Jeg vil starte med å ta utgangspunkt i oppdrag initiert fra 01, Oslo OPS. Det første elementet innen situasjonsforståelse (nivå 1) dreier seg som om oppfatning av et element i omgivelsene.
Altså dets tilstedeværelse, attributter og dynamikker (Endsley, 1995). I starten av et oppdrag, vil Operasjonssentralen og operasjonsleder sitte med denne informasjonen. Operasjonsleder vil bli klar over elementer via sambandsoperatør som forklarer hva innringer sier om en situasjon. Ansatte ved Operasjonssentralen vil videre gjøre søk og dermed kan operasjonsleder og operatører danne seg et bilde av situasjonen, og nivå 1 av situasjonsforståelsen, jf. sitatet fra en operasjonsleder: I starten kanskje, kan vi sitte på masse informasjon, søk og alle våre meldingsmottak og alt mulig sånn. Og da har de et vakuum, eller kanskje ikke vakuum akkurat, men de har mindre opplysninger. Ved oppdragene initiert fra 01, er de ansatte på taktisk nivå avhengig av operatører ved 01 og samband for å selv
situasjonen og tilstedeværelse av elementet på bakgrunn av den meldingen og beskrivelsen som innledningsvis leses ut fra Operasjonssentralen, en politibetjent uttalte blant annet dette om den første beskrivelsen og situasjonsforståelsen på bakgrunn av 01: Det går mer i, altså..
beskrivelsen fra 01 når de leser ut om en persons oppførsel. Så vil du gjerne liksom danne et grunnlag (…) man får liksom et bilde av det 01 beskriver, og så vil man ofte da gjøre en vurdering.
Nivå 2 innen situasjonsforståelse handler om ”forståelse av den nåværende situasjon” hvor man forsøker å forstå elementenes innvirkning sett i lys av de mål som er satt (Endsley, 1995). Politiets hovedmål er fremsatt i politiloven §§ 1 og 2: Politiet skal blant annet fremme og befeste borgernes rettsikkerhet, trygghet og alminnelige velferd for øvrig. De skal også beskytte person, eiendom og fellesgoder, den alminnelige tryggheten i samfunnet, samt at de skal yte borgerne hjelp og tjenester i faresituasjoner. Opp mot denne forståelsen blir det tydelig at både operasjonsledere og politibetjenter blir farget av politibetjentene som jobber som sambandsoperatører ved Oslo OPS. Hans / hennes tonefall og valg av ord, vil gi en indikasjon på hvordan elementet (trusselen) har innvirkning de overordnede målene, og i hvilken grad oppdraget er farlig eller ufarlig, haster eller er noe ”som kan tas ved anledning”.
”Jeg er avhengig av det operatøren skriver i loggen og det han muntlig formidler til meg. Så jeg er avhengig av at operatøren tar imot en så god melding som mulig for at jeg skal klare å forstå hva dette dreier seg om”, sa en av operasjonslederne, mens en av politibetjentene på taktisk nivå uttalte det på denne måten:
”Si at du sitter i en bil, og så er du på veg til et eller annet. Så får du først en situasjonsforståelse fra 01, så vil du kanskje oppleve at operatøren starter med å bare ”ja..
dra.. og sjekk.. en kar..”. Da vil du bli påvirka. Eller om han er veldig høyt oppe og ”DU MÅ DRA DIT OG SJEKKE!!!!”. Da vil du oppleve at du høyner beredskapen.”
Nivå 3 er det siste nivået blir forklart som evnen til å tilpasse sine handlinger på bakgrunn av de nevnte elementene (Endsley, 1995). Operasjonsleder kan tilpasse sine handlinger ved blant annet å gi / ikke gi bevæpningsordre, gi prioritet på samband til patruljer eller sende mange patruljebiler på oppdraget. De som kanskje er i en bedre posisjon til å oppnå det høyeste nivået innenfor situasjonsforståelse, som oppstår gjennom kunnskap om (nivå 1) og forståelse av dynamikken elementene har for den spesifikke situasjonen (nivå 2) (Endsley, 1995) er taktisk nivå. Situasjonsforståelse handler om nåtid, og et viktig element er å forstå
dynamikken og utviklingen i hver enkelt situasjon. Etter at oppdraget er lest ut, og patruljene ankommer stedet, vil det forekomme et skifte av hvem som innehar mest informasjon om oppdraget. For det første, kan det hende både nivå 1 og nivå 2 av situasjonsforståelsen blir endret for patruljene som kommer til stedet. En politibetjent på taktisk nivå sa det på denne måten: Du har jo alltid de tilfellene hvor vi står oppi noe og ser en trussel, eller opplever trusselen – og vi kanskje ikke klarer å formidle den godt nok fordi vi allerede er i situasjonen.
