Vi skal her undersøke sammenheng mellom yrkesbakgrunn og tilknytningsform for verne- og helsepersonalet. Spørsmålet er: har de ulike verne- og helsepersonell- ordningene systematisk forskjellig kompetanse, vurdert på grunnlag av stillingskategori?
Tabell 5.5 viser de forskjellige ordningene etter gjennomsnittlig antall ansatte ingeniører og leger, med og uten spesialitet.
Tabell 5.5 Tilknytningsformer for verne- og helsepersonale etter antall årsverk i utvalgte yrkesgrupper. Gjennomsnitt.
Egenordninger (verne- og helsepersonale ansatt i privat og offentlig virksomhet) har flest ingeniører mm og leger med spesialitet – i gjennomsnitt – mens legebaserte ordninger (legen er egen arbeidsgiver og ‘Annet tilknytning’) har lavest antall årsverk.
Selvstendige fellesordninger og private firma (f eks as) har like mange årsverk for ingeniører i gjennomsnitt, men selvstendige firma har noe større andel leger, både med og uten spesialitet.
Gjennomsnittlig antall årsverk for sykepleiere er høyest i egenordningene mens dekningen er lavest i de legebaserte ordningene, se Tabell 5.6. De legebaserte ordningene har også dårligst dekning av fysio- og ergoterapeuter. Egenordningene har også best dekning av disse yrkesgruppene.
Ser vi grad av spesialisert kompetanse under ett, er egenordningene de best utrustede – men avstanden til selvstendig firma og fellesordninger er ikke så stor.
Tabell 5.6 Tilknytningsformer for verne- og helsepersonale etter antall årsverk i utvalgte
Egenordningene har klart flest årsverk i gjennomsnitt for alle stillingskategorier, mens selvstendige firma er de nest største, se Tabell 5.7.
Tabell 5.7 Tilknytningsformer for verne- og helsepersonale etter antall årsverk. Gjennomsnitt.
Variables
Konklusjonen på denne framstillingen av sammenheng mellom stillingskategorier og tilknytningsform viser at egenordningene både er de største og best utrustede, når det gjelder
spesialisert kompetanse (i gjennomsnitt). Gjennomgående er ordningene svært små og ordninger som har mange kunder vil møte store utfordringer i å betjene kundemassen, både kvalitativt og kvantitativt.
Opplysninger om antall arbeidstakere (i utvalgsundersøkelsen) viser at legebaserte ordninger i gjennomsnitt dekker 1 150 arbeidstakere, egenordninger vel 3 000, fellesordninger 2 200 og selvstendige firma 2 7002 arbeidstakere. Egenordningene dekker altså flest arbeidstakere per ordning. Dette henger naturligvis sammen med at det jevnt over er de største bedriftene som har egenordning. Fellesordninger betjener noe færre arbeidstakere i gjennomsnitt per ordning, men de har flere bedriftskunder å forholde seg til. Situasjonen for selvstendige firma likner mye fellesordningene.
Blåser vi opp tallene fra utvalgsundersøkelsen, gitt i alt 774 vhp-ordninger i landet, dekker verne- og helsepersonalet totalt ca 1 800 000 arbeidstakere. Fellesordningene dekker flest arbeidstakere med ca 1 mill., selvstendige firma dekker nær ca 377 000, egenordningene ca 335 000 og de legebaserte ordningene (inkl andre tilknytningsformer) dekker etter denne beregningen ca 90 000 arbeidstakere.
2 Bare 60 prosent av vhp ordningene har besvart spørsmålet om antall arbeidstakere som omfattes av vhp sine tjenester.
6 Prioritering av oppgaver i arbeidsmiljøet
Forskrift om verne- og helsepersonalet (Arbeidstilsynet, best. nr. 518, 1994), kapittel III, sier at arbeidsgiver skal sørge for at verne- og helsepersonalet bistår med en rekke oppgaver, beskrevet i § 6, bokstav a–h og i § 7 om dokumentasjon av planer etc.
Verne- og helsepersonalet skal etter lov og forskrift hjelpe bedriften og de ansatte med å kartlegge, korrigere, forebygge og en rekke andre forhold. Kartlegging, korrigering og forebygging blir meningsløst dersom det ikke finnes en standard, en ‘definisjon’ av hva som er godt arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøloven krever at virksomheten sikrer forsvarlig arbeidsmiljø, dvs angir full standard for arbeidsmiljøet. Denne standarden er dels gitt i absolutte verdier for det fysiske arbeidsmiljøet, men i langt mindre veldefinerte termer, når det f eks gjelder det psykososiale arbeidsmiljøet. Den viktigste oppgaven for bedriftshelsetjenesten blir derfor, med bakgrunn i sin fagkunnskap, å hjelpe bedriftene og de ansatte med å definere målene - vise hva de etter lov og forskrift er pålagt å strekke seg etter.
