Kapittel 6 Barnearbeid, familieøkonomi og internasjonal politikk
6.12. Hvorfor kom barnearbeid inn i handelspolitikken?
Den plutselige internasjonale interessen for barnearbeid internasjonalt kan det vanskelig gis noen saldig begrunnelse for. Den må tilskrives en historisk tilfel
dighet kanskje utløst ved vedtaket om FNs barnekonvensjon fra 1 989, som inneholdt et par viktige setninger om barnearbeid. Barnearbeid som et reelt problem er et gammelt og dyptgripende problem som ikke så lett lar seg fjer
ne i fattige land. Det er ingenting som tyder på at omfanget av barnearbeid har økt spesielt mye de siste årene på global basis. Det har muligens har vært en økning i Latin-Amerika og en reduksjon i Sør-Asia de senere år. Heller ikke er det noen ldare tegn på at formene for barnearbeid har blitt merkbart for
verret, men interessen for problemet har, som nevnt, nesten eksplodert.
Det kan være fristende å spekulere over hvorfor en har blitt så opptatt av problemet i det siste når fenomenet ikke har gjennomgått merkbare endrin
ger, og hvordan det blir koplet til andre politiske og moralske problemer som reises på den intetnasjonale arena.
I en rekke utvildingsland er barnearbeid en viktig økonomisk institusjon, som mange innbyggere i industriland mener er umoralsk og som man er vil
lig til å gjøre en innsats for å redusere omfanget av, og helst avskaffe helt. Som sådant er problemet batnearbeid svært løst knyttet til internasjonal handeL De fleste formene for barnearbeid har ingen håndgripelig negative virkninger for oss. De tilfellene der det kan tenkes at barnearbeid kan bidra til en form for sosial «dumping», er, som påvist i andre deler av rapporten, helt margin
ale. Likevel vil mange oppleve det som legitimt at vi gjør noe med problemet.
Slik sett kan problemet sammenliknes med omskjæring av kvinner i en del utvildingsland. Denne påvirker ikke oss på noen måte, den kan bare påvirkes direkte ved tiltak gjennomført i de landene der denne skikken praktiseres, og likevel opplever vi det ofte som en forpliktelse å søke å gjøre noe med det, nærmest uansett om dette oppleves som umoralsk eller ønskelig i de landene der inngrepet foretas.
I motsetning til meninger om andre lands seksuelle riter er imidlertid for
søk på å påvirke andre lands barnearbeid gjennom internasjonale avtaler av eldre dato, og har vært koplet til arbeiderbevegelsens framvekst.2 Videre er bar
nearbeid noe som synes å oppstå nokså lovmessig i de fleste fattige land, og er ikke avgrenset til spesielle kulturområder, selv om det virker som de verste for
mene for barnearbeid forekommer hyppigere i noen kulturområder enn i andre.
2 I DNAs første sosialistiske parti
r
rogram fra 1 891, del IV,punkt a) krevde partiet «Forbud mot anvendelse av barn under 14 år ti arbeid i fabrikker og på verksteder» i Norge (Bull 1985, 394).6. 1 3. «Uskyld» som forutsetning for internasjonal politisk handling
Den umiddelbare inspirasjonen til å reagere politisk på problemet barnearbeid synes mer å være hentet fra den internasjonale miljøbevegelsen enn fra den historisk eldre arbeiderbevegelsen. Miljøbevegelsen har erfart at det på ulike måter kan ha gunstig effekt .å kople sammen miljø- og handelspolitiske tiltak.
Handelspolitikk kan fungere som en arena der miljøpolitikk kan drøftes og ra den store oppmerksomheten som internasjonale spørsmål ofte rar. Koplin
gen til handelspolitikk kan dels gjøres ved å kreve at produktene som selges internasjonalt i seg selv tilfredsstiller visse miljøkrav, og dels ved å kreve at pro
duksjonsprosessen bakenfor holder visse miljøstandarder.
