Kapittel 6 Barnearbeid, familieøkonomi og internasjonal politikk
6.2. Barnearbeid med en altruistisk velferdsfunksjon for familien
For å forstå hvilke økonomiske mekanismer som driver fram barnearbeid, er det nødvendig å se på de økonomiske problemene og løsningene av dem innen
for familiene der barna vokser opp.
Økonomisk sett er en familie eller et hushold en komplisert enhet selv om den ikke innholder så mange deltakere. De økonomiske målsettingene er mer kompliserte enn de enheter man tradisjonelt har analysert i økonomisk
forsk-1 47
ning: Bedrifter som maksimerer profitten eller enkeltkonsumenter som mak
simerer en nytteindikatorfunksjon. Spilleroplmet for ulike sosiale regler er langt større enn for bedrifter, og mer varierende mellom ulike kulturområder. Innen
for denne enheten oppstår det interaksjon mellom tilbuds- og etterspørselsre
lasjoner innenfor ulike arbeids-, kapital- og varemarkeder samtidig som hus
holdene i u-land gjerne produserer en del for internt konsum. Det blir vanskelig på et teoretisk grunnlag å forutsi hvilke faktorer som vil påvirke et typisk hus
hold til å levere mer barnearbeid på grunn av denne kompliserte «innmaten».
Den interne kompleksiteten innenfor en familieøkonomi holdt lenge økono
mer fra å gå inn på å analysere økonomiske hushold i dybden samtidig som det vel også var en tendens til å undervurdere sektorens økonomiske betyd
ning. Den utvidelsen av det økonomiske forskningsområdet generelt som har foregått i de siste par tiår, samt tilkomsten av et kvinneperspektiv spesielt, er i ferd med å endre denne situasjonen. De siste 1 5-20 årene har forskningsfeltet fått betydelig oppmerksomhet.
Fortsatt er det likevel slik at familiens økonomiske betydning tenderer mot å bli undervurdert på grunn av måten nasjonalregnskapstallene blir beregnet på. Dette har en viss betydning for industrilandene, når en f.eks. skal vurdere de økonomiske konsekvensene . av større skift av arbeidskraft fra hushold til offentlig sektor. Selv om det finnes store variasjoner mellom hvordan hushold
ene er organisert i de ulike u-land, er det klart at de har det til felles at famili
ene overalt spiller en langt mer sentral økonomisk rolle enn i i-landene og utelatelsen av produksjonen her blir enda mer misvisende.
Husholdenes relativt sett større betydning har en rekke årsaker.
* En viktig faktor er at jordbrukssektoren i disse landene disponerer en stør
re andel av arbeidsstyrken, og i de fleste land blir jordbruksproduksjon or
ganisert i familiedrevete enheter.
* Det er ofte historisk treghet i mange områder hvor formelle organisasjo
ner inntil nylig ikke har spilt noen økonomisk rolle av betydning, og der
for dominerer familieorganisering fortsatt.
* Selv i områder der formelle organisasjoner har blitt vanlige, vil det ofte være slik at «set-up»-kostnadene ved å etablere en formell organisasjon - formelle regnskapssystemer, tarifflønn, kjenskap til offentlige reguleringer på et stort antall områder, betaling av skatt, osv. - blir for høye i forhold til den lave avkastningen som kjennetegner de fleste av de mulige økonomiske prosjek-. tene som kan starte opp i fattige omgivelserprosjek-. De må organiseres uformelt, utenfor myndighetenes direkte kontroll og må drives på siden av eller mot loven. Familieorganisasjoner er som regel den mest effektive organisasjons
formen til å ta hånd om slike lavprofitable, ulovlige småskalaaktiviteter.
Barna tar aktiv del i slike virksomheter. Dessverre blir det ikke her anled
ning til å gå inn på de spesielle sidene ved barnearbeid innenfor denne ufor
melle sektoren.
Generelt betyr dette at den økonomiske undervurderingen av husholdsar
beid blir mer betydningsfull i u-land idet en større andel av økonomien bare i liten grad blir statistisk kartlagt. Tradisjonelle beregninger trekker ikke med husholdsarbeidet overhodet. Beregninger som trekker det inn, indikerer at den økonomiske betydningen overalt er stor, men spredningen er også ganske be
tydelig - fra 23% i Botswana til 49% av nettonasjonalproduktet i India. Bots
wana er imidlertid nokså spesiellt og et tall rundt 40% synes å være normen for de fleste utviklingsland (Thomas 1 992, 36-37). Andelen av total arbeids
tid som foregår innenfor husholdet, utgjør en enda større andel av den totale arbeidstiden som nedlegges i utviklingsland. Folbre ( 1984) refererer til tids
studier fra Filippinene som tyder på at ca. 50% av de voksnes arbeidstid går med til husholdsarbeid. Når det gjelder yngre barn, utgjør husholdsarbeid en enda større andel av deres torale arbeidstid, mens for de eldre barna er faktisk andelen lavere.
