018 til rundt 1,3 prosent ved inngangen til februar 2019.

Gjennomsnittlig rammelånsrente med pant i bolig, en typisk boliglånsrente, ligger nå rundt

7KPI er inkludert i nasjonalregnskapets konsumdeflator i sin helhet. KPI dekker likevel ikke alle konsumgruppene i nasjonalregnskapet, blant annet mangler prisinformasjon om finansielle tjenester som bankenes rentemarginer overfor husholdningene. Heller ikke kjøp i utlandet, enten det er på reiser eller direkte over internett, er inkludert i KPI. Det medfører at nasjonalregnskapets konsumdeflator kan avvike fra KPI. I 2018 var KPI-veksten på 2,7 prosent, mens

konsumdeflatoren økte 0,7 prosentpoeng mindre. Kjøp i utlandet forklarer 0,4 prosentpoeng av denne differansen, mens 0,2 prosentpoeng blir forklart av finansielle tjenester (rentemarginen).

2,6 prosent. Rammelånsrenten har utviklet seg mer stabilt sammenlignet med utviklingen i pengemarkedsrenten gjennom året. Figur 4.6 viser utviklingen i styringsrenten,

pengemarkedsrenten og rammelånsrenten med pant i bolig ti år tilbake i tid.

Figur 4.7 viser at kronekursen har svingt betydelig de siste ti årene, men har i de 4-5 siste årene svingt rundt et vesentlig svakere nivå enn tidligere på 2000-tallet. Selv om kursen styrket seg noe gjennom 2016 har den gjennom 2017 og 2018 svekket seg til et historisk sett svakt nivå. Ved inngangen til 2019 var den importveide kronekursen rundt 15 prosent svakere enn gjennomsnittet siste ti år. Bevegelsene i oljeprisen er en viktig faktor bak utviklingen ved at krona gjerne svekkes når oljeprisen går ned og vice versa.

Svak kronekurs innebærer en stimulans til den delen av næringslivet som er utsatt for konkurranse fra utlandet, men bidrar til økt inflasjon, noe som isolert sett trekker den realdisponible inntekten i husholdningene ned og demper husholdningenes etterspørsel.

Ifølge SSB viser modellberegninger imidlertid at BNP Fastlands-Norge samlet sett øker og arbeidsledigheten faller som følge av en kronesvekkelse. I vedlegg 3 omtales kursutviklingen for norske kroner nærmere.

Figur 4.7 Kronekurser

Kilde: Norges Bank.

Disponibel realinntekt i husholdningene anslås å ha økt med 2,0 prosent i 2018. Selv om reallønnsveksten ble beskjeden i 2018, bidro god sysselsettingsvekst til å øke

husholdningenes lønnsinntekter, og var dermed en viktig faktor bak utviklingen i disponibel realinntekt. Inntektsutviklingen i husholdningene er nærmere beskrevet i kapittel 7.

Konsumet i husholdningene økte med 2,0 prosent i 2018, som er 0,2 prosentpoeng lavere enn året før. Utviklingen i konsumet følger normalt i stor grad utviklingen i husholdningenes renter, inntekter og formue, men normalt vil husholdningene forsøke å glatte konsumet ved tilfeldige endringer i inntekt og formue. Fremdeles lave renter og høyere lønnsinntekter for husholdningene har bidratt til å stimulere konsumet i 2018, mens økt internasjonal uro og svak formuesutvikling modererte konsumutviklingen. Utviklingen i varekonsumet, og da spesielt færre bilkjøp, bidro til å trekke konsumveksten ned i 2018. Lavere omsetning av biler må sees i sammenheng med at den nye standarden for utslipp, WLTP, medførte at en del produsenter midlertidig stoppet leveranser av ulike modeller med bensinmotorer.

Tjenestekonsumet har derimot vokst jevnt gjennom året.

De samlede investeringene i realkapital steg med 0,9 prosent fra 2017 til 2018. Den svake utviklingen kan i stor grad tilskrives fallende boliginvesteringer. Boliginvesteringene begynte å falle fra 1. kvartal 2017, noe som må sees i lys av at boliginvesteringene hadde kommet opp på et høyt nivå etter kraftig vekst gjennom 2015 og 2016. I tillegg falt boligprisene igjennom første halvår 2017 og lavere boligpriser gjør boligbygging mindre lønnsomt. Gjennom 2018 har boligprisene derimot økt noe og fallet i boliginvesteringer har bremset opp utover i 2018.