Som påvist andre steder i rapporten, er det betydelig enklere juridisk innen
for WTO-systemet å ra aksept for produkt- enn produksjonsstandarder. Det vil som regel ikke være lovlig å innføre handelssanksjoner motivert ut fra av
vik fra internasjonale normer for miljøvennlig produksjon. Handelssanksjo
ner rettet mot barnearbeid vil nødvendigvis baseres på en eller annen form for produksjonsstandard, ikke produktsstandard, og er derfor nokså vanske
lig å sette i verk på lovlig måte.
Handelspolitikk som miljøpolitisk arena kan ha oppstått delvis på basis av proteksjonistiske strømninger i de vestlige industriland som har gjenoppstått etter at arbeidsløshet igjen har blitt et sentral økonomisk og politisk problem.
På grunn av at landene har vært bundet opp av en rekke handelspolitiske av
taler, og ikke har vært villige til å bryte med disse, måtte en søke å finne fram til nye instrumenter for å gjennomføre proteksjonistiske tiltak. Mange har sett på den nye miljøpolitiske argumentasjonen som en form for skalkeskjul for tradisjonell proteksjonisme. Sett fra denne synsvinkelen vil det være naturlig å betrakte handelspolitiske tiltak rettet mot barnearbeid på samme måte.
Dette synet er etter mitt skjønn unødig konspiratorisk. Mer naturlig er det å betrakte det underliggende proteksjonistiske, ideologiske draget som noe som har gitt åpning for å bringe inn også handelspolitiske instrumenter for miljø
politiske formål. Det virker naturlig å betrakte forholdet barnearbeid og han
delspolitikk på samme måte.
En annen grunn til at mulighetene for handelspolitiske sanksjoner, inklu
dert boikott, har kommet slik i fokus, har vært medieoppmerksomheten om
kring private boikottaksjoner der konsumenter organisert av miljøbevegelser har vært de viktigste aktørene. Deres mediesuksess har gjort det naturlig å be myndighetene om å gjennomføre tilsvarende aksjoner som en del av offisiell handelspolitikk.
Vi kan
spekulere på hvorfor slike aksjoner
har ratten så positiv medieopp
merksomhet, mens de fleste aksjoner foretatt av faglige organisasjoner tende
rer mot å ra negativ oppmerksomhet. Dette kan muligens tilbakeføres til en dyptliggende kynisme som har utviklet seg i den offentlige debatten de tO siste
tiår: Konsumentgrupper kan aksjonere mot miljøfiendtlige varer fordi de ikke umiddelbart vil mistenkes for å mele sin egen kake. Tvertimot, de bidrar med slike aksjoner til å gjøre de varene de kjøper dyrere. Hvis arbeidere gjennom
fører streikeaksjoner for miljøpolitiske formål, vil de imidlertid ofte bli møtt med mistanker om at aksjonene representerer et kamuflert ønske om å øke sin allerede høye nok lønn.
Når det en tid har vært lettere å få tilslutning til miljøpolitikk og dyrevern enn aksjoner rettet mot urett begått mot voksne, beslutningsdyktige mennes
ker, kan det også reflektere noe av denne kynismen. Miljø og dyr er «uskyldi
ge» som lider overlast på grunn av menneskenes skadelige handlinger, og på deres vegne kan man sette i gang kostbare politiske aksjoner. Når det gjelder forhold som primært rammer voksne, beslutningsdyktige mennesker, burde de være i stand til å gjøre noe med problemet selv. Og hvis de ber om tilslut
ning til sine politiske aksjoner, kan vi ikke stole på at pengene ikke vil ende opp i de gale lommer: Fattige land ber om bistand som ender opp i landets rikes lommer, gjeldsavskrivning går ikke til gjeldsslaver, men velstående ban
ker, osv.
Norge har fått merke denne dreiningen i moralske følelser mot det «uskyl
dige» i sanksjonene rettet mot norsk hvalfangst. Det er innlysende at respon
sen på urett begått mot barn vil være preget av mye av det samme som urett begått mot dyr, slik at reaksjonen mot barnearbeid og koplingen til handels
politikk er preget av beslektete moralske komplekser.
6. 1 4.
«Internasjonalisering» av politiske preferanser - en mora lsk overbelastning?
