7 . 2. 1 . Hva er barnea rbeid?
Før man iverksetter tiltak mot de verste former for barnearbeid, bør man fa
klart for seg hvilke typer virksomheter man vil til livs. Man oppdager snart at mange barn utfører en eller annen type arbeid. Hvilke former for slikt arbeid skal regnes som skadelig? Et annet problem er: Når skal dette arbeidet sies å være utført av et barn? Problemet oppstår fordi vi ikke har en klar forståelse av begrepet barndom. Barndom er ikke bare spørsmål om alder (Rodgers og Standing 1 981); det er snarere et spørsmål om sosiale rammevilkår, hvor sosi
alt og biologisk definerte faser av livet medfører forskjellige plikter og hand
lingsmønstre. Man ser for eksempel at det i enkelte samfunn er lettere å finne klare skillelinjer mellom barn og voksen, som der hvor man har overgangsri
ter, mens man andre steder finner mer gradvise overganger fra barn til vok
sen. Før i tiden fungerte konfirmasjonen som et slikt klart skille i Norge, men i dag har vi en mer flytende overgang.
Det hersker for tiden relativ enighet om hvordan barn utvikler seg gjen
nom oppmuntring og gradvis mer ansvar, glede og stolthet over å kunne mes
tre forskjellige plikter (ILO 1992). Det er derfor ikke barnearbeid som sådant som er problemet. Man må fokusere på de tilfeller hvor unge mennesker ut
nyttes, overbelastes eller frarøves retten til helse eller retten til utdannelse.2 ILO nevner følgende eksemplet på problemområder i debatten om barnearbeid (ILO 1992):
2 Det har vært mye diskusjon omkring vanskelighetene med å finne en allment akseptert forståel
se av begrepet barndom. Det skyldes den sterke tilknytningen til kulturene og historiske forhold i de forskjellige samfunn. Nieuwenhuys (1995) gir, som et av de seneste arbeider om emnet, en kritisk vurdering av disse spørsmål.
1 . Barn begynner å arbeide i for ung alder: I mange utviklingsland kan barn begynne å arbeide når de er seks eller sju år gamle.
2. For lange arbeidsdager: Man kjenner tilfeller hvor barn arbeider opp til 12 og 16 timer pr. dag.
3. Presset arbeidssituasjon: Barn utfører fysisk anstrengende arbeid under sosialt og mentalt press.
4. Arbeid på gaten: Slikt arbeid kan medføre fare for barnets liv og helse.
5. Svært dårlig betalt arbeid: Barn kan arbeide 60 timers uke for så lite som tre dollar.
6. For lite stimulans: Ensformig arbeid som hemmer barnets utvikling sosi
alt og mentalt.
7. For tunge ansvarsbyrder: Barn blir ofte overlatt ansvaret for søsken bare ett eller to år yngre enn dem selv.
8. Bruk av trusler: Barn som utsettes for trusler, hemmes i sin selvfølelse.
Trusler brukes gjerne i forbindelse med slavearbeid og seksuell utnytting.
Oppsummeringsvis vil vi definere som barnearbeid arbeid utført av det som et gitt samfunn regner som barn og som samtidig er kjennetegnet ved å re
flektere en eller flere av de åtte problemområdene vi har listet opp i det foregå
ende.
7.2.2. Områder og land hvor barnearbeid er utbredt
Barnearbeid utføres i en lang rekke næringsgrener og virksomheter, og farene barna utsettes for, varierer. I jordbruket er det spesielt stor risiko knyttet til moderne dyrkingsmetoder hvor man tar i bruk ny teknologi og kjemikalier.
Alt dette innebærer fare for barnearbeidernes liv og helse. Det finnes en del mindre pålitelig statistikk over barnearbeid i kommersielt jordbruk av denne typen, samt over barn som arbeider som gjeldsslaver (DOl 1 995). I kom
mersielt jordbruk blir barn vanligvis benyttet til sesongarbeid som del av en familiegruppe3 under innhøsting og planting/såing. Resten av året arbeider disse barna deltid og svætt ofte samtidig som de går på skole, om enn ofte med høy fraværsfrekvens, og det er bakgrunnen for påstanden at « • • • bruken av bar
nearbeid i jordbruket er i høy grad usynlig, det måles ikke, det blir ikke do
kumentert og er i liten grad forstått» (DOl 1995).