Petroleumsinvesteringene har begynt å stige igjen. Fra 2016 har fallet i petroleums-investeringene gradvis flatet ut og gjennom de siste kvartalene har petroleums-investeringene økt litt.

Ifølge operatørene på norsk sokkel ventes investeringene å øke videre, mye som følge av utbyggingsprosjektene Johan Sverdrup fase 2 og Johan Castberg. Kostnadsreduksjoner og en moderat høy oljepris har gjort mange petroleumsinvesteringer lønnsomme. Fra 2017 til 2018 vokste petroleumsinvesteringene med 3,3 prosent.

Næringsinvesteringene i bedrifter på fastlandet steg med 1,8 prosent i 2018, i hovedsak grunnet økte investeringer i oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri,

næringsmiddelindustri og kraftforsyning. Investeringene i offentlig forvaltning økte med 6,6 prosent. I løpet av 2018 ble investeringene i 2016 og 2017 revidert betydelig opp. Bak dette ligger innarbeiding av årsstatistikk for næringer, ny informasjon om import av skip til

utenriks sjøfart samt nye opplysninger om investeringer i forskning og utvikling. Årsveksten i næringsinvesteringene er etter revideringen 16,5 prosent i 2016 og 9,3 prosent i 2017.

Volumet av tradisjonell vareeksport økte ifølge foreløpige tall fra kvartalsvis

nasjonalregnskap med 1,7 prosent i 2017 og 2,5 prosent i 2018, etter et fall på 8,6 prosent i 2016. Dette oppsvinget må sees på bakgrunn av den kraftige bedringen av den

kostnadsmessige konkurranseevnen som følge av kronesvekkelsen fra 2013 og at veksten hos Norges handelspartnere har tatt seg opp. I tillegg tar det tid før konkurranseevneforbedringer for alvor slår ut i eksportvolumer. Selv om eksportveksten ikke er veldig høy sammenlignet med tidligere oppgangskonjunkturer ville utviklingen vært enda mer beskjeden uten

bedringen av den kostnadsmessige konkurranseevnen. Ifølge Naug og Nordbø (2018)⁸ indikerer empiriske modeller at eksporten fra fastlandsøkonomien kunne vært 4 prosent lavere i 2017 enn den faktisk var uten den svakere kronekursen. Konkurranseevnebedring stimulerer for øvrig også norsk tjenesteeksport som turisme og norsk produksjon generelt gjennom å dempe importen. På grunn av globalisering og spesialisering øker eksport og import normalt mer enn BNP. Kronesvekkelsen har medført at importen har blitt dyrere og dermed dempet importen. Ifølge Naug og Nordbø (2018) kunne importen ha vært om lag 1 prosent høyere i 2017 hvis ikke det hadde vært for kronesvekkelsen. Importen i alt økte med 1,6 prosent i 2017 og 0,9 prosent i 2018.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet endres i stor grad i takt med oljeprisen.

Oljeprisfallet har bidratt til at overskuddet på driftsbalansen gradvis gikk ned fra 330

milliarder kroner i 2014 til 118 milliarder kroner i 2016. Økningen i oljeprisen har bidratt til at det i 2018 totalt ble eksportert varer og tjenester for 1 000 milliarder kroner og at

overskuddet på driftsbalansen har økt til anslagsvis 241 milliarder kroner. Dette tilsvarer om lag 7 prosent av BNP.

Norsk økonomi er altså inne i en moderat konjunkturoppgang som kommer etter en periode med konjunkturnedgang som i stor grad skyldtes redusert etterspørsel fra

petroleumsvirksomheten. Ringvirkningene fra dette etterspørselsfallet rammet store deler av

8 Naug, B. og Nordbø, E. W. (2018). Hvor mye drahjelp har vi fått av kronesvekkelsen? Del 2. Bankplassen, en fagblogg av ansatte i Norges Bank, se https://bankplassen.norges-bank.no/.

norsk økonomi, selv om det gikk verst ut over industrien. Aller kraftigst gikk det utover leverandørindustrien. Fra 2017 snudde utviklingen, blant annet som følge av svak krone, lave renter og høyere oljepris. Årsveksten i 2018 for industrien ble 0,9 prosent. I annen

vareproduksjon økte bruttoproduktet med 2,4 prosent. Det var høy vekst i bygg og anlegg. I offentlig forvaltning var veksten i verdiskaping på linje med veksten i BNP Fastlands-Norge.

Bruttoproduktet i øvrig fastlandsbasert tjenesteyting økte med 2,6 prosent i 2018. Mens BNP Fastlands-Norge økte med 2,2 prosent i 2018 økte BNP Fastlands-Norge per innbygger, målt ved middelfolkemengden, med 1,2 prosent.

