• No results found

Hva er dynamiske kapabiliteter?

2. TEORETISK RAMMEVERK

2.2. DET DYNAMISK RESSURSBASERTE PERSPEKTIVET

2.2.2. Hva er dynamiske kapabiliteter?

Diskusjonen om dynamiske kapabiliteter kan sies å ha sin bakgrunn i evolusjonær teori om bedrifter (se f.eks. Nelson & Winter, 1982). En grunnleggende forutsetning i evolusjonær teori er at verden er for komplisert for en bedrift til at den fullt ut kan forstås20. l følge evolusjonær teori er det derfor uunngåelig at bedrifter vil opptre forkjellig og for eksempel velge forskjellige strategiske tilpasninger (Nelson, 1991). 1 følge Zahra et al. (2006) kan teorien trekke sitt intellektuelle opphav tilbake til Alchian (1950) og March og Simon (1958) som antok at fordi bedriftsledere tar beslutninger under usikkerhet og er begrenset rasjonelle, så gjør de ting "godt nok" heller enn optimerer ved søking og valg av problemløsninger. Med et slikt resonnement vil en leder ikke ta beslutninger en gang for alle, men ha behov for stadig å kunne justere og endre for eksempel operasjonelle rutiner og kapabiliteter som tidligere har blitt utviklet. Teece et al (1997) bygger på Nelson og Winters (1982) syn på organisasjonen som en samling av uavhengige operasjonelle og administrative rutiner som utvikles på bakgrunn av feedback fra resultatene av det som gjøres i bedriften. Det er med andre ord ikke bare tilstrekkelig med utnyttelse av interne og eksterne bedriftsspesifikke kapabiliteter, men også behov for å utvikle nye. Begrepet dynamiske kapabiliteter et forsøk på bedre å kunne forklare hva som skal til i bedriftene for å oppnå dette.

Gjennom å ta utgangspunkt i bedriftens ressursposisjon ved et gitt tidspunkt for deretter å innføre et veivalgperspektiv (path depency) utover dette, søker Teece et. al (1997) å knytte sammen det ressursbaserte perspektivet med 10-perspektivet. De forskjellige veivalgene tvinger bedriften til å bytte posisjon slik a rett veivalg kan gjøres. Evnen for å få dette til kaller Teece et al. dynamiske kapabiliteter. Her referer det dynamisk seg til (Teece et al., 1997: SIS):

20 Dette i motsetning til neoklassisk økonomisk teori som blant annet forutsetter full informasjon og rasjonelle handlinger.

"kapasiteten til å fornye kompetanser for å oppnå samsvar med bedriftens hurtig sk(ftende eksterne omgivelser; en viss innovativ respons er nødvendig når tiden til markedet og valg av tidspunkt er kritisk; når det er hurtige teknologiske endringer og når forhold ved framtidig konkurransesitua,~jon og marked~lorhold er vanskelig å vurdere". Dette har med andre ord å gjøre med bedriftens evne til hurtige endringer, utvikling og innovasjon. Når omgivelsene er dynamiske og uforutsigbare har bedriften spesielt behov for å revidere slike rutiner (March, 1991). Dette igjen vil danne basisen for bedriftens kunnskapsbase. For å kunne utvikle og forbedre bedriftens operasjonelle rutiner eller kapabiliteter så må altså bedriften utvikle dynamiske kapabiliteter for å kunne få dette til.

Her er det imidlertid mye sammenblanding i foreliggende litteratur. Særlig tre forhold synes å skape uklarhet (Zahra et al., 2006: 921):

(1) Evnen til å løse et problem (en operasjonell/ordinær kapabilitet21)

(2) Nærværet av hurtig skiftende utfordringer/problemer (en omgivelses-karakteri sti kk)

(3) Evnen til å endre måten en bedrift løser sine problemer på (en høyere-ordens dynamisk kapabilitet for endring av kapabiliteter)

Denne sammenblandingen av begreper i forhold til hva dynamiske kapabiliteter er ser vi tydelig i definisjonene som er referert i tabellen nedenfor.