Det hevdes imidlertid at de forhold som barn utsettes for i industrien, ut
gjør en større fare enn den de blir utsatt for i jordbruket (Bequele og Boyden 1 988, ILO 1 992). Fabrikkarbeid er nesten alltid hardt arbeid. Enten arbeidet
, Med «familiegruppe» menes her ikke arbeid i husholdningen, men der hvor familien som en enhet
er i arbeid.
er mekanisk styrt og skjer i oppdrevet tempo, eller det er manuelt styrt, men monotont arbeid, er det uansett skadelig for barn både fYsisk og psykisk. Dess
uten foregår fabrikkarbeid ofte under svært dårlige forhold, med f. eks. støv, varme, larm og giftige gasser. Flesteparten av barna som arbeider i fabrikker og gruver, arbeider i den såkalte «urbane, uformelle sektor». Som unntak fra regelen kan nevnes klesindustrien i Bangladesh og Lesotho og noen 'maquila
doras' i Mexico og Guatemala hvor barnearbeid brukes i stor utstrekning i ak
tiviteter innen den «formelle» sektor (DO L 1994).
Endelig er det blant de barn som arbeider på gaten (servicesektoren), helt vanlig å finne underernæring, helseproblemer og misbruk (Myers 1989).
På grunn av problemets store omfang er det internasjonal enighet om at fraværet av en pålitelig, tilgjengelig statistikk omkring barnearbeid er en al
vorlig mangel, og det er gjort enkelte forsøk, spesielt i ILO, på å finne bedre måter å registrere barnearbeid på. Vanskelighetene med å kvantifisere omfan
get av barnearbeid illustreres i to rapporter nylig utgitt av Department ofLabor i USA hvor man har sett på importvarer som kan være produsert ved hjelp av barnearbeid (DOL 1994, DOL 1995). Begge disse undersøkelsene gir en bred oversikt over eksportland og varer hvor det er blitt brukt barnearbeid, og de gir mye nyttig informasjon om situasjonen på verdensbasis. Den første under
søkelsen retter søkelyset mot arbeid i fabrikker og gruver, den andre mot kom
mersielt jordbruk, tvangsarbeid og arbeid under gjeldskontrakt. Ettersom det er svært vanskelig å gi en nøyaktig vurdering av omfanget av barnearbeid på verdensbasis, er dette spørsmålet ikke utredet på basis av de enkeltopplysnin
gene som gis i rapporten.4 Dette henger sammen med den åpenbart store va
riasjonen når det gjelder enkeltopplysningenes pålitelighet. Derimot samler rapporten en del allerede formulerte anslag foretatt i andre undersøkelser.
Omtrentlige anslag for hvor mange barn som er i arbeid på verdens basis, svinger fra 100 til 300 millioner (DOL 1995). Det er gjort et mer konserva
tivt anslag i en ILO-rapport fra 1992 i forbindelse med et prosjekt hvor man ville styrke ILOs slagkraft i kampen mot barnearbeid. Prosjektet skulle samle inn og spre statistikk over barnearbeid fordelt på land, regIoner og globalt. De første statistikker som ble offentliggjort, viste at på verdensbasis er nærmere 80 millioner barn (under 1 5 år) i arbeid5 (Ashagrie 1993). Figur 7.2. 1 viser regionsfordeling av barn under 1 5 år engasjert i økonomisk virksomhet i hen
holdsvis 1 980 og 1 990. Man ser at ca. tre firedeler av disse befinner seg i Asia, og at trenden ser ut til å være synkende. Basert på ILO-tallene aner man en økning i Afrika og Sør- og Mellom-Amerika i perioden 1 980-90.
4 «Ett spørsmål som undersøkelsen ikke kan gi svar på. er hvor mange av verdens barn som er i arbeid» (DOL 1 994).
5 Disse tallene kom man fram til gjennom en spørreundersøkelse hvor spørreskjemaer ble sendt ut til 20 I land og områder, 157 av dem til utviklingsland. 83 av disse utviklingsland returnerte spør
reskjemaet, men bare 35 ga den informasjon som var etterspurt (Ashagrie 1993).