Mens 01 sitter på informasjonen de har fra melder. Taktisk nivå velger deretter å handle på bakgrunn av sin nivå 1, 2 og 3 situasjonsforståelse, elementene de observerer og erfarer.
Samtidig sitter operasjonsleder med en ”foreldet” situasjonsforståelse. En operasjonsleder på taktisk nivå beskriver at det i så tilfeller kan oppstå et avvik mellom situasjonsforståelsen på de to nivåene. Det oppstår en situasjon hvor Operasjonssentralen ikke henger med vedrørende situasjonsforståelsen, og jeg får vite at noen ganger forstår ikke operasjonslederne patruljenes handlinger, jf. uttalelsen fra en operasjonsleder:
”Og så skrider oppdraget fram. De kommer til stedet (…) Og da sitter vi fremdeles med vår litt aldrende situasjonsforståelse, mens de har en helt fersk og oppdatert en, som kanskje er ganske annerledes enn den vi sitter på, men med mindre den tilfaller oss på et eller annet vis, så sitter vi jo i vår situasjonsforståelse og skjønner ikke helt hvorfor de gjør som de gjør.”
Og det er akkurat her jeg tenker kjernen rundt bevæpningsordre foreligger. Jeg får signaler fra begge nivåene om at det fort oppstår ulik situasjonsforståelse, nivå 1 (”oppfatning av et element i omgivelsene”) og kanskje spesielt nivå 2 (”forståelse av den nåværende situasjon.
Dette kan føre til og det oppstår avvik mellom nivåene i forhold til tanker om hva som må gjøres for å tilpasse sine handlinger etter omstendighetene (situasjonsforståelse nivå 3), for mitt prosjekt: spørsmål om bevæpningsordre eller ikke bevæpningsordre. Ulikhetene kan som nevnt over oppstå, ved at patruljene oppfatter situasjoner på stedet ” her og nå”, og ikke får formidlet den tilbake til 01. Men de kan også oppstå ved at operasjonsledere ikke får formidlet situasjonen og situasjonsforståelsen godt nok ut til patruljene, og at man således får et misforhold. Av eksempler på at Operasjonssentralen og Operasjonssentralen blir misforstått i forhold til situasjonen, trekkes det av flere operasjonsleder fram bruken av nettbrett i patruljebilene. Gjennom nettbrett har patruljene blant annet tilgang til Oslo politidistrikts PO-logg, og kan følge med på oppdrag som loggføres fra Operasjonssentralen. I loggen foreligger
de skriver ikke den følelsen de får – den vurderingen de gjør som politifolk da, når de snakker med melder. Den skriver de ikke ned, men ofte så kan de si den i rommet. Det trekkes også frem utfordringene med at operatører skriver i ”sanntid”, og at det som sies loggføres, selv om oppfatningen av situasjonen endres. Man kan ikke redigere loggen i ettertid, jf. sitatet fra operasjonsleder:
”Så vi har hatt noen PO-logger som det ser ut som det er pågående skyting – altså skyting pågår, mens vi snakker med gjerningspersonen, men så vipper operatøren av seg hodesettet og sier: ”Vet du hva? Dette her er psykiatri. Dette her skjer ikke. Han sitter og finner på dette..”
Men det som står i PO-loggen er ”skyting pågår.”
I disse situasjonene, er det operasjonelt nivå og operasjonsleder som sitter med best forståelse av situasjonen, og patruljenes forslag om bevæpningsordre – basert på deres situasjonsforståelse, vil ikke være korrekt.
Faktorer som kan begrense situasjonsforståelsen er manglende oppmerksomhet og liten arbeidshukommelse (Endsley, 1995). Ved hjelp av minnet vil erfarne mennesker klassifisere informasjon: forstå situasjonen, gjøre valg, tolke og forstå situasjonen på nytt, samt søke mer informasjon (Njå og Rake, 2008). Som nevnt tidligere i drøftingen, innehar operasjonslederne mye kompetanse og de fleste har lang fartstid og erfaring fra operativ tjeneste. Det blir poengtert fra flere informanter på taktisk nivå at lang erfaring ikke nødvendigvis er nok.
