Først tar vi utgangspunkt i vold og trusler.
Vold/trusler og seksuell trakassering
Figur 5.3 viser at en klart større andel av de som har vært utsatt for vold/
trusler også utsettes for seksuell trakassering. Blant dem uten vold/trussel-erfaringer er det 16 prosent som utsettes for fysisk seksuell trakassering, blant dem med slik erfaring er andelen 84 prosent. I den tredje kolonnen i figuren er andelene blant de som har vært utsatt for vold/trusler selv og/eller kjenner noen på arbeidsplassen som har vært utsatt, litt lavere, men fortsatt svært mye høyere enn blant de som ikke har noe «erfaring» med vold eller trusler selv, eller kjenner noen i virksomheten som har det.
Figur 5.3 Andel som har vært utsatt for seksuell trakassering, etter om den enkelte har vært utsatt for vold/trusler selv, eller har vært det eller kjenner noen som har vært utsatt for vold/
trusler på sin arbeidsplass. Prosent.
Note. N ikke vært utsatt = 3267, vært utsatt selv= 2692, har vært utsatt selv eller en eller flere i virksomheten= 2703-3615.
66
Fafo-rapport 2019:32
Vi finner det samme mønsteret når vi ser på verbal/ikke-verbal seksuell tra-kassering, men her er andelene som utsettes mye høyere. Blant ansatte uten erfaring med vold/trusler er det 19 prosent som er utsatt for denne typen seksuell trakassering, blant dem med personlige erfaringer er andelen 81 prosent, og, endelig: blant dem med enten personlige erfaringer eller som vet om erfaringer hos kolleger, er andelen 78 prosent. Det er altså en klar opphopningseffekt.
Vold/trusler og netthets
Er det slik at de som utsettes for vold/trusler også i større grad opplever nett-hets?
Figur 5.4 viser at det er klare forskjeller, hvor de som har vært utsatt for vold og trusler eller kjenner noen på sin arbeidsplass som har vært det, i større grad også svarer at de personlig har vært utsatt for netthets. Dette er for det meste arbeidstakere i de største virksomhetene.
Når vi ser på netthets rettet mot arbeidsplassen, finner vi at det er en sam-menheng, hvor de som utsettes for vold eller trusler også i større grad opple-ver netthets mot sin arbeidsplass, men opphopningseffekten er ikke like stor som når det gjelder seksuell trakassering.
Figur 5.4 Andel som har vært utsatt for netthets, etter om den enkelte selv har vært utsatt for vold/trusler selv, eller har vært det eller kjenner noen som har vært utsatt for vold/trusler.
Prosent.
0 25 50 75 100 Prosent
Personlig netthets Netthets mot arbeidsplass
Har vært utsatt for vold eller trusler om vold selv,
eller en eller flere andre nære kolleger i virksomheten har det Har vært utsatt for vold eller trusler om vold
Ikke vært utsatt for vold eller trusler om vold
Note: N mellom 2664 og 3656.
5.4 Seksuell trakassering og andre belastninger
I dette avsnittet skal bytte utgangspunkt, og vi spør nå om hvor mange av de som har vært utsatt for seksuell trakassering også opplever vold/trusler?
Seksuell trakassering og vold/trusler
Dersom man har vært utsatt for seksuell trakassering, er sannsynligheten svært høy for at man også har vært utsatt for vold/trusler rettet mot egen person. Blant de som ikke har vært utsatt for noen form for seksuell trakas-sering er det ca fire av ti som har vært utsatt for vold/trusler mot egen person.
Blant de som har vært utsatt for seksuell trakassering er det drøyt åtte av ti som vært utsatt for vold/trusler mot egen person. Med andre ord: nesten alle som har vært utsatt for seksuell trakassering har også vært utsatt for vold/
trusler mot egen person.
Kolonnene til høyre i figuren viser til vold/trusler rettet mot egen per-son og/eller kollega. Opphopningseffekten er større for de som perper-sonlig har vært utsatt enn dersom det er snakk om en kollega. Figuren viser også (høyre del) at effekten er større når det gjelder fysisk seksuell trakassering. Vi har gått litt nærmere inn i disse tallene.
Fordi det er få som er utsatt for seksuell trakassering, er antallet respon-denter lavt i deler av tabell 5.1. Opphopningseffekten er sterkere hos menn, som tabell 5.1 viser: så å si alle menn som har vært utsatt for seksuell trakas-sering har også vært utsatt for vold. I nederste del av tabellen viser vi noen utvalgte tjenesteområder. Blant ansatte i institusjonsbarnevernet har alle som har vært utsatt for seksuell trakassering også vært utsatt for vold, men også i de andre områdene ligger andelen godt over 80 prosent.
Tabell 5.1 Andel som har vært utsatt for vold og/eller trusler personlig blant respondenter som har vært utsatt for en eller begge former for seksuell trakassering. Prosent. N.
Andel N
Kvinner 81 582
Menn 95* 91
Institusjonsbarnevern 99 78
Tjenester til personer med utviklingshemming 87 208
Psykisk helse 86 252
Rus 86 201
* Totaltallet stemmer ikke når vi skiller på kjønn. Dette skyldes forskjellig N, kjønn var blant de siste spørsmålene, og frafall underveis ga lavere total N.
68
Fafo-rapport 2019:32
Figur 5.5 Andel som har vært for vold/trusler, etter om den enkelte har vært utsatt for seksuell trakassering. Prosent.
Note: N=5251 (ikke utsatt for noen former for seksuell trakassering), 702 (utsatt for en form for seksuell trakassering) og 333 (utsatt for begge former).