Arbeidsgiver skal sørge for at verne- og helsepersonalet bistår med en rekke nærmere definerte oppgaver. Verne- og helsepersonalets fordeling av oppgaver vil derved være styrt både av egen kompetanse og ressurser, og bedriftens etterspørsel etter tjenester, evne og vilje til å følge opp forskrifter.
Det er en del av denne undersøkelsen å kartlegge hvilke oppgaver verne- og helsepersonale bistår arbeidsgiver med. Vi fant det lite meningsfullt å ramse opp hvilke oppgaver verne- og helsepersonalet bistår bedriften med, uten å knytte dette til bedriftens prioritering av oppgaver.
Spørsmålet om bistand har vi derfor delt i to. Først har vi kartlagt bedriftens prioriteringer av HMS oppgaver, og i tilknytning til det, spurt om hvilke oppgaver verne- og helsepersonalet bistår med.
Vi skal i dette kapitlet holde oss til første del av spørsmålet: Hvilke HMS–oppgaver prioriterer bedriftens ledelse. I det neste kapittel går vi videre og viser hvilke oppgaver verne- og helsepersonalet bistår bedriften med. På den måten får vi belyst bistand i forhold til prioriteringer.
Det kan være ulikt syn på hvilke oppgaver ledelsen prioriterer. Ledelsen på sin side vil ha interesse av å vise at relevante oppgaver prioriteres høyt, og svarene fra ledelsen vil kanskje tendere mot å være ‘korrekte’ i forhold til situasjonene slik den ideelt sett burde vært etter krav i forskriften.
Verne- og helsepersonalet og verneombud på sin side kan ha andre oppfatninger av ledelsens prioriteringer. Prioriteringer er ikke alltid tydelige og kanskje heller ikke alltid like bevisste og systematiske. Klarhet og felles forståelse omkring HMS–prioriteringer er imidlertid viktig, fordi slike prioriteringer er, eller bør være, retningsgivende for det HMS arbeidet som utføres i bedriften og vil følgelig være styrende for verne- og helsepersonalet sin bistand. I undersøkelsen har vi spurt både ledelse om hvilke oppgaver den prioriterer, og vi har spurt verne- og helsepersonalet og verneombud om hvordan de oppfatter ledelsens prioriteringer.
Evalueringen skal dokumentere verne- og helsepersonalets fordeling av ressurser på de ulike oppgavene. Men verne- og helsepersonalets innsats styres i prinsippet av ledelsens prioriteringer og ønsker. Spørsmålet om verne- og helsepersonalets bistand er i samsvar med lov og forskrift blir derfor også et spørsmål om bedriftens prioriteringer er i samsvar med det samme lovverket. Samarbeid og samhandling mellom partene blir derfor et viktig element ved tolking og forståelse av prioriteringer og bistand. Verne- og helsepersonalets ressursfordeling skal være en avspeiling av bedriftens ‘bestilling’ av tjenester, og dermed bedriftens egne prioriteringer. I undersøkelsen forutsetter vi at bedriften (dvs arbeidsgiver) har hovedansvaret for prioriteringene.
Svaralternativene i spørreskjemaet bygger på forskrift om verne- og helsepersonale, spesielt kapittel III i forskriften om verne- og helsepersonale. Følgende oppgaver nevnes i skjemaet:
Bedriftens prioriteringer Oppgaver
a) vurdering av fysiske, kjemiske og biologiske forhold
b) vurdering eller kartlegging av organisering av arbeidet, sosiale arbeidsforhold, krav, støtte c) planlegging og gjennomføring ved etablering, vedlikehold og endring av arbeidsplasser d) fremme forslag om forebyggende tiltak
e) overvåke og kontrollere arbeidstakernes helse f) bedriftsintern attføring
g) kurativ virksomhet
h) utforming av system for internkontroll
i) informasjon og opplæring om arbeidshelse, ergonomi, helse- og sikkerhetsrisiko j) informasjon om sosiale og psykiske faktorer i arbeidsmiljøet
k) gjennomføre tiltak i arbeidsmiljøet l) evaluere effekt av gjennomførte tiltak.
Respondenten er bedt om å svare på hvordan ulike oppgaver blir prioritert ved å krysse av for
‘Høy’, ‘Middels’ og ‘Lav’ prioritet. Det er også mulighet for å krysse av hvis oppgavene ikke er aktuelle for bedriften.
Verne- og helsepersonalet og verneombud blir spurt om sitt syn på hvordan bedriften prioriterer oppgavene med de samme svaralternativene. På denne måten får alle tre parter gitt sitt syn på bedriftens prioriteringer, som vist i kapittel om metode.
I det følgende skal vi vise svarene fra de enkelte partene og undersøke i hvilken grad svarene er sammenfallende. Partene sitt syn vises ved å telle opp antall enheter som har gitt de aktuelle oppgavene høy prioritet. Sammenligningen mellom partene gjøres ved å sammenligne gjennomsnitsskårene (målt ved parvise sammenligninger og t-test).