Hvordan kunne tjenestene fra vhp vært bedre, verneombudets

Verneombudene ble i spørsmål 18 bedt om å svare på følgende: “På hvilken måte kunne tjenestene fra vhp eventuelt vært bedre, slik verneombudet oppfatter de ansatte?”¹³ Mange verneombud har i denne forbindelse nevnte flere områder de ansatte ønsker forbedringer på.

Det er viktig å ha i mente at vi her ber om verneombudets oppfatning av hva de ansatte eventuelt måtte mene om verne- og helsepersonalets tjenester - altså ikke på hvilken måte verneombudet alene mener de kunne vært bedre.

Svarene - og tabellen - sier derfor noe om hvordan verneombudet mener verne- og helsetjenestene på deres bedrift eventuelt kunne vært bedre - tatt de ansattes mening i betraktning.

13 På dette spørsmålet har 155 verneombud gitt sine kommentarer. Dvs en svarprosent på 77 %.

Tabell 10.7 De ansattes mening om hvordan tjenestene fra vhp kunne vært bedre (verneombudets oppfatning)

Tema Hvor ofte nevnt

Antall ganger 1. Generell synlighet, nærvær og

tilgjengelighet

55

2. Spesifikke forsømte områder 34

3. Kurativ virksomhet 22

4. Annet 13

5. Bedre kommunikasjon og samarbeid 9

6. Ansatte er godt fornøyd¹⁴ 9

7. Overflatiske/dårlige tjenester 8

8. Manglende kompetanse/stillinger 7

9. Ønsker vhp som medspiller 5

10. Svak verneombudsordning 5

11. Feil bruk av vhp 3

Hvem er vhp?

Verneombudenes svar viser en følelse av distanse til verne- og helsepersonalet, f eks belyst med den store svarkategorien “Generell synlighet, nærvær og tilgjengelighet”. Heri ligger mange ulike svar, men de demonstrerer alle et ønske om bedre tilgjengelighet og tettere oppfølging. Enkelte vet ikke engang hvem verne- og helsepersonalet er:

Hvilken tjeneste?

Vise seg frem for de ansatte. Hvem er de?

14 At ansatte er godt fornøyd kunne vi også her (som ovenfor) plassert i kategorien “annet”, da det for så vidt er et irrelevant svar. Vi har tross alt spurt om hvordan vhps tjenestetilbud kunne vært bedre. Det er imidlertid interessant at så mange allikevel har valgt å bemerke dette.

Mange vil ha verne- og helsepersonalet mer med ut i bedriftene. Noen nevner at vhp kunne deltatt på enkelte møter, hatt fast besøkstid, de kunne profilert seg bedre, informert mer om seg selv og det arbeidet de gjør. Andre mener bedriftslegen er noe utilgjengelig når de trenger ham/henne osv.

På mange måter ser det derfor ut som om de ansatte oppfatter verne- og helsepersonalet som en noe distansert samarbeidspartner. De ønsker sterkere tilstedeværelse: “Vhp skulle vært mer i nærmiljøet. I vår bedrift (Stjørdal) er helsepersonalet plassert i Oslo”, de vil ha vhp “Meir aktivt inn i bedrifta”.

Forsømte områder

Denne kategorien kan for så vidt sies å være nært beslektet med forrige. Forskjellen ligger imidlertid i at det her er presisert fra verneombudets side hvilke områder en ønsker verne- og helsepersonalet sterkere inn i. Her kan vi ikke konkludere med at noen områder skiller seg sterkere ut enn andre, men varierer naturlig nok fra bedrift til bedrift som: “Belastningsskader”,

“Oftere informasjon om forebyggende tiltak”, “Oppfølging av årsrapport”, “Utføre flere undersøkelser”, “Gå inn i psykososiale forhold” etc.

Det er også naturlig, i og med spørsmålets ordlyd, at forsømte områder blir nevnt. Det er ikke dermed sagt at det arbeidet vhp ellers gjør er dårlig, men at de ansatte ønsker sterkere oppfølging. Om vi sammenlikner denne kategorien med forrige, kan manglende tilstedeværelse og tilgjengelighet eller dårlig kommunikasjon også være viktige forklaringer på at noen områder blir liggende brakk - problemene blir kanskje ikke tydelig nok formidlet videre. Vi kan imidlertid ikke se bort fra at famlende/ manglende bestillingskompetanse eller prioriteringsvilje hos bedriftens ledelse sannsynligvis også må ta noe av skylden for dette.

God gammel helsekontroll

På tredje plass ligger de ansattes ønske om “oftere kjøttkontroll”. De ønsker “full sjekk” og ikke “bare kontroll av utsatte grupper/de som har spesielle arbeidsoppgaver”. Det blir også ytret ønske om lege-/fysikalsk behandling for lidelser som ikke har noe med arbeidet å gjøre.

Enkelte ønsker å bruke vhp ved akutte skader/sykdommer, og “bedriftslege kunne sende pasienter tidligere til sykehus eller spesialist”, nevnes av et verneombud. En alternativ måte å organisere ‘kjøttkontrollen’ på ser vi eksempelvis i forslaget om å gjøre dette til en tilleggstjeneste.