Figur 5.6 Andel som har vært utsatt for vold/ trusler, etter om den enkelte har vært utsatt for netthets. Prosent. Ikke vært utsatt for netthets Vært utsatt for personlig netthets
Vært utsatt for netthets rettet mot arbeidsted Vært utsatt for begge former for netthets
Utsatt for vold og
Note: N=4993 (ikke utsatt for noen former for netthets), 1007 (utsatt for en for netthets) og 262 (utsatt for begge former).
Netthets og vold/trusler
I figur 5.6 er vi opptatt av om de som har opplevd netthets også er utsatt for vold/trusler.
Opphopningseffekten er mindre enn når det gjelder seksuell trakassering, men likevel betydelig. I gruppen som ikke har vært utsatt for netthets ser vi at 42 prosent har vært utsatt for vold/trusler personlig, mens dersom man har vært utsatt for netthets rettet mot egen person, er andelen henholdsvis 68 (personlig netthets) og 69 prosent (begge former for netthets).
Sterke opphopningseffekter
Åtte av ti som har vært utsatt for seksuell trakassering har også vært utsatt for vold og/eller trusler. Drøyt seks av ti som har vært utsatt for netthets har også vært utsatt for vold og/eller trusler.
Som vi så i kapittel 4, har totalt 7 prosent vært utsatt for fysisk seksuell trakassering og 16 prosent for verbal/ikke-verbal. 6 prosent har vært utsatt for netthets rettet mot egen person og 20 prosent for netthets mot arbeids-sted.
I de kommende analysene bruker vi det å være utsatt for vold/trusler som bakgrunnsvariabel når vi eksempelvis ser på hvor fornøyd de ansatte er med ledelsens innsats. Begrunnelsen er både metodisk og substansiell. Metodisk fordi andelen som har vært utsatt for seksuell trakassering og netthets er så lav at dersom vi inkluderer dette i et «utsatthetsmål», reduseres antall respondenter, og dermed muligheten for å utføre statistiske analyser. Sub-stansielt vil vi peke på opphopningseffekten, svært mange av dem som er utsatt for seksuell trakassering er også utsatt for vold og/eller trusler. Der-nest, vi er skeptiske til å lage for brede samlemål, fordi det underkommuni-serer at de ansatte står overfor svært ulike utfordringer, og at eksempelvis innsats mot netthets i det kommunale barnevernet krever andre tiltak enn innsats mot seksuell trakassering i bofellesskap.
70
Fafo-rapport 2019:32
Hovedpunkter i kapittel 5
Arbeidsmiljøet og arbeidet generelt
• I likhet med de fleste norske undersøkelser som stiller generelle spørsmål om arbeidsmiljøet, finner også vi at et stort flertall er fornøyd, 94 prosent av lederne og 87 prosent av de ansatte er helt eller nokså enige i påstan-den «Vi har et godt arbeidsmiljø». Responpåstan-dentene gir uttrykk for det vi tolker som en sterk profesjonsetikk: 86 prosent av lederne og 72 prosent av de ansatte er helt enige når det gjelder «jeg har en jobb som betyr mye for andre mennesker».
• 64 prosent av lederne er helt enige i påstanden, mens det samme gjelder 41 prosent av de ansatte. Legger vi til «nokså enig», blir forskjellen ikke stor, henholdsvis 96 prosent er totalt enige blant lederne og 82 blant de ansatte.
• 83 prosent av de ansatte og 91 prosent av lederne er helt eller nokså enige i at deres nærmeste leder setter pris på jobben de gjør. For den enkelte vil det være deres nærmeste lederrelasjon som vil påvirke tilfredsheten med arbeidet.
Sammenheng mellom ulike alvorlige arbeidsmiljøbelastninger
• 84 prosent av de som har vært utsatt for vold eller trusler utsettes også for fysisk seksuell trakassering, og 81 prosent for verbal/ikke-verbal. Blant de som ikke har opplevd vold eller trusler de siste 12 månedene har 16 pro-sent vært utsatt for fysisk seksuell trakassering, og 19 propro-sent for verbal/
ikke-verbal. Det er dermed slik at de som er i risikosonen for å utsettes for vold/trusler, også har klart større sannsynlighet for å utsettes for seksuell trakassering.
• Mange i helse- og sosialtjenestene opplever netthets, som enten er rettet generelt mot arbeidsplassen eller er personlig. De som opplever vold eller trusler, opplever i større grad også netthets enn de som ikke opplever vold eller trusler.
• Det er sterke opphopningseffekter. Åtte av ti som har vært utsatt for sek-suell trakassering har også vært utsatt for vold og/eller trusler. Drøyt seks av ti som har vært utsatt for netthets har også vært utsatt for vold/trusler.
• Opphopningseffekten er sterkest blant menn.
• Opphopningseffekten varierer mellom tjenesteområdene, og særlig når det gjelder netthets.
6 Konsekvenser av et farlig arbeidsmiljø
Mange utsettes for vold og trusler, og mange av de som utsettes for dette opplever i tillegg andre former for trakassering eller ubehagligheter. Noen opplever noen få tilfeller, andre utsettes for vold eller trusler ukentlig. Imid-lertid, det er ikke nødvendigvis slik at mange tilfeller i løpet av et år har
«verre» konsekvenser enn ett tilfelle. Det avhenger av hva som skjer i det enkelte tilfellet. I dette kapitlet ser vi nærmere på konsekvensene av disse hendelsene. Er det slik at de som de siste 12 månedene har vært utsatt for vold eller trusler, opplever sykefravær, mistrivsel eller at det har andre kon-sekvenser?