Boks 5.4 Sammenlikning av lønnskostnader
6 Den samlede inntektsutviklingen for landet og husholdningene
Disponibel realinntekt for Norge steg med 6,1 prosent fra 2017 til 2018. Regnet per innbygger tilsvarte det en vekst på 5,4 prosent. Både produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten, endringer i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt til veksten.
Husholdningenes disponible realinntekt økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,0 prosent i 2018. Regnet per innbygger var økningen 1,3 prosent.
Lønnskostnadsandelen (lønnskostnader i prosent av netto faktorinntekt) er foreløpig beregnet til i underkant av 90 prosent i industrien i 2018. Dette var nærmere 6 prosentpoeng høyere enn i 2017. Under oppgangskonjunkturen fra 2003 til 2007, var til sammenlikning gjennomsnittlig lønnskostnadsandel 75 prosent, mens gjennomsnittet de siste 20 årene har vært 81 prosent.
I markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge er lønnskostnadsandelen beregnet til 68 prosent i 2018. Dette er litt høyere enn i 2017, og litt høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene, som er på 67 prosent.
6.1 Disponibel inntekt for Norge
Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at disponibel inntekt for Norge steg med om lag 8,7 prosent fra 2017 til 2018. Disponibel inntekt for Norge anslås til 3 042 milliarder kroner i 2018, noe som utgjør 572 000 kroner per innbygger.
Disponibel realinntekt for Norge økte med 6,1 prosent fra 2017 til 2018, mot 4,6 prosent i 2017. Regnet per innbygger vokste realinntekten med 5,4 prosent i 2018 og 3,8 prosent året før. Både
produksjonsvekst, endring i bytteforholdet og endring i rente- og stønadsbalansen bidro positivt, jf.
tabell 6.2. Produksjonsvekst utenom petroleumsvirksomheten trakk opp realinntekten med 1,8 prosentpoeng, mot 1,5 prosent i 2017. Produksjonen i petroleumsvirksomheten trakk ned disponibel realinntekt med 0,6 prosentpoeng, etter positive bidrag de tre foregående årene. Utviklingen i bytteforholdet, og da i sin helhet knyttet til prisutviklingen på petroleum, bidro til å trekke opp realinntekten med 3,9 prosentpoeng i 2018, mot 2,7 prosent i 2017. Endringen i rente- og
stønadsbalansen trakk disponibel realinntekt opp med 1,1 prosentpoeng i 2018, mot et bidrag på 0,3 prosentpoeng i 2017.
Tabell 6.1 Inntektsutviklingen for Norge. Milliarder kroner1
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017* 2018*
Bruttonasjonalprodukt 2 431 2 594 2 796 2 968 3 076 3 147 3 118 3 119 3 304 3 537
- Kapitalslit 396 414 437 461 485 523 555 569 589 614
= Nettonasjonalprodukt 2 035 2 180 2 359 2 507 2 591 2 624 2 563 2 550 2 715 2 923 + Formuesinntekt mv.,
netto 13 28 26 24 33 99 129 132 137 167
= Nasjonalinntekt 2 048 2 208 2 385 2 532 2 624 2 723 2 692 2 682 2 852 3 090
+ Stønader mv., netto -30 -36 -40 -39 -47 -49 -56 -56 -53 -48
= Disponibel inntekt for
Norge 2 018 2 172 2 345 2 493 2 577 2 674 2 636 2 626 2 800 3 042
* Foreløpige tall.
1Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
Kilder: Statistisk sentralbyrå.
I siste 10-årsperiode økte disponibel realinntekt med til sammen 6,3 prosent, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig vekst på 0,6 prosent. I gjennomsnitt har det største bidraget kommet fra
produksjonsveksten i Fastlands-Norge. Endring i rente- og stønadsbalansen har også bidratt positivt i gjennomsnitt de siste ti årene. Produksjonsutviklingen i petroleumsvirksomheten og endring i
bytteforholdet har derimot i gjennomsnitt dratt ned veksten i disponibel realinntekt i løpet av perioden.
Figur 6.1 Disponibel realinntekt for Norge. Prosentvis vekst fra året før
*Foreløpige tall.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Figur 6.2 Bytteforholdet overfor utlandet¹. 2008=100
* Foreløpige tall
1Kurvene i figuren er beregnet ved å ta forholdet mellom indeksen for eksport- og importpriser.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
Tabell 6.2 Vekst i disponibel realinntekt for Norge1. Prosent
1 Inntektstallene er deflatert med nasjonalregnskapets prisindeks for netto innenlandsk sluttanvendelse, dvs. innenlandske sluttleveringer inklusive lagerendring, men eksklusive kapitalslit.