Konjunkturoppgangen bidrar til at sysselsettingen øker og arbeidsledigheten går ned.

Sysselsettingen har vokst særlig innen bygge- og anleggsvirksomhet, overnattings- og serveringsvirksomhet, samt forretningsmessig tjenesteyting som inkluderer

arbeidskrafttjenester (se Nergaard (2018)⁹ for en nærmere omtale om utviklingstrekk ved sysselsettingen i denne næringen). Høyere etterspørsel fra petroleumsnæringen sammenlignet med de siste to årene har også bidratt til å stoppe fallet i sysselsettingen i oljerelatert

virksomhet. Sysselsettingen i både utvinning av råolje og naturgass inklusive tjenester, og innen verfts- og verkstedindustri samt metallvarer har tatt seg noe opp gjennom 2018. I andre næringer i privat sektor var det relativt små endringer i antall sysselsatte i forhold til 2017.

Veksten i sysselsettingen i alt tok seg opp til 1,1 prosent i 2017 etter to år med svak vekst. I takt med konjunkturoppgangen økte sysselsettingen med 1,5 prosent i 2018.

Arbeidsledigheten, målt ved AKU, har falt fra toppen på 5,0 prosent sommeren 2016 til 3,8 prosent i gjennomsnitt for perioden oktober til desember 2018. Dette var også

årsgjennomsnittet for arbeidsledigheten i 2018.

Økende antall ledige stillinger¹⁰ og reduksjon i antall permitteringer indikerer økt vekst i etterspørselen etter arbeidskraft. Til tross for fall i 4. kvartal 2018 økte antall ledige stillinger med nesten 14 prosent som årsgjennomsnitt for 2018, ifølge SSB. Som andel av antallet stillinger (dvs. ledige stillinger og antall arbeidstakerforhold) utgjorde ledige stillinger 2,3 prosent i 2018, og dette var 0,2 prosentpoeng høyere enn året før.

Arbeidsledigheten målt med AKU gikk ned fra 4,0 prosent til 3,8 prosent gjennom det første halvåret i 2018. Arbeidsledigheten økte igjen til 4,0 prosent i juli og holdt seg stabil gjennom høsten, før den beveget seg tilbake mot 3,8 prosent mot slutten av 2018. NAVs statistikk for sesongjusterte (og bruddkorrigerte¹¹) antall helt ledige og summen av helt ledige og personer på tiltak viser en lignende utvikling gjennom 2018. I januar 2019 var 2,4 prosent av

arbeidsstyrken helt ledige. Summen av disse og personer på tiltak utgjorde 2,9 prosent.

Fylkesfordelte tall viser en bred basert nedgang i antall helt ledige gjennom 2018. Fra 2017 til 2018 var det også en nedgang i gjennomsnittlig antall langtidsledige, det vil si personer som har vært helt ledige i mer enn et halvt år. Antall arbeidsledige fra 81 uker og mer var

imidlertid noe høyere i gjennomsnitt for 2018.

9 Nergaard, K. (2018): Tilknytningsformer i norsk arbeidsliv, Sluttrapport. Fafo-notat 2018:38.

10 Statistikken baserer seg på en utvalgsundersøkelse som gjennomføres hvert kvartal. Statistikken viser nivået og utviklingen på etterspørselen etter arbeidskraft totalt og fordelt på næring. Statistikken er sammenliknbar med tilsvarende statistikk i europeiske land. Nivået fra Statistisk sentralbyrås statistikk for ledige stillinger er høyere sammenliknet med NAVs månedlige statistikk, da Statistisk sentralbyrås statistikk bl.a. også inneholder ledige stillinger som utelukkende er utlyst på bedrifters egne hjemmesider.

11 I november 2018 innførte NAV en ny og raskere registreringsløsning for arbeidssøkere. Statistikken er ikke direkte sammenlignbare med tidligere måneder siden den nye registreringsløsningen medførte en diskret økning i registrerte helt ledige og i bruttoledighet (summen av helt ledige arbeidssøkere og arbeidssøkere på tiltak). For mer informasjon se "Bruddet i ledighetsstatistikken - November 2018".

Sysselsettingsraten (AKU) tok seg opp fra 2017 til 2018, etter et vedvarende fall siden 2012.

Fallet må sees i lys av både konjunkturelle forhold og at andelen av de eldste aldergruppene, som har en lavere sysselsettingsrate, har økt. I 2018 bidro konjunkturoppgangen til høyere sysselsettingsrate enn i 2017.