• No results found

Hvordan skape en nyansert forståelse hos elevene?

4.1 Forskningsspørsmål 1

4.1.2 Hvordan skape en nyansert forståelse hos elevene?

39 at ja det er naivt og det er kjedelig og det er å stikke hodet i sanden og sånn, men det er helt nødvendig botemiddel mot ekstremisme fra den andre siden, nemlig oss.

Selv om Geir ser på radikalisering og ekstremisme som en trussel for elvenes

holdningsdannelse, er han positiv og tror at så lenge det blir tatt opp og nyansert så vil det gå greit. Da vil elevene klare å se nyansene og utvikle respekt og toleranse for de som fortjener det. Han mener dette er en nødvendighet, ellers vil vi til slutt bli de som tyr til det ekstreme.

Thomas mener i likhet med de andre, at radikalisering og ekstremisme kan være en trussel for utvikling av holdninger. Men han mener dette er en vanskelig oppgave i utgangspunktet:

Thomas: Ja, det tenker jeg. Det tenker jeg jo absolutt. Jeg tenker at det er ganske vanskelig i utgangspunktet […] Så jeg tenker jo at det gjør det ikke lettere når man omtrent daglig ser bilder av, hvert fall veldig ofte ikke sant, av hoder som ruller og det er ikke måte på hva som skjer. Små jenter som blir tatt til fange osv. Det er jo

vanskelig å beholde respekten, det må jeg jo si selv. Klart da gjelder det jo å nyansere, hvem er det jeg ikke har respekt for? Er det muslimer generelt eller er det disse

gruppene? Jeg tenker fortsatt det å nyansere innenfor gruppene, kan bidra til respekt og toleranse fordi man ser nettopp at det er en del sympatiske trekk ved det og. Skal man ha respekt og toleranse for noe, så må man se noe positivt ved det, hvis det bare er negativt så ser jeg ikke noe grunn til å ha respekt og toleranse.

Thomas understreker at det kan være vanskelig å utvikle respekt og toleranse når vi stadig er vitne til at grusomme handlinger blir begått i en religions navn. Han påpeker, i likhet med de andre, at det derfor blir viktig å nyansere bildet elevene presenteres for, slik at de kan utvikle respekt og toleranse for det som er verdt å respektere og tolerere.

40

Ellen: […] Vi skal skape holdninger i skolen, og vi har noen holdninger vi mener er riktige. Så jeg ser på det egentlig som en slags oppgave som vi har, men det er jo ikke lett. Og de skal jo utvikle sin egen identitet.

Geir er opptatt av at elevene må læres opp til å presentere og diskutere saklig og rasjonelt.

Elevene bør lære prinsippene for ytringsfrihet, og at alt i bunn og grunn kan diskuteres, så lenge det foregår på en respektfull måte:

Geir: Jeg tenker at dannelsesaspektet som skolen har ansvaret for, legger opp til at man skal lære å diskutere, og så får man diskutere saklig. Og når det sklir ut får man heller bli arrestert, ikke sant. Hvis man blir usaklig eller hvis man blir generelt

demagogisk på en eller annen måte er det lærerens oppgave å stoppe det, og forklare at dette her er ikke gangbar mynt. Du har lov å diskutere det, og du har lov å være uenig med et eller annet, men du får gjøre det på denne måten.

Geir mener at alt bør kunne diskuteres, men dersom det går utover det som er akseptabelt må det stoppes av læreren. Han mener dette er en god måte å utvikle holdninger hos elevene på.

Da får elevene utviklet holdninger på egenhånd, men læreren griper inn dersom det går utover det som er akseptabel oppførsel.

Noe som blir viktig å ta stilling til er hvilken rolle læreren skal ha i prosessen med å utvikle holdninger hos elevene.

Birger: Nei, altså det dummeste man gjør er egentlig å gi en moral preken. Du må ta begge sidene, også må du la dem trekke konklusjonen. […] Hvis du klarer å få dem til å få god informasjon og tenke logisk, så har jeg en stor tro på at elevene vil ende opp som gode mennesker med gode holdninger.

Birger understreker at det å gi elevene en moralpreken og bestemme hva de skal mene er lite formålstjenlig. Han legger vekt på at læreren må nyansere bildet og la elevene trekke

slutningene selv. Han tror elevene vil bli i stad til å utvikle gode holdninger dersom læreren legger til rette for selvstendig refleksjon. Thomas er enig med Birger, og understreker at han ønsker at elevene skal reflektere og vurdere på egenhånd, og ikke overta hans synspunkter.

Ellen ser på fagkunnskap som noe som kan hjelpe elevene med å utvikle forståelse.