De ansatte savner tydeligvis den kurative delen i verne- og helsepersonalets tjenestetilbud, enkelte ser også ut til å ha sett seg lei av det forebyggende verne og helsearbeidet: “Ansatte ønsker legesjekk, noe som bht ikke prioriterer. Der skal jo alt være forebyggende. Disse samtalene vi er inne til, føles for de fleste lite matnyttige”.

Vi ser her tydelig at ansattes misnøye bunner i ønske om flere generelle helsekontroller, flere kurative tilbud etc og mindre vekt på forebyggende oppgaver. Misnøyen er i dette tilfellet ikke et uttrykk for at vhp gjør en dårlig jobb, sett fra et evalueringsperspektiv. Lover og forskrifter legger som kjent stor vekt på forebyggende oppgaver. På dette området er det ansattes ønsker og lovverk som er litt på kollisjonskurs.

Bedre samarbeid

Enkelte rapporterer også manglende eller dårlig kommunikasjon og samarbeid mellom de ansatte og verne- og helsepersonalet: “De ansatte blir overhørt. Har stort sykefravær som skyldes belastningslidelser og dårlig arbeidsmiljø”, “De kunne samarbeidet mer med det valgte verneapparatet”.

Det er imidlertid ikke alltid verne- og helsepersonalet som får skylden får samarbeidsproblemene. Det kan likeså godt skyldes ledelsen: “Vhp slipper ikke inn på bedriften. Problem: Ledelsens standhaftighet”, “Ledelsen i bedriften ser ikkje fordelene med bht. Ledelsen er aggressive overfor bht”. Vi finner også en tredje variant som involverer alle parter i et eventuelt samarbeidsproblem: “Bedre info og kommunikasjon mellom vhp og ansatte/ledelse vedrørende bedriftens prioriteringer og HMS-arbeid”.

Overfladisk eller dårlig arbeid

I denne kategorien har vi plassert ytringer som går på at de ansatte på en eller annen måte er misfornøyd med de tjenester verne- og helsepersonalet yter: “Tjenestene var bedre for noen år tilbake. Derfor er de misfornøyde”. Enkelte mener også tjenestene blir for overfladiske.

Verne- og helsepersonalet skal “Ikke bare føre statistikker” og at det er “For stor bruk av spørreskjema og tiden som går med til felles gjennomgang”. Vi finner også her alvorligere forhold som går på tillitsbrudd mellom de ansatte (brudd på taushetsplikten) og manglende bistand til å løse jobbrelaterte problemer/plager.

Manglende kompetanse/stillinger

Verneombudets oppfatning er også at de ansatte ønsker bl a mer legetjeneste og fysioterapi.

To verneombud hevder også at nåværende bedriftslegeordning bør økes; de ønsker mer.

Oppfatning av manglende legetilbud henger antagelig sammen med de ansattes ønske om mer kurativ virksomhet, men ikke nødvendigvis. Det kan også være at de mener en bedriftslege har en annen og bedre kompetanse enn andre profesjoner. Andre er mer usikker på nåværende verne- og helsepersonalets kompetanse.

Mer direkte påvirkning på ledelse

Her ønsker de fleste at verne- og helsepersonalet i sterkere grad skal identifisere seg med de ansatte/verneombudet: “Stilt litt hardere krav overfor ledelsen - ville lettet verneombudets slagkraft”. De skal øve mer press på bedriften og være mer aktive på å få gjennomført tiltak - som ledelsen eventuelt ønsker å motsette seg.

Svak verneombudsordning

I stedet for å rette søkelyset mot hvordan verne- og helsepersonalet kan forbedre sitt tjenestetilbud, vender enkelte på problemstillingen: Det er ikke verne- og helsepersonalet som bør forbedre sitt tjenestetilbud - det er verneombudene som har for dårlig kunnskap, er for lite engasjerte, verneombudsordningen er svak osv.

De ansatte forstår ikke bedriftshelsetjenestens tjenester. De mener bht skal ha vanlig legetjeneste,

‘kjøttkontroll’15

Holdningene nevnt ovenfor omfatter ikke mange bedrifter (3), men uttalelsen er interessant.

De ansatte forstår enten ikke sitt eget beste eller de skjønner ikke helt hva det egentlig dreier seg om. Samtidig illustrerer det et forhold hvor verneombudet muligens tar avstand fra de ansatte det er ment å representere. Det blir også hevdet her at de ansatte er for dårlige til å bruke bedriftshelsetjenesten: “De ansatte synes den årlige kjøttkontrollen (dvs helsekontrollen) er for dårlig, men verneombudet mener og tror at de ansatte er for dårlige til å bruke bht.

Verneombudets oppfatning er at bht stiller opp med andre tjenester, hvis de blir forespurt”.

10.6.2 Hvordan tjenestene fra verne- og helsepersonalet vært bedre –