For å forstå hvorfor barnearbeid i andre land har blitt et problem som får mye oppmerksomhet, er det naturlig å trekke fram enda to momenter. For det første er det slik at i løpet av de tre siste tiår har borgernes moralske preferanser over situasjoner i andre, ofte fjerntliggende land blitt mer og mer utbredt. For det andre har den politiske legitimiteten til nasjonalstaten blitt svekket i mange kretser slik at det oppleves som mer legitimt av internasJonale organer å gripe
'rrm på områder som tradisjonelt har vært betrakret som nasjonalstatens do
mene.
Denne formen for «internasjonalisering» er på mange måter verdifull, og har trolig gått raskere enn de økonomiske formene for internasjonalisering der utviklingen de siste åtti årene i mange tilfeller har foregått i et moderat tempo. Men den er langt fra uproblematisk. Når det enkelte individ tenker gjennom hvilke moralske krav som samlet reises i «en verden», stilles det uri
melige krav til den enkelte når det gjelder å gi økonomiske bidrag til nødhjelp, til støtte av aidspasienter, foreldreløse, osv. (Fishkin 1 982), hvis den enkelte
virkelig tok disse problemene inn over seg. Faren for moralsk «overload» blir stor, slik at den enkelte står i fare for til slutt ikke å bry seg om anonyme an
dre overhodet.
Videre kan den moralske forpliktelsen om å hjelpe vanskeligstilte i andre land reise urimelige krav til hva den enkelte trenger å vite om hva som fore
går i andre land. Disse problemene kan selvsagt reduseres på ulike måter.
Den naturlige måten er å delegere ansvaret til ulike private og offentlige organisasjoner for å la dem foreta den nødvendige aggregeringen av ressurser til overføringer, og fordele dem på basis av den informasjonsinnsamlingen disse spesialiserte institusjonene foretar. I en situasjon der det er utbredt mistro og kynisme, er imidlertid en slik delegering problematisk, siden disse organisa
sjonene også forventes å forfølge sine byråkratiske særinteresser.
Når det gjelder bistandspolitikk, fører denne utstrekkingen av preferan
ser til situasjoner i andre land fort til at politikken skal tilfredsstille for mange gode målsettinger og dermed ikke lar seg gjennomføre under vanskelige for
hold. Resultatet blir ofte en ren symbolpolitikk.
En annen måte å forenkle problemet på enn ren delegering er å formulere de etiske preferansene på en slik måte at de ikke stiller så sterke krav til inn
sikt i hvilke økonomiske og sosiale mekanismer som virker i de fremmede lan
dene; om virkningene blir de tilsiktete eller ikke. Dette er en av hovedårsake
ne til at det kan være fornuftig i slike sammenhenger å formulere etiske krav i form av rettigheter, for så å se om disse rettighetene oppfYlles eller ikke i de landene vi er opptatt av.
Vi kunnefor eksempel si at barn under tretten år har rett til ikke å arbeide mot sin vilje. Vi kunne da observere barn fra ulike land for å se hvor mange barns rettigheter som blir krenket på denne måten. Hvis vi ønsket, kunne vi lage en normativ/psykologisk begrunnelse for hvorfor dette burde være en ret
tighet, men denne trengte ikke å peke ut på noen presis måte hvilke virknin
ger dette barnearbeidet hadde for barnet selv og det samfunnet barnet opere
rer i. Vi kunne kontrollere hvorvidt denne normen ble fulgt eller ikke ved å telle antall barn som måtte utføre dette arbeidet.
Dette er imidlertid ikke den måten det er naturlig å angripe problemet på fra en økonomisk synsvinkel. Fra denne er det naturlig, som vi har gjort, å presisere hva som kjennetegner barnearbeid i økonomisk forstand, og hvilke virkninger dette arbeidet vil ha for barnets egen framtidige arbeidskapasitet, og for familiens kortsiktige og langsiktige økonomiske situasjon.
Videre vil det være naturlig å spørre seg om i hvilke situasjoner barne
arbeid blir en rimelig konsekvens av en økonomisk situasjon, for eksempel lan
dets økonomiske utviklingsnivå eller industrialiseringstempo, og hvilke føl
ger omfattende barnearbeid vil ha for et lands makroøkonomiske situasjon.
Med et slik opplegg blir det vanskelig å ta normativ stilling til barnearbeid med et informasjonsfattig utgangspunkt.