Slik jeg tolker det kan de sies å være tre hovedtyper av definisjoner. Den ene hovedtypene er definisjoner som fokuserer på at det må være til stede en ytre betingelse i form av dynamiske omgivelser for å utvikle slike egenskaper (se f.eks.

Eisenhardt & Martin, 2000; Teece et al., 1997), mens den andre den andre hovedtypen er at dynamiske kapabiliteter er kapabiliteter som gjør bedriften dynamisk (se f.eks. Zahra et al., 2006; Zollo & Winter, 2002). Den tredje varianten

21 Zahra et al. kaller dette "substantive capabilities" som kan bety en selvstendig eller uavhengig kapabilitet. Det vanligste er imidlertid å benytte operasjonelle eller ordinære kapabiliteter (Winter, 20m). Dette siste er også det som vil bli benyttet her.

av definisjoner knytter dynamiske kapabiliteter til resultater av denne aktiviteten (se f.eks. Dosi, Nelson & Winter, 2000; Griffith & Harvey, 2001). Definisjonene av dynamiske kapabiliteter er vist i tabell 2-2.

Tabell 2-1 Definisjoner av dynamiske kapabiliteter22

Rereranse Definisjon

Teece og Pisano (1994: The subset or the competences/capabilities which allow the firm to create 541) ncw products and proccsses and respond to changing market

eircumstances

Collis (1994: 145,146) ( ... ) organizational capabilities as thc socially complcx routincs that determine the cfficicncy with which firms physically transform inputs into outputs I organizational capabilities are embedded in firm routines" (s:

145). The author dennes capabilities at dirrerentlevels: second and higher-level capabilities are "dynamic" capabilities. "This captures in a single definition both capabilities as a direct improvement or effiency ( ... ) and as the ability to conceive of new ways to ereate value (s: 146) Teeee et al. (1997: 516) The firm' s ability to integrate, bui Id, and reeonfigure internal and external

eompetenees to address rapidly changing environments.

Adler, Goldonas og ( ... ) organizations can develop metaroutines both ror changing among Levine (1999: 45) established routines and ror inventing new routines. Metaroutines shifts

the trade-orr by transrorming non-routine into more routine tasks; but organizations can also become more ambidextrous by developing their innovativeness in nonroutine tasks without impairing their efficiency in routine tasks.

Eisenhardt og Martin The firm' s processes that use resources - specifieally the processes to (2000: 1 107) integrate, reconfigure, gain and release resources - to match or even create

market change. Dynamic capabilities thus are the organizational and strategic routines by which firms achieve new resources configurations as market emerge, collide, split, evolve and die.

Dosi, Nelson og Winter "A successfullarge corporation derives competitive strength from its (2000: 6) excellence in a small number of eapabilities elusters where it can sustain a

leadership position over time. This comes very elose to the concept of 'dynamic capabilities' advanced by Teece et al. (1997)".

Grirrith og Harvey A global dynamic capability is the creation or di fficult-to-i mi tate (2001: 598) combinations or resources, including errective coordination or

inter-organizational relationships, on a global basis that can provide a firm a eompetitive advantage.

Rindova og Taylor ( ... ) dynamie capabilities can be understood as change processes (2002: 6) unfolding at two lcvels: a micro-evolution through 'upgrading the

management capabilities of the firm' and a macro-evolution associated with developing new competencies in order to respond to changing customer demands (reconfiguring market competencies).

Zahra og George Dynamic capabilities are essentially change-oriented capabilities that help (2002a) firms redeploy and reconfigure their resource base to meet evolving

customer demands and competitor strategi es.

Zollo og Winter (2002: A dynamic capability is a learned and stable pattern of collective activity 340) through which the organization systematically generates and modifies its

operating routines in pursuit of improved effectiveness.