Figur 7.2. 1 Regional fordeling av økonomisk aktive barn under 15 år
Asia 78%
1 980
Others
1 % Africa 1 70/Q
Amerieas 5%
Asia 72%
1 990
Others
1 % Africa
Amerieas 6%
I ILOs World Labor Report for 1 992 hevdes det at i et globalt perspektiv er det Asia som har høyest antall barn i arbeid. I enkelte asiatiske land er ande
len barnearbeidere helt oppe i 1 1 % av samlet arbeidsstyrke. India topper lis
ten med anslagsvis 44 millioner barnearbeidere. I Mrika rapporteres det at hvert femte barn er i arbeid, og dette utgjør så mye som opp til 1 7% av den totale arbeidsstyrken. I Latin-Amerika, den region av utviklingslandene som er mest urbanisert, foregår også det meste barnearbeidet i byene. I de to land som har den høyeste folketetthet i regionen, Brasil og Mexico, er ca. 1 8% av alle barn i aldersgruppen 10-14 år i arbeid (ILO 1 992).
Statistiske data om arbeidskraft vil normalt ikke omfatte ulovlig arbeid, arbeid som foregår i det skjulte, arbeid i hjemmet, eller arbeid som utføres av flyktninger og ulovlige immigranter. Offentlig statistikk vil normalt heller ikke vise tall over arbeid utført av barn under en viss alder, ettersom loven forut
setter at de ikke skal arbeide. Dessuten er det vanlig at man i empiriske studi
er over barnearbeidets betydning og omfang i husholdningene overser to for
hold. For det første kan barn arbeide en del av dagen i husholdningen, ved siden av å gå på skolen. Som en følge av dette kan det være et misforhold mellom antall barn som er innskrevet som skoleelever og de som faktisk deltar i skole
undervisning. Det kan føre til underrapportering av barnearbeid i offisielle sta
tistikker, hvor man feilaktig antar at disse to aktiviteter utelukker hverandre.
Dernest bør tall for arbeidsledighet også ta for seg barnas situasjon, for når barna er tvunget til å gå ut i arbeid, vil de også kunne være arbeidsløse (Rodgers og Standing 1 98 1).
Som påpekt av Ashagrie (1993), er det overveiende sannsynlig at ILO-tal
lene undervurderer det faktiske omfang av barnearbeid som utføres globalt sett.
Nedenfor· nevnes visse sider ved strukturen og visse karakteristiske særtrekk ved barnearbeid:
1 . En stor andel av verdens barn sliter hardt i arbeid som ikke er skolerelat
ert, og så å si alt dette arbeid skjer i de lite utviklede regionene.
2. I gjennomsnitt er forholdet mellom jenter og gutter i arbeid 2/3; dvs. 60%
av barnearbeidet utføres av gutter og 40% av jenter. Gutteandelen er høy
ere i Afrika og Amerika, mens jenteandelen er høyere' i Asia, Europa og på Sydhavsøyene.
3. Hoveddelen av barna arbeidet i jordbruket og jordbruksrelatert virksom
het. Dette arbeidet utgjorde ca. tre firedeler av alt arbeid blant gutter og fire femdeler for jenter.6
4. Det ble rapportert om arbeid av barn helt ned i femårsalderen.
5. Jo yngre barnearbeidere, jo større andel jenter.
6. Man fant relativt flere jenter enn gutter som hovedsakelig utførte ubetalt arbeid i familievirksomheter.
Det er store sprik mellom anslagene over barnearbeid på verdensbasis, og også for de enkelte land som er betydelige i denne sammenhengen. Man fin
ner ofte forholdet 1 :2 eller 1 :3 mellom anslagene for de enkelte fra de mer anerkjente forskningsrapportene på områder.
7 .3. Barnearbeid og velstandsutvikling
Denne spriken i anslagene gjør det også vanskelig å etablere en empirisk sam
menheng mellom omfanget av barnearbeid og velstandsutviklingen. For å komme noen vei, har vi valgt å holde oss til tall over barnearbeid hentet fra offentlige statistikker utarbeidet av ILO, og statistikk for velstandsutvikling hentet fra publikasjoner utgitt av UNICEF ( 1994) og Verdensbanken (1995).