2 Uoverensstemmelser i tabellen skyldes avrunding.
3 Produksjonsvekst målt ved nettoproduktet regnet i faste priser.
Kilder: Statistisk sentralbyrå.
6.2 Faktorinntekt og funksjonell inntektsfordeling
Faktorinntekten er den inntekten som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital.
Faktorinntekten for økonomien som helhet økte med 8,0 prosent i 2018, mot en økning på 6,6 prosent året før, ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall.
Tabell 6.3 Faktorinntektsutviklingen. Vekst fra året før i prosent
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017* 2018*
Driftsresultatet påvirkes av den generelle konjunktursituasjonen i norsk og internasjonal økonomi, og kan derfor vise betydelige svingninger fra år til år. Prisene på en del norske eksportprodukter er spesielt konjunkturfølsomme, noe som fører til store fluktuasjoner i driftsresultatet for enkelte næringsgrupper.
Bevegelsene i olje- og gasspriser er av særlig betydning, ettersom driftsresultatet i petroleumsvirksomheten utgjør en betydelig del av samlet driftsresultat i Norge.
Driftsresultatet for økonomien som helhet økte med 14 prosent fra 801 milliarder kroner i 2017 til 913 milliarder kroner i 2018, i følge foreløpige tall fra nasjonalregnskapet. Tallene vil være gjenstand for revisjon, og de første anslagene er forbundet med stor usikkerhet. Driftsresultatet for 2016 og 2017 er revidert med henholdsvis -5,5 og 14 milliarder kroner siden TBUs rapport i 2018. Forløpet i denne størrelsen er sterkt påvirket av utviklingen i petroleumsvirksomheten og prisendringer på olje og gas.
Ifølge foreløpige tall bidro petreoleumsvirksomheten til å trekke opp driftsresultatet med 124 milliarder kroner fra 2017 til 2018, mens driftsresultatet i markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge gikk ned med 12 milliarder kroner i samme periode. Petroleumsvirksomhetens andel av det samlede
driftsresultatet gikk opp fra om lag 35 prosent i 2017 til om lag 45 prosent i 2018.
Industriens driftsresultat gikk ned med om lag 36 prosent fra 27 milliarder i 2017 til 17 milliarder i 2018. Sammenlignet med året før var det nedgang i driftsresultatet på de fleste næringsområder. Mye av dette kan forklares av at prisene på innsatsfaktorer økte mer enn produsentprisene, blant annet som følge av sterk prisvekst på energibruk. Industriens andel av det samlede driftsresultatet i markedsrettet
virksomhet i Fastlands-Norge avtok fra 2017 til 2018. Driftsresultatet i industrien for 2016 og 2017 er for øvrig nedjustert ned siden TBUs rapport i 2018. Nedjusteringen er henholdsvis 6,6 og 11,0
milliarder kroner. For begge årene er det meste av revisjonen knyttet til områdene oljeraffinering og farmasøytisk industri som begge er gruppert under råvarebasert industri i tabell 6.4. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultatet i industrien og andre næringer. I vedlegget er næringene gruppert annerledes enn i kapittel 6.
Tabell 6.4 Driftsresultat for noen hovedgrupper av næringer. Milliarder kroner
2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017* 2018*
* Foreløpige tall. Residuale størrelser i nasjonalregnskapet som driftsresultatet kan bli gjenstand for store revisjoner når endelig årsregnskap foreligger.
1Markedsrettet virksomhet omfatter produksjonsenheter som har mer enn 50 prosent av sine inntekter fra salg i markedet.
2Verkstedsindustri og skipsbyggingsindustri mv omfatter produksjon av metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske produkter mv i tillegg til bygging av skip og oljeplattformer/moduler og reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr.
3Råvarebasert industri omfatter raffinering, produksjon av papir, kjemiske råvarer, farmasøytiske produkter, gummi- og plastprodukter, andre ikke-metallholdige produkter samt metaller (aluminium, ferrolegeringer, nikkel mv.).