22 Definisjonene er vist på originalspråket for å sikre presisjon og sammenlignbarhet.

Referanse Definisjon

Winter (2003: 991) ( ... ) those that operate to extend, modify or create ordinary capabilities.

Hoopes, Madsen og ( ... ) is loeated in those activities where key innovations improve the value Walker (2003: 893) or cost of a firm' s product or scrvice. Lacking this capability, a firm

cannot overcome the onslaught of subsequent start-up innovations and thereby cannot devclop a V-C profile consistently superior to rivais' proJiles.

Helfat og Peteraf (2003: Dynamic capabilities ( ... ) build, integrate, or reconfigure operational 999) capabilities. ( ... ), but indirectly contribute to the output of the firm

through an impact on operational capabilities".

Zahra et al (2006: 924) We view dynamic capabilities as the abilities to reconfigure a firm's resources and routines in the manner envisioned and deemed appropriate by the firm' principal decision-maker(s)

Noen forskere ønsker ikke å skille mellom kapabiliteter og dynamiske kapabiliteter. De mener at det heller er slik at alle bedriftens kapabiliteter og rutiner kan ha potensial for å bidra til endring (Hel fat & Peteraf, 2003), og på den måten at det "dynamiske" kan være en del av eller innebygget i organisatoriske rutiner. De mener med andre ord at dynamiske kapabiliteter ikke direkte påvirker bedriftens

"output", men indirekte gjør dette gjennom innvirkningen på operasjonelle kapabiliteter. I det livssyklusperspektiv som benyttes av Helfat og Peteraf er det antakelig naturlig å ikke skille på dette. Det dynamiske i kapabilitetene er jo ikke ment å være noen permanent tilstand. Både Teece et al. og Eisenhardt og Martin erkjenner dette ved å påpeke at dynamiske kapabiliteter i første rekke handler om å få til stadige endringer noe som betyr at når dette er oppnådd så blir det en del av bedriftens samlede ressurssamling. Som sådan er det dynamiske elementet innebygd, eventuelt at dette forsvinner når "jobben" er gjort. Selvom det utvilsomt er slik at noen kapabiliteter er mer dynamiske enn andre så blir problemet med en slik tilnærming at de dynamiske kapabilitetene ikke kan studeres særskilt. De må da studeres gjennom å vurdere hvilke ressurser som bidrar mest til endring og tilpasning av bedriften. På den måten mister en etter min mening muligheten til å undersøke hva dette kan være; hvordan disse kan utvikles, og hva det er som kan bidra til å bygge dette opp, noe som er sentralt her.

Andre forskere (Winter, 2003; Zahra et al., 2006; Zollo & Winter, 2002) skiller mellom ordinære kapabiliteter og dynamiske kapabiliteter ved å si at de

ordinære kapabilitetene er bedriftens evne til å løse problemer/oppgaver eller oppnå et resultat, mens dynamiske kapabiliteter er sett på som evnen til å endre og rekonfigurere ordinære kapabiliteter. Dette er en betraktningsmåte jeg er helt enig i. En slik oppfatning løser den første uklarheten over (1) hvor det er problematisk å skille mellom ordinære og dynamiske kapabiliteter. For eksempel vil evnen til å drive produktutvikling (en ordinær kapabilitet) ikke være det samme som evnen til å endre disse produktutviklingskapabilitetene (en dynamisk kapabilitet).

I punkt (2) foran oppstår det problemer dersom det er et krav om spesielle omgivelser. Kan ikke bedriften ha dynamiske kapabiliteter uten dette kravet? Zollo og Winter (2002) kritiserer dette kravet til "rapidly changing environment~/', som blant annet Teece et al. (1997) benytter, som forutsetning for at det skal være dynamiske kapabiliteter. Bedrifter kan åpenbart både integrerer, bygger og rekombinerer sin kompetanse selvom omgivelsene endres i en lavere takt. Jeg vil også tilføye at det kan oppstå endringer i bedriften selv som ikke nødvendigvis skyldes omgivelsene. For eksempel kan det tenkes at utskifting av nøkkelpersonell gir behov for å endre rutiner og være dynamisk. Å stille krav til omgivelsenes dynamikk synes derfor lite hensiktsmessig som forutsetning for at det skal finnes dynamiske kapabiliteter.