Tallene som ILO har utarbeidet, har den fordel at de gir godt grunnlag for sammenligning mellom forskjellige land, ettersom de er basert på samme ty
pe spørreskjemaer og metoder? Bruken av ILOs tallmateriale innebærer imid
lertid et problem, ved at det dreier seg om offisielle tall, og derfor underrap
porterer forekomsten av barnearbeid som er ulovlig eller på annen måte uoffisielt.
Som mål på barnearbeid har vi brukt den prosentvise andel av barn i al
dersgruppen 1 0-14 år som deltar i arbeidslivet, dvs. barnearbeidere regnet i prosent av antall personer i aldersgruppen 1 0-14 år i landets befolkning. Man studerer så utbredelsen av barnearbeid sammen med et antall faktorer som vi
ser grad av velstandsutvikling, for å se om man kan påvise systematisk sam
menheng mellom den relative utbredelsen av barnearbeid i et land og befolk
ningens velstandsnivå. En eventuelt empirisk påvist sammenheng må tolkes
6 Ifølge folketellingen av 1891 hadde 12% av de registrerte barnearbeide:e i Norge arbeid i indus
trien, 80% var sysselsatt i primærnæringene (Fløystad 1984).
Se fotnote 5.
forsiktig. En virkelig grundig empirisk og teoretisk analyse av variablenes år
sakssammenhenger har det dessverre ikke vært mulig å utføre innenfor ram
men av denne utredningen, men en begynnelse har blitt gjort.
Figur 1.3. 1 Barnearbeid og inntektsnivå
i
caFigur 7.3. 1 illustrerer forholdet mellom omfanget av barnearbeid og brut
to nasjonalprodukt per capita for et utvalg på over femti land.8 Man ser et klart mønster: Høy andel av barnearbeid i det enkelte land går sammen med et lavt BNP per capita. Man finner høyere BNP per capita i land hvor bruken av bar
nearbeid er lite utbredt. I det store og hele bekreftes forventningen om en sterkt negativ sammenheng mellom BNP per capita og barnearbeid. Kurven er krum
met slik at det skal en kraftigere økning i BNP til for å redusere barnearbeidet med en prosent når barnearbeid er sjelden enn når det er omfattende i et land.
Figur 1.3.2 Barnearbeid og helsenivå
300 ���
8 De beskriver vanskeligheter med å framskaffe nøyaktige data om barns inntekter, blant annet fordi i) det er stor variasjon i inntektsnivået, ii) både barn og arbeidsgivere er otte tilbakeholdne med å gi ut slike opplysninger, iii) lønningene består otte av en kombinasjon av kontante penger og varer og iv) det otte blir gjort fradrag i barns lønnsutbetalinger for produksjonsfeil, for sen levering, som disiplinærstraff, osv.
1 77
Figur 7.3.2 illustrerer forholdet mellom barnearbeid og helsetilstand, en annen indikator på et lands velstandsnivå� Som'mål på helse har man brukt dødelighet blant barn under fem år. Her er sammenhengen positiv og lineær, dvs. høyere barnedødelighet korresponderer med utstrakt anvendelse av bar
nearbeid. Sammenhengen kan skyldes at høy dødelighet henger sammen med mangel på grunnleggende goder for livets opphold, slik som vann, veier, energi, infrastruktur, osv. Slik kan fattigdom ligge til grunn for både en høy dødelig
het blant barn under fem år så vel som for barnearbeid.
Man kan heller ikke se bort fra mulige empiriske «løkker»: En dårlig hel
setilstand til en generasjon av barnearbeidere kan forårsake at de i sin tur for
blir ekstremt fattige og ikke evner å skaffe tilstrekkelig næring og omsorg for sine barn som derfor må tidlig ut i arbeid, og som derfor far dårlig helse osv.
Figur 7.3.3 Barnearbeid og skolegang
i 1 00 r---...