4 Øvrige industrinæringer omfatter næringsmiddelindustri, tekstil- og lærvarer, trevarer, trykkerivirksomhet, møbler og annen industrivirksomhet.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
De foreløpige tallene for 2018 viser at de samlede lønnskostnadene var 1 649 milliarder kroner, en økning på 4,9 prosent fra 2017. Markedsrettet virksomhet hadde en lønnskostnadsvekst på 5,3 prosent, og lønnskostnadene var om lag 1 082 milliarder kroner i 2018. Forskjellen mellom totale lønnskostnader og lønnskostnader i markedsrettet virksomhet utgjøres av lønnskostnadene i offentlig forvaltning og ideelle organisasjoner som begge hadde en vekst på 4,3 prosent. Se vedleggstabell 4.9 for en oversikt over lønnskostnader for noen hovedgrupper av næringer. I mange bransjer er det stort innslag av
selvstendige. Lønnskostnadsandeler inkludert verdien av de selvstendiges arbeidsinntekt vises i vedlegg 6.
Figur 6.3 viser utviklingen i lønnskostnader som andel av faktorinntekten for noen næringsgrupper innenfor markedsrettet virksomhet. Tjenestenæringer som har et stort innslag av selvstendig næringsdrivende samt finansiell tjenesteyting, er ikke inkludert som egne aggregater, men inngår i
virksomhet i Fastlands-Norge var 68,3 prosent i 2018, som er noe høyere enn gjennomsnittet de ti siste årene.
Lønnskostnadsandelen i industrien er beregnet til 89,5 prosent i 2018. Dette er en av de høyeste andelene registert. Det er stor usikkerheten i de første anslagene. I årene 2013-2017 var andelen i gjennomsnitt 85 prosent. Andelen varierer klart med konjunkturene, og i perioden med
oppgangskonjunktur fra 2003 til 2007 falt andelen gradvis. Den var 81 prosent i 2002 og falt til 73 prosent i 2006. Deretter steg den svakt i de to påfølgende årene. I tiårsperioden 2009-2018 var gjennomsnittlig lønnskostnadsandel også 85 prosent, mens den var 78 prosent i årene 1998-2007. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av lønnskostnadsandelen i industrien og andre næringer.
Figur 6.3 Lønnskostnader i prosent av faktorinntekt i noen hovedgrupper av næringer1
* Foreløpige tall for 2017 og anslag for 2018.
1Teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til petroleumsnæringen omfatter tjenester tilknyttet utvinning av råolje- og naturgass, teknisk konsulentvirksomhet og forretningsmessig tjenesteyting. Overnatting- og servering omfatter overnattingsvirksomhet som hoteller, hytter og campingplasser, mens serveringsvirksomhet omfatter restauranter, kafeer, catering, kantiner, gatekjøkken og byger/barer.
Kilde: Statistisk sentralbyrå.
For næringsområdet teknisk og forretningsmessig tjenesteyting, inkludert tjenester til
petroleumsnæringen, lå lønnskostnadsandelen på over 100 prosent i 2018, dette var en økning fra 97 prosent i 2017. Siden 2009 har lønnskostnadsandelen økt med over 25 prosentpoeng. Den høye andelen i 2018 forklares med høyt negativt driftsresultat i næringsområdet som omfatter tjenester tilknyttet petroleumsvirksomheten. Ser man på næringsaggregatet utenom tjenester til petroleumsindustri var lønnskostnadsandelen 87 prosent. Se vedlegg 6 for en nærmere omtale av driftsresultat og
lønnskostandsandel i denne næringsgruppen. Lønnskostnadsandelen innenfor informasjon og
kommunikasjon var 81 prosent i 2018. Dette er noe høyere enn gjennomsnittet på 78 prosent for siste 5 års periode. Lønnskostnadsandelen i bygg og anlegg var 73 prosent i 2018. Også det er noe høyere enn gjennomsnittet på 71 prosent for 2014-2019. Fra 2009 og fram til 2016 varierte lønnskostnadsandelen i overnattings- og serveringsvirksomhet mellom 80 og 83 prosent, men har de siste 2 årene ligget lavere. I 2018 er lønnskostandsandelen foreløpig beregnet til 79 prosent.
6.3 Disponibel realinntekt i husholdningssektoren
Nasjonalregnskapets inntektsregnskap gir en samlet oversikt over husholdningssektorens inntekter og utgifter, det vil si etter at en har summert alle økonomiske enheter hjemmehørende i
husholdningssektoren.
Figur 6.4 viser husholdningenes disponible inntekt i prosent av disponibel inntekt for Norge, og i prosent av disponibel inntekt for Norge eksklusive driftsresultatet i petroleumsnæringene.
Husholdningenes andel av samlet disponibel inntekt for Norge påvirkes mye av hvordan driftsresultatet i petroleumsnæringene utvikler seg. Andelen av total disponibel inntekt for Norge var på 49 prosent i 2018, mens andelen av disponibel inntekt utenom petroleumsnæringene var på 56 prosent. I 2017 var andelene på henholdsvis 51 og 56 prosent.