Når arbeid i husholdssektoren generelt sett sjelden blir statistisk registrert, betyr det også at det som trolig utgjør den økonomiske hovedtyngden av bar
nearbeid, arbeid i hjemmet, blir lite registrert. Hvilke vilkår barna her arbei
der under, hvilke variasjoner som finnes, må bety mye for hvordan vi skal vur
dere betydningen av barnearbeid og dets eventuelle negative virkninger på global basis, men her vet en altså i praksis lite. Å forstå familiens økonomiske tilpasning er sentralt av to grunner: Kvantitativt sett foregår, som nevnt, det meste av barnearbeidet innenfor familien. Når barn arbeider utenfor famili
en, er det, med unntak av en liten andel av de såkalte gatebarna, ikke et resul
tat av barnets egne beslutninger, men av familiens. Når vi skal karakterisere barn fra et økonomisk perspektiv, er det sentralt at barnet oftest ikke kan be
handles som en egen beslutningstaker, men må betraktes som underlagt fa
miliens beslutninger.
Som en første tilnærming til en økonomisk analyse av tilbudet av barnear
beid kan vi betrakte et sentralstyrt hushold (patriarkat) der beslutningstake
ren viser noen grad av altruisme i den forstand at nytten til hvert enkelt hus
holdsmedlem teller i den sentrale beslutningstakerens velferdsfunksjon, selv om vektene til de enkelte medlemmene i velferdsfunksjonen kan være svært ulike. I nytten til hvert enkelt medlem inngår konsumvarer inkludert arbeids
tjenester fra andre medlemmer og arbeidsofferet fra eget arbeid. Husholdet har sin egen produktfunksjon, konsumerer og disponerer over medlemmenes ar
beidsinnsats.
For de fleste hushold i utviklingsland, som er knyttet til jordbruk, kan i det minste noen av ptoduktene enten konsumeres innenfor familien eller sel
ges
iet marked. Også når det gjelder arbeidskraft, står beslutningstakeren over
for valget om arbeidskraften skal disponeres internt eller selges på et marked.
Husholdet disponerer ulike formJr for arbeidskraft inndelt etter kjønn og al
der. Hvor mye som kreves av de ulike formene for arbeidskraft, og hvor lett 1 49
de er substituerbare, avhenger både av tekniske sider ved husholdets produk
sjon og av de sosiale sperrer som råder i vedkommende samfunn om hva hvem kan gjøre. Avhengig av husholdets tilgang på de ulike typer arbeidskraft, dets egen etterspørsel etter dem, og vilkårene på det ytre markedet for disse formene for arbeidskraft vil det bli en netto tilbyder eller etterspørrer. Noen av disse formene for arbeidskraft representer barnearbeid. I mange tilfeller må altså et hushold også vurdere å kjøpe ikke-husholds arbeidskraft, f.eks. leie andres barn.
For å studere tilpasningsformen nærmere blir også eiendomsforhold til jord, inkludert jordleieforhold, spesifisert. Innenfor dette oppsettet velger altså ikke de enkelte husholdsmedlemmene sin arbeidsinnsats og sitt konsum, men de
res preferanser blir tatt hensyn til av beslutningstakeren. Innenfor et slikt hus
hold vil de fleste medlemmer både motta og yte arbeidstjenester, med unntak av de minste barna. I et velferdsmaksimum for husholdet vil det kunne fore
gå barnearbeid av ulike former.
Kvantitativt sett foregår det største omfanget av barnearbeid i u-land innen
for slike hjem, både av barnearbeid som foregår innenfor eller utenfor barnets eget hjem. Hvis barnas nytte blir tilskrevet en rimelig vekt i husholdets vel
ferdsfunksjon, skulle ikke et slikt husholds tilpasning resultere i at barnear
beid blir urimelig omfattende: Økonomisk sett er det rimelig å karakterisere et barn ved at grenseofferet for en gitt arbeidsinnsats er høyere, og grensepro
duktiviteten lavere, slik at i optimum skulle barnas arbeidsinnsats bli langt lavere enn de voksnes.