�
90- 80
Lei .. 70 '! 60
E 50 .
a 40
�
30 .... 20 1; 1 0 cf. oo 10 20 30
% av barn (10-14)
i lønnsarbeid
40 50 60
Figur 7.3.3 viser utbredelsen av barnearbeid sett i forhold til prosentvis andel av barn som fullfører fem års skolegang. Det er stor forskjell mellom de forskjellige land. Sammenligningen gir en lineært fallende kurve, dvs. jo flere , barn som fullfører fem års skolegang, jo lavere prosentvis deltakelse av barn i arbeidslivet. Dette passer med de overveielsene foretatt i andre deler av rap
porten der det pekes på mekanismer som kan forklare den negative sammen
hengen mellom barnearbeid og grunnskoleutdannelse. Det er imidlertid ikke mulig å bevise årsakssammenhenger mellom forekomsten av barnearbeid og, som i dette tilfellet, utdannelse. På den ene side kan arbeid være årsak til at barn faller ut av skolesystemet. På den annen side kan skole og lekser innebæ
re at barn ikke får arbeid. I visse situasjoner kan en imidlertid tenke seg at en kan få en positiv samvariasjon hvis barna må arbeide for å dekke direkte og indirekte kostnader forbundet med utdannelse både for seg selv og sine søs
ken, men en slik samvariasjon følger ikke av våre data.
Enkelte barn begrunner sitt fravær fra skolen med at de ikke er motivert fordi undervisningen er av dårlig kvalitet og fordi den mangler relevans for de oppgaver som venter de unge i voksenlivet (Boyden 1 994).
Figur 7.3.4 viser et lineært forhold mellom prosentvis andel av barn under fem år som er undetvektige og prosentvis andel barn som er i arbeid. For de fleste lands vedkommende viser undersøkelsen at 10-25% av barna er under
vektige uansett utbredelsen av barnearbeid. Sammenhengen mellom lav vekt og barnearbeid er den empirisk svakest etablerte i undersøkelsen.
Figur 7.3.4 Barnearbeid og ernæringstilstand
70
o 1 0 20 30
0/0 av barn (10-14)
i lønnsarbeid
40 50 60
Det foreligger også enkelte empiriske moteksempler. Som eksempel kan nevnes en undersøkelse blant barn i Bangladesh, hvor man fant at barn som arbeidet i klesindustrien, hadde det bedre fra et ernæringssynspunkt enn de som hadde andre typer arbeid, ja til og med bedre enn mange som kun utfør
te husarbeid (Boyden og Myers 1 995).
Figur 7.3.5 Barnearbeid og jordbruksproduksjon
C -.
a. z I:D > 1\1
1) "
C 1\1
j
:::s.J:l lo
'E .2.
70 60 50 40 30 20 10
O
O 10 20 30
0/0 av barn (10-14)
i lønnsarbeid
40 50 60
1 79
Som nevnt tidligere, bekrefter figur 7.3.5 at det er en klar, positiv (lineær) sammenheng mellom jordbrukssektorens rc;lative betydning i et lands økonomi og bruken av barnearbeid. Jordbrukssektoren måles ved den andelen den utgjør av BNP. Denne sammenhengen underbygges også av den tidligere nevn
te rapporten som nylig er utgitt av Department ofLabor, USA (DOL 1 995).
Den bekrefter at det er på jordbrukssektoren man finner de høyeste tallene på barnearbeid. Man bør derfor vente å finne en arbeidsstyrke med en stor andel barnearbeidere når jordbruket utgjør en høy andel av landets BNP.
Figur 7.3.6 Barnearbeid og utdanningskvalitet
70
... 60
�
fa.: 50
a.
...
!
40Q5 30
j
c 20as
1 0
O 1 0 20 30 40 50 60
% av barn (1()"14)
i lønnsarbeid
Til sist kan man i figur 7.3.6 se en negativ sammenheng mellom standar
den til et lands skolesystem og utbredelsen av barnearbeid. Illustrasjonen bru
ker antallet elever pr. lærer på grunnskolenivå som mål på standarden i skole
systemet. Den viser at der det er mange elever pr. lærer, er det også større utbredelse av barnearbeid. En slik sammenheng støtter opp under hypotese
ne som Boyden (1994) har satt fram, og understreker det forhold at barn ofte faller ut av skolesystemet og går ut i arbeid som følge av «systemfeil», spesielt på landsbygda, hvor skolene er overfYlte og det er stor mangel på kvalifiserte lærere.