Ellen: Jeg tror at kunnskapen er et grunnlag for forståelse. Men det kan jo slå andre veien og, det kan jo være sånn at du får vite ting som gjør at du tar veldig avstand, som du reagerer sterkt på. Men uansett så tror jeg at det med å få kunnskap at det er bra.

Jeg tenker nå på hvis de får vite en del konkret om at de hudud-straffene blir brukt noen steder, så kan jo sikkert folk ta veldig avstand. Men, det er jo ting de vil møte, de vil jo høre om det uansett, så jeg tror det er mye bedre å få det frem og se hvor

representativt det er eller ikke. Og hva som er tankegangen bak og, nå tenker jeg på flere ting. Men jeg tror at det å lære om ting kan være et grunnlag for forståelse.

41 I følge Ellen vil økt kunnskap kunne slå begge veier, men hun mener likevel at kunnskap er et grunnlag for å utvikle forståelse. Hun understreker at det er viktig å se hvor representativt noe er. Dette vil ikke bare kunne føre til forståelse, men også til respekt og toleranse fordi elevene får se at radikale og ekstreme tanker eller hendelser ikke er representativt for en hel religion.

Thomas tror at de fleste elevene om noen år dessverre har glemt fagkunnskapen de lærte i faget. Det han derfor håper de sitter igjen med er «en holdning som er at når man møter en religion, så i stedet for å buse ut med en eller annen innlært holdning, kunne avsløre sine egne innlærte meninger og fordommer». Han ønsker at de heller skal spør seg selv; hva er dette, hva ser jeg, hvilke holdninger skal jeg ha til dette? Han syns det er viktig at elevene blir i stand til å analysere og vurdere, og at de tør å tenke litt kritisk i møtet med slike ting.

Noe interessant som kom opp i intervjuet med Birger var spørsmålet om elevene klarer å forstå hvordan slike ekstreme hendelser kan finne sted.

Birger: Det er vanskelig å svare på. Hvis vi tar dette med Charlie Hebdo da. (…) Så henger det igjen, det er en sånn kulturrelativisme der. Ikke sant, at man er lært opp til at man skal grunnleggende akseptere alle kulturer som likeverdig. Dette skaper et problem for de som føler at det går en grense der, når man begynner å drepe eller trakassere, […] Men det er vanskelig å kritisere religioner for dem. Det ender ofte med en sånn at dette er typisk, at dette tilhører kulturen og ikke religionen. Og steget videre er å si at dette her er bare en misforståelse av kulturen, det er noen som misbruker den.

Så de ønsker å kritisere det, og si at det her er uakseptabelt, det merker jeg på mange.

Men kulturrelativismen sitter såpass hardt i denne generasjonen at det er vanskelig å gjøre det.

Birger mener at elevene har utviklet en sterk kulturrelativisme slik at det er vanskelig for dem å kritisere religioner. Men han merker tydelig at det går en grense for hva elevene syns er greit og ikke. Fordi det er vanskelig å kritisere religionen, finner elevene alternative måter å forklare slike hendelser på, og finner andre aspekt de kan kritisere, for eksempel kulturen.

Men Birger understreker at denne åpenbare toleransen elevene har, også kan være en positiv ting, som gjør at de lettere kan nyansere og forstå andre kulturer.

Birgers tanker kan knyttes sammen med noe Thomas sa i forbindelse med om han trodde elevene forstår hvordan slike ekstreme hendelser kan finne sted:

Thomas: Det er jo et veldig godt spørsmål, på et veldig enkelt nivå ja. På et dypt nivå berører det religionens vesen, at mennesker blir overbevist om noe som andre ikke tror på i det hele tatt. Det handler om empati, og det føler jeg nok at ikke de tar så veldig godt. Noe jeg bruker mye tid på i undervisningen er Ninian Smarts syv dimensjoner, jeg syns det er en forholdsvis grei måte å få elevene til å analysere religion på. Og jeg syns spesielt innenfra-perspektivene, altså opplevelse/erfaring er veldig viktige. For jeg tror at for sekulære norske rasjonelle elever, som på en måte ikke har vokst opp i

42

kirken, eller en eller annen religion. Så har de på en måte ingen forutsetninger for å forstå de følelsene som mange religiøse har.

Thomas tror at på et enkelt nivå kan elevene forstå hvordan slike handlinger kan finne sted, men hvis man går dypere inn i begrunnelsene forstår de det kanskje ikke likevel. Dette fordi de som sekulære ikke forstår den religiøse overbevisningen mange religiøse har, fordi de aldri har opplevd slike følelser selv. Dette kan være en av grunnene til at elevene syns det er vanskelig å kritisere religion. De er kanskje redd for å støte noen fordi de ikke forstår begrunnelsen som ligger bak religiøse overbevisninger.