Det kan imidlertid tenkes at barna får en svært lav vekt i velferdsfunksjo
nen, slik at det høye grenseofferet ikke blir tatt tilstrekkelig hensyn til. Men i så fall skulle barna også få en urimelig liten andel av konsumet. Dette er sik
kert et problem i mange tilfeller. I en studie fra hushold i Filippinene vises det at mens barna fikk ca. 70-80% av sitt kaloribehov dekket, varierte deknings
graden for de voksne fra 90 ril 1 00% (Folbre 1984, 3 1 3). I samme undersø
kelse gis det også estimat for barnas arbeidsinnsats fordelt på alder og kjønn.
Det viser seg at inntil barna blir vel fem år, er de nettomottakere av arbeids
innsats (moren bruker mer tid på dem enn de selv leverer), men likevel virker ikke brutto belastningen å være åpenbart urimelig. Opptil 1 7 -årsalderen lig
ger barnas daglige arbeidstid (lønnsarbeid og husarbeid samlet) i underkant av 5 om timer dagen (ibid., 3 1 5). I denne undersøkelsen kan det synes som konsumet er skjevere fordelt enn arbeidsinnsatsen.
Kalorifordeling mellom barn og voksne i hungersnødssituasjoner kan og
så tyde på at barn i en del utviklingsland Bir tildelt lavere velferdsvekter i hus
holdene enn de vi finner rimelige.
Selv om velferdvektene som tildeles barna kan være rimelige, kan det ten
kes at barna ikke klarer å kommunisere grenseofferet sitt til de voksne. Ofte klarer de ikke engang å kommunisere omfanget av sin egen arbeidsinnsats.
Thomas ( 1 992, 35) refererer til undersøkelser der de voksne systematisk
over-vurderer omfanget av sin egen arbeidsinnsats og underover-vurderer omfanget av barnas.
Hushold av denne typen kan også tenkes å komme i slike spesielle situa
sjoner at det kan bli «tvunget» til å kreve av barna at de skal levere et urimelig omfang av arbeid for markedet, spesielt hvis det er rasjonering på arbeidsmar
kedene for de voksne.
I en økonometrisk spesifikasjon av en husholdsøkonomi av den typen vi har skissert i det foregående, rapportert i Barnum & Squire ( 1979, 90), vises det at for et jordbruksområde i Malaysia vil den partielle virkningen av en pris
økning for husholdets produkter være klart negativ på dets arbeidstilbud i mar
kedet. Det vil si at hvis inntektene fra jordbruksproduksjonen faller, vil hus
holdet søke å øke sitt arbeidskrafttilbud i markedet betydelig. Hvis det viser seg vanskelig for de voksne å få jobb, vil barna måtte bli presset ut. Denne undersøkelsen underbygger den tradisjonelle oppfatningen av at lønnsarbeid blant barn langt på vei er et fattigdomsproblem.
I forbindelse med barnearbeid blir ofte lave lønninger for barn nevnt som et problem. Dersom beslutningene om tilbud av barnearbeidskraft foregår innenfor hushold av den typen vi har antatt i det foregående, skulle lave ar
beidslønninger for barn være med på å redusere omfanget. Høye arbeidsløn
ninger for barn vil kunne friste slike hushold til å tvinge barna til å levere ar
beidskraft i et skadelig omfang. Goldin & Sokoloff (1982) beskriver en slik utvikling for det nordøstre USA i perioden 1 820-50 der andelen av barn og kvinner i den industrielle arbeidsstyrken økte fra 10% til 40% i perioden 1 800 til 1 832, samtidig som kvinnenes lønn (og barnelønningene) økte i forhold til mennenes. Barnearbeidslønningene er ofte ikke lave nok, vil være den hard
kokte konklusjonen som følger. Teoretisk sett kan det likevel tenkes at bar
nearbeidslønnene kan bli en så viktig del av husholdets inntekt at inntekts
virkningen av en lønnsøkning kan bli sterk nok til å motvirke substirusjonsvirkningen av en vridning mellom barnelønn og voksenlønn.
Til tross for vår hardkokte hovedkonklusjon kan likevel det normale hu
manistiske instinktet - å fordømme både barnearbeidets omfang og barnas betaling være på rett spor i en del tilfeller. De kan begge skyldes samme me
kanisme, som på en eller annen måte plasserer barna i en svak strategisk stil
ling. For å kunne forklare det enklest mulig, kan vi endre velferdsindikatoren for en typisk familie.