Barnearbeid i noe videre markedsperspektiv

Vi har sett at tilbud av kvinnearbeid trolig er svært lønnselastisk. I den grad barnearbeid og kvinnearbeid er sammenkoplet, vil dette arbeidstilbudskom­

plekset trolig også være lønnselastisk over et veiet gjennomsnitt av barne- og kvinnearbeidslønninger. Dette innebærer at en svak lønnsreduksjon skulle re­

dusere omfanget av barnearbeid betraktelig. Den nedre grensen bestemmes

trolig av verdien av den alternative anvendelsen av barnas arbeidskraft i hus­

holdet, som trolig må ligge lavt. I et slikt marked vil det imidlertid være slik at lønna ligger nokså fast, mens skift i etterspørsel spesielt vil slå ut i samlet

kvanrum. Det vil si at hvis en kunne få til negative skift i etterspørselen etter barnearbeidskraft, skulle omfanget kunne reduseres betydelig.

Empiriske undersøkelser viser også at lønnsøkninger for menn slår ut i be­

tydelig reduksjon av tilbudet av kvinnelig arbeidskraft, mens kryssvirkningen den andre veien er nokså svak: Lønnsøkninger for kvinner (og trolig også barn) gir bare en ubetydelig reduksjon av tilbudet av mannlig arbeidskraft i India.

Det innebærer at lønnsøkninger for menn vil redusere omfanget av barnear­

beid (mens lønnsøkninger for kvinner vil øke det).

I andre situasjoner vil det ikke være korrekt å betrakte barnearbeid og kvin­

nearbeid i markedet som komplementært. Ofte vil det måtte være slik at når kvinner arbeider utenfor hjemmet, vil de eldre barna dels arbeide mer i hjem­

met, dels redusere sin utdanningsinnsats, eventuelt også redusere sitt lønnsar­

beid hvis det er dårlig betalt. Et annet sted i rapporten refereres det til en un­

dersøkelse der en økning i kvinnelønningene på 1 0 % gir en reduksjon av tilbudet av lønnsarbeid blant barn i aldersgruppen 6-1 1 år på 27%. Som det også er referert til i andre deler av rapporten, er det grunn til å tro at barnear­

beid gjennomgående er lønnselastisk, men ikke så sterkt lønnselastisk som i de områder der barne- og kvinnearbeid er sammenkoplet. En lønnselastisitet nær l for aldersgruppen 6-1 1 er blitt funnet, men i de økonometclske arbei­

dene som tar sikte på å studere barnas lønnselastisiteter direkte, fmner en imid­

lertid ikke noen klare, entydige resultater. Senere antyder vi en sosial meka­

nisme som kan forklare dette.

Et gjennomgangstema i dette kapitlet er barnas innelåsthet, deres manglen­

de selvstendige mobilitet. Dette innebærer at markedene for barnearbeidskraft blir mer lokale, slik at man vil forvente sterkere lønnsspredning mellom ulike områder enn det som gjelder for spesielt mannlig arbeidskraft. Denne man­

glende mobiliteten bekreftes også av empiriske studier (Rosenzweig 1988, 743).

Hvis vi ser på etterspørselssiden etter barnearbeidskraft, har vi hittil bare sett på husholdenes etterspørsel etter egen barnearbeidskraft. Enkelte hushold vil selvsagt også ha for lite barnearbeidskraft og etterspørre andres, kanskje spesielt jenters arbeidskraft. Her vil trolig demografiske faktorer være svært bestemmende for etterspørselen, men vi kan også se at andre hushold har for­

trinn i å utnytte barn som arbeidskraft ved å presentere arbeidsoppgaver og styringssystemer barna alt er fortrolige med.