Et annet problem som påpekes er definisjonene med krav til effektivitet eller målbare resultater knyttet til dynamiske kapabiliteter (Collis, 1994; Griffith &

Harvey, 2001). Et slikt krav mener Zahra et al. (2006) fører til at om dette ikke oppnås, så har altså ikke bedriften dynamiske kapabiliteter? Eller omvendt, har de det bare når de oppnår gode resultater? Dette virker ulogisk, men flere av definisjonene har en slik tilnærming til dynamiske kapabiliteter. På den andre side kan det selvfølgelig være slik at dynamiske kapabiliteter blir mest verdifulle når det er raske endringer i omgivelsene. Dette forhindrer imidlertid ikke at en også kan ha dette i andre situasjoner som argumentert for over. Hvor verdifulle de er for bedriften kan imidlertid variere. Helfat og Petraf (2003) peker for eksempel på at verdien av dynamiske kapabiliteter er indirekte, i den forstand at det er resultatene som blir skapt gjennom de operasjonelle kapabilitetene som har betydning.

55

Entreprenørens eller lederens rolle vil være sentral med hensyn til å få til endringer i bedriften. Zahra et al. (2006) tar det med i sin definisjon av dynamiske kapabiliteter. Dette vil jeg hevde er vesentlig. Det er også noe som tydeliggjør ledelsens ansvar og rolle i denne sammenhengen. Et annet poeng som trekkes inn i er læring. I Zollo og Winters (2002) definisjon belyses det at dynamiske kapabiliteter er strukturerte og vedvarende i betydningen lært, stabile og strukturerte, og sånn sett ikke bare noen mer eller mindre usammenhengende og tilfeldige måter å tilpasse bedriften til omgivelsene på. De dynamiske kapabilitetene kan med andre ord læres og utvikles i seg sjøl. Her vil jeg bygge på Zahra et al. (2006), Winter (2003), Zollo og Winter (2002) og Teece et al. (1997) sine definisjoner og definere dynamiske kapabiliteter som:

"Dynamiske kapabiliteter er lærte ferdigheter som setter bedriften i stand til å anskaffe, integrere, fornye og omforme interne og eksterne bedriftsressurser og ordinære kapabiliteter på en måte forutsatt og ansett formålstjenelig av bedriftens hovedbeslutningstaker( e)" 23

I tillegg til det som er nevnt foran ivaretar denne definisjonen også at bedriftens ressurser i vid forstand kan finnes utenfor organisasjonen (Eisenhardt &

Martin, 2000; Teece et al., 1997), og at dette kan bidra til å utvikle de ordinære kapabilitetene og eksisterende ressurser. Definisjonen muliggjør også at dynamiske kapabiliteter er noe som kan læres, og læring eller læringsmekanismer er noe som er antatt å ha betydning for utvikling av dynamiske kapabiliteter (Eisenhardt &

Martin, 2000; Teece et al., 1997; Zollo & Winter, 2002).

I det videre (kap. 2.2.3) presenteres noe av litteraturen om dynamiske kapabiliteter for å se hva disse kan bestå av og hvordan de er benyttet. Hensikten

23 For sammenligningens skyld er denne også oversatt til engelsk som følger: "Dynamic capahilities are acquired ahilities which enahle the jlrm to ohtain, integrate, huild/develop and reconfigure internal and external resources ofthefirm and ordinary capahilities in the mann er, assumed and regarded as appropriate hy the principal decision maker(s) in the firm."

med gjennomgangen er å legge et grunnlag for å finne fram til hovedtyper av dynamiske kapabiliteter som drøftes i kapittel 2.2.4.