Erfaringen må være fersk, og den erfaringen og arbeidshukommelsen er det ofte taktisk nivå som innehar. Flere politibetjenter på taktisk nivå refererer til at de som jobber på Operasjonssentralen kan få en såkalt operativ ”skill-fade”, hvor ferdighetene svinner / reduseres i takt med tiden, jf. uttalelsen: ”De som jobber ute har mer trening, de har mer erfaringsgrunnlag. Selv om du kanskje det har vært operative folk som sitter inne, så er det den ”skill-fade’en”.. den er jo stor!” Jeg fikk videre signaler om at lik situasjonsforståelse mellom nivåene er lettere dersom operasjonsleder har en form for nærhet til ordenstjenesten, enten tid siden arbeid på ordenspatrulje, lang erfaring og fartstid på taktisk nivå, eller et sterkt engasjement og interesse for feltet, jf. uttalelsen: De operasjonslederne som har en viss nærhet til, eller har hatt veldig nærhet til ordenstjenesten og kanskje særlig de som har hatt nærhet til spesialavdelingene, som har god taktisk innsikt da, de har en veldig mye mer sammenfallende situasjonsforståelse. Det blir trukket fram fra taktisk nivå at de som er best til å bevare ”arbeidshukommelsen” er operasjonsledere som deltar på sentralisert trening, hvor
de se hva som rører seg i Oslos gater og holder seg a jour på hva som skjer. De som ikke gjør dette, har større vansker med å få lik situasjonsforståelse som taktisk nivå, jf. sitatet:
”Jeg tenker at noen operatører, operasjonsledere er veldig flinke til å være med ut på taktisk trening – sentralisert trening. Ser mannskapene trene (…) mens andre danner seg et bilde av det som kommer fra visepolitimester og politimester – i en teoretisk, akademisk pakke, for å si det rett ut. Og der blir situasjonsforståelsen ulik.”
Politibetjent, taktisk nivå.
Dersom situasjonsforståelsen er inadekvat, kan det få konsekvenser for beslutningstakeren i form av å velge feil mål, gå glipp av kritiske signaler eller å utføre feil handling (Klein, 1989).
Dette gjelder på begge nivåer, både taktisk og operasjonelt nivå. Informanter på operasjonelt nivå forklarer at patruljer kan overvurdere eller undervurdere en situasjon, mens taktisk nivå forklarer at det også skjer på operasjonelt nivå. Når taktisk nivå er på stedet, er det de som har den nyeste, mest oppdaterte situasjonsforståelsen, og flere informanter på taktisk nivå trekker fram at de opplever at operasjonelt nivå, på bakgrunn av sin situasjonsforståelse av og til nærmest velger tilnærmingsmetoden for dem, og at den er for defensiv i forhold til hva de selv ofte ønsker, jf. sitatet: Jeg har opplevd at (…) Operasjonssentralen (…) innimellom velger nærmest metode for oss som er alt for defensiv i forhold til det vi ønsker, og sånn som vi ønsker å løse det. Og det er jo der jeg mener vi ikke er helt samstemt. Valget av løsning kan bli ansett som feil, og flere informanter poengterer at dette i verste fall kan være farlig for patruljen ute, jf. sitatet:
”I den kretsen vår, er nok det lille geografiske området i Norge der det skjer flest av de type oppdrag (…) der du må bare nærmest ”gutse inn”. Og (…) det er helt åpenbart at her kommer politiet til å sette seg selv i en veldig risiko, hvis ikke valget fra Operasjonssentralen er offensiv for å si det sånn.”
Politibetjent, taktisk nivå.
Som jeg har forsøkt å vise handler situasjonsforståelse om nåtid. Situasjonsforståelsen vil variere mellom nivåene, og avhenge av faktorer som fysisk lokalisering, erfaring med mer.
Hvem som har den beste forståelse av situasjonen, vil også variere i løpet av oppdraget, men alfa omega for oppdragsavvikling på en trygg og effektiv måte er kommunikasjon både
godt tiltak for samarbeidet mellom nivåene er ”divisjonsleders time”, som er nevnt i resultatdelen. Situasjonsforståelse henger i stor grad sammen med oppfattelse av risiko.
Oppfattelse av risiko blir tatt opp i neste avsnitt.
6.4 Hvordan påvirkes antall bevæpninger av oppfattelsen av risiko på de