Industrisektorens etterspørsel etter barnearbeid vil måtte ^ta hensyn til at produktiviten av barnearbeid gjennomgående vil være lavere enn for voksne, men forskjellen vil være større i visse former for produksjon enn andre. Barn vil f.eks. ha større problemer med å feste oppmerksomheten om en gitt

opp-gave, slik at sannsynligheten for at de gjør feil blir større. Det er derfor ulønn­

somt å betro barn kapitalkrevende utstyr som kan ødelegges eller stanses ved feiloperasjoner. Barnas fYsiske egenskaper som manglende styrke, men relativ kjapphet i bevegelser, kan også være med på å bestemme hvilke sektorer som ansetter barn. Det er imidlenid bare i enkelte tjenesteytende næringer at barn kan ha absolutte fortrinn, men da som regel utenfor loven i situasjoner der de urnyttes grovt: som lommetyVer, prostituerte, gateselgere, osv. De vil også kunne la seg bli kommandert til oppgaver som voksne ikke ville finne"seg i.

Grovt sett kan vi altså si at produktiviteten av barnearbeid er relativt høy i jobber som krever lite av selvstendige beslutninger, der det er naturlig at de holdes under oppsyn av voksne som holder på med komplementære oppga­

ver, oppgaver som ikke krever lang opplæring - da ville jo barna alt ha blitt voksne før de jobber - og som ikke opererer med verdifullt utstyr. I andre de­

ler av rapporten er det beskrevet i hvilke næringsgrener og land en i dag be­

trakter lønnet barnearbeid som et alvorlig problem.

TIl tross for at barnearbeidet oftest vil være enkelt arbeid, betyr det ikke at det vil være enkelt for uerfarne ledere å sette barn i arbeid. Barn som arbeids­

kraft vil ofte ha såpass spesielle egenskaper at de ikke kan brukes effektivt uten at de ledes av voksne med akkumulert erfaring, eventuelt sammen med sine mødre. For eksempel: Hvordan skal en kunne skremme barn til lydighet uten at det skal gå ut over deres arbeidsevne? Barna på sin side vil også kunne lære å tilpasse seg av andre barn. Dette er en faktor som, sammen med behovet for en viss infrastruktut, kan være med på å forklare at det finnes mekanismer på etterspørselssiden som vil tendere til å samle barnearbeid i visse geografiske lommer.

Økonomiske faktorer på tilbudssiden vil også trekke i retning av geogra­

fisk konsentrasjon av lønnsarbeid for barn. Visse jordbruksområder vil drive produksjon som krever lite av barnearbeid og dermed gir lav alternativ avkast­

ning av barnas tid. Andre områder vil være preget av sterkt inntektsbortfall for de voksne, for eksempel gjennom en serie med avlingssvikt, og vil ha et usedvanlig sterkt behov for barnas inntekt.

Endelig er sosiale mekanismer både på tilbuds- og etterspørselssiden vik­

tig. Tross alt har omfattende barnearbeid vært omdiskutert de siste hundre år, slik at det er mulig med sosial stigmatisering: Hvis det er a andre kapital­

eiere i området som utnytter barns arbeidskraft, vil de sosiale kostnadene være høye. Hvis mange gjør det, vil de bli lave. Og trolig enda viktigere: Hvis de fleste barn i nabolaget går på skole, vil de sosiale kostnadene for både barn og foreldre være store hvis barna dropper ut av skolen for å ta inntektsgivende arbeid. Hvis alle gjør det, faller naturlig nok disse kostnadene bort. I ^{et feltar­}

beid fra Kerala viser Nieuwenhuys (1995) hvor viktig denne mekanismen har vært for å forklare det lave frafallet fra skolen og dermed også det beskjedne omfanget av lønnsarbeid blant barna i den landsbyen hun har studert.

1 57

Denne sosiale mekanismen kan være med på å forklare Rosenzweigs ob­

servasjon (Rosensweig 1 990, 547) av at lønnsnivået for barnearbeid er lavt i områder der skoledeltakelsen er høy (og dermed også omfanget av barnear­

beidet lavt). Slike sosiale mekanismer kan også være med å forklare hvordan man på grunnlag av tversnittstudier fra ulike geografiske områder kan (feil) slutte at det enkelte husholdet vil ha en fallende tilbudskurve for barnearbeid og feilkonstruere en modell f.eks. av Chayanov-typen - på et slikt grunn­

lag.

6.8. Litt om samvirket mellom arbeidsmarkedene for