Hvordan utvikle en slik forståelse hos elevene?

I forlengelsen av behovet for kritisk tenkning oppstår en ny problemstilling: hvor går grensen for hva som er akseptabelt og ikke? Gjennom undervisningen utvikler læreren og elevene en enighet om dette. I tilknytning til denne problemstillingen er Gules (2012) definisjon av hva som skiller det ekstreme fra det normale relevant. Gule fremhever at holdninger og tanker som bryter med menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatens styringsprinsipper, kan kalles for ekstreme (Gule 2012:81). Denne definisjonen kan hjelpe til med å trekke grensen for hva som skal tolereres og ikke.

72

Likebehandling av de ulike religionene og livssynene er et viktig prinsipp i læreplanen. Dette blir viktig i forbindelse med radikalisering og ekstremisme, slik at fenomenene ikke entydig knyttes til islam. Vi finner slike tanker innenfor flere religioner, selv om det ikke er like fremtredende. Media spiller en stor rolle her, de har en tendens til å sette likhetstegn mellom radikalisering og ekstremisme og islam. Informanten Birger påpeker at fordi media har et såpass stort islam-fokus, vil mye av det som diskuteres i religionsundervisningen bli knyttet til islam. Det er derfor viktig at lærerne prøver å nyansere dette bildet. For det første ved å understreke at dette ikke bare gjelder islam. For det andre ved at lærerne nyanserer bildet av islam, og viser hvor lite representativ radikalisering og ekstremisme er for det mangfoldet som finnes innenfor islam. Andreassen (2008) understreker dette og viser til at alle religioner kan knyttes til vold og konflikter (Andreassen 2008:4).

Det kan også være hensiktsmessig å sette radikalisering og ekstremisme inn i en større kontekst og et historisk perspektiv. Slik kunnskap vil kunne føre til at elevene får en bedre forståelse av hvordan radikalisering og ekstremisme kan vokse frem. Gereluk (2012)

understreker at dette er viktig både når det gjelder hendelser som har skjedd for en stund siden og nylige hendelser. Det vil kunne føre til at elevene får en større forståelser for hvordan slike ekstreme hendelser kan finne sted (Gereluk 2012:114). To av informantene, Geir og Birger, understreker også dette behovet. De erfarte også at dette er et perspektiv elevene selv etterlyser når de snakker om radikalisering og ekstremisme.

For at elevene skal få en forståelse av begreper som radikalisering og ekstremisme, er det viktig å utvikle en presis forståelse av begrepene. Først og fremst er det viktig for å bli i stand til å avgjøre hva som er ekstremt og hva som ikke er det. Men det vil også kunne bidra til å gi elevene en forståelse av at det er snakk om vide begreper som favner bredt.

Hvilke inntrykk har informantene av elevenes forståelse av radikalisering og ekstremisme?

Inntrykket de har er at noen av elevene tar avstand fra det, og klarer ikke å forstå hvordan noe slikt finner sted. Samtidig opplever informantene at andre elever er nyanserte og forstår at radikalisering og ekstremisme ikke er representativt for en hel religion. Ingen av informantene ga uttrykk for at de opplevde at elevene i stor grad har fordommer.

Konflikter forbindes ofte med noe negativt, og medias fremstillinger bidrar til å forsterke dette inntrykket. Konfliktene radikalisering og ekstremisme presenterer elevene for, er i utgangspunktet negative. Men måten en lærer håndterer denne tematikken på, er avgjørende.

73 Hendelser som i utgangspunktet bare vekker avsky for religionen de knyttes til, vil kunne åpne for forståelse og toleranse for de andre deler av religionen som slike hendelser

representerer en motsats til, dersom hendelsene presenteres på en nyansert måte. Andreassen (2008) påpeker at konflikter kan forstås både positiv og negativt og at en sak alltid har flere sider (Andreassen 2008:11). På den måten kan undervisning knyttet til radikalisering og ekstremisme bidra til at elevene får et mer nyansert bilde. Informanten Ellen sier eksempelvis hun tror elevene får en annen forståelse når de må forholde seg til slike grusomme hendelser.

I forlengelsen av dette blir det viktig hvordan en undervisning i tilknytning til radikalisering og ekstremisme gjennomføres. Dersom undervisningen skal møte de overnevnte

utfordringene er det viktig at både lærere og elever tar hensyn og unngår å støte noen, samtidig som man må unngå å stereotypisere religioner eller grupper. I tillegg må

undervisningen sørge for nyansering og gi elevene rom for å tenke kritisk, samtidig som den sørger for en likebehandling av religionene. Mine informanter gir uttrykk for at dette er en vanskelig utfordring. Birger poengterer at hvilken relasjon man har til klassen og hvilket forarbeid man har gjort påvirker hvordan man kan arbeide med radikalisering og

ekstremisme. Han fremhever at noe av det viktigste er å sørge for at elevene ikke blir sittende som representanter for sin religion. En annen av informantene, Thomas, fremhever at noe av det vanskeligste er balansegangen mellom å snakke saklig om radikalisering og ekstremisme og ikke i for stor grad dømme det, samtidig som man skal snakke sant om fenomenene. Han syns også det er vanskelig å ikke gi uttrykk for hva han selv mener om temaet. Men alle informantene understreker at det viktigste for å møte utfordringene radikalisering og

ekstremisme fører til, er å nyansere og sørge for at innspill og kritikk fremmes på en saklig og respektfull måte. Dette understreker Andreassen (2008) i sin artikkel. Han påpeker at i

diskusjoner knyttet til konfliktspørsmål, må kritikk av medelever fremmes på en saklig måte som viser ferdigheter til å føre en dialog der ulike syn respekteres (Andreassen 2008:14).

I følge Andreassen (2008) kan konfliktperspektiver gi elevene ny kunnskap og analytiske ferdigheter, og dermed en større bredde i tilnærmingen til religion (Andreassen 2008:10). Jeg spurte ikke mine informanter om deres syn på konfliktperspektiver generelt, men ut ifra det de sier om radikalisering og ekstremisme, er de enig med Andreassen i at en slik tilnærming kan føre til at elevene får en bredere og mer nyansert forståelse av religion.

En utfordring som kom frem i intervjuene, som perspektivene jeg presenterte i kapittel 2 ikke nevner, er utfordringen det flerkulturelle klasserommet utgjør. Alle informantene understreker

74

at hensynet til elevene i klasserommet som kan føle seg støtt eller truffet i forbindelse med radikalisering og ekstremisme er viktig. Birger mener, som tidligere nevnt, at elevene ikke må føle at de sitter som representanter for sin religion i klasserommet, dette nevner også Ellen.

Derfor blir det spesielt viktig at undervisningen er nyansert og likebehandler alle religioner og at temaene tas opp på en måte som unngår dette. Slik oppnår man at undervisningen foregår på en respektfull måte, som tar hensyn til elevenes ulike utgangspunkt.

Skeie (2001) kommer i sin artikkel inn på hvilke utfordringer dagens globaliserte og

flerkulturelle samfunn fører til for religionsfaget. Han understreker at utvikling av holdninger som toleranse og respekt blir viktig for at elevene skal fungere i et flerkulturelt samfunn.

Dette er holdninger som også må være på plass i et flerkulturelt klasserom. Undervisningen bør legge til rette for at elevene utvikler en forståelse som gjør dem i stand til å respektere og tolerere de ulike religionene og kulturene de møter i klasserommet, og ellers i samfunnet.