4 Det sosiale aspekt ved eiendomsmarkedet 1686–1802
4.4 Huseierkartlegging og eie- og leieforholdene i rode 3, 14, 19
Eliassen påpeker bakgrunnen for at innbyggerne i en førmoderne norsk by gjerne vil eie husene sine. Han understreker sikkerheten som et viktig moment. Huseie gir en helt annen grad av sikkerhet enn husleie. Et hus er en kapital, samt et middel til å oppnå økonomiske goder. Man kan låne penger på huset, ha leieboere, eventuelt bruke det for å sikre sin alderdom. I tillegg følger det visse sosiale, økonomiske og politiske rettigheter med. Uten huseiet er det for eksempel i mange byer ikke mulig å oppnå borgerrettigheter.389 Det er på denne bakgrunn huseiet må sees i Bergen
388 Hovedgrunnen til forskjellene mellom Fossens tall og denne undersøkelsens, er at her kun regnes med hovedpersoner i egen husholdning, disse utgjør 267 personer. Hadde her vært regnet med yrkesfordelingen som folketellingen av 1801 bruker, ville en kunnet regne med over 670 personer (se også tabell 4.2). Hvis man også hadde regnet med alle dem som står oppført som tjenestefolk og medlem av en husstand, slik Fossen må ha gjort, ville undersøkelsen omfattet over 1500 personer, og den sosiale sammensetningen ville vært en helt annen.
389 Eliassen, 1999, s. 259-260.
også. Antall huseiere, fordelingen av huseiere og husleiere, samt huseieforholdene etter sosiale kategorier vil bli undersøkt her. Høy andel husleiere er her en indikator for å kunne påvise moderne trekk i eie- og leieforholdene i de utvalgte rodene.
4.4.1 Huseiere i rode 3, 14 og 19 i folketellingen 1801
Utgangspunktet for å påvise eierskapet til rodenummerne i de tre rodene er å koble folketellingen 1801 og bygningsavgiften 1802. Er en person oppført som eier til rodenummerets bygninger i bygningsavgiften 1802, og i tillegg oppført som eneste hovedperson knyttet til rodenummeret i folketellingen 1801 gir dette en god indikasjon på at han også er dets eier. Ved å gjøre denne koblingen mellom de to kildene på alle rodenummerne innen rode 3, 14 og 19 fremkommer et antall som indikerer rodenummereiere i rodene. Tabellen 4.3 viser rodenummer med hovedpersoner knyttet til det enkelte rodenummer i folketellingen 1801, og andelen hovedpersoner i folketellingen 1801 som gjenfinnes i bygningsavgiften 1802.
Tabell 4. 3 Verifisering av huseiere ved hjelp av folketelling 1801 og bygningsavgift 1802
Rode Undersøkelsesobjekt Antatte eiere
Folketellingen 1801 Bygningsavgiften 1802 Samme Ulik
3 63 66 52 14
14 38 37 34 3
19 65 65 58 7
Total 166 168 144 24
Kilde: Folketellingen 1801/Bygningsavgiften 1802 (BBA)
Tabell 4.3 viser at det i stor grad er sammenfall med hensyn til hovedperson i folketellingen i 1801, og hvem som står oppført som eier i bygningsavgiften 1802. Seks rodenummer kan ut fra undersøkelsen av folketellingen 1801 og bygningsavgiften 1802 tas bort, da det er mulig å påvise at dette er snakk om næringsbygg, eller nye rodenummer med bebyggelse. 390 7% av det totale antall rodenummer innen de tre rodene blir stående igjen med forskjellig eier eller hovedperson i de to opptellingene. Forskjellig navn på eier i 1802 og hovedperson i 1801 kan skyldes flere faktorer. Det kan være utleie av et helt hus til en person, men mer sannsynlig er det at det dreier seg om et skifte av huseier.391 Folketellingen blir i all hovedsak foretatt i 1801, mens nedskrivingen av bygningsavgiften hovedsaklig foregikk i perioden 1803-1804 for de fleste byer, men helt frem til 1807 for Bergen.392 Sammenholder man dette antall rodenummer med ulik eier og Eliassens eierskiftetall på ca. 12%, er det rimelig å anta at det antallet hovedpersoner som er ulike for
390 En sammenligning mellom folketellingen 1801 og bygningsavgiften 1802 viser at 6 rodenummer som er oppført som ubebodde i folketellingen 1801 er oppført med bygninger i bygningsavgiften 1802. Resten er ødegrunner, eller tillagt annet rodenummer. En finner 2 hus som sannsynligvis er nye bolighus: rode 3- 46, rode 19 - 12. Man finner fire rodenummer med annen bebyggelse: rode 3 – 36: stall, 14 – 24: næringsbygg:pakkboder, verksted m.m., rode 19 – 6:
pakkhus, m.m., rode 19 – 67: vognhus (Bygningsavgiften 1802, rode 3, 14 og 19) (RA)
391 Eliassen 1999, s. s. 262.
392 Bygningsavgiften 1802, register- katalog (BBA)., Eliassen 1999, s. 251.
folketellingen 1801 og bygningsavgiften 1802 er nye eiere, og ikke personer som leier hele hus.393 Basert på denne slutningen kan en kan regne antall ”husfedre” som lik antall huseiere i de tre rodene i folketellingen 1801.394 Et eksempel på koblingen mellom folketellingen 1801, og bygningsavgift 1802, får en ved å se på en sammenligning av disse i rodenummer 3–39. I folketellingen 1801 står ”Tømmermand” Johannes Torstensen oppført som ”Husfader”. I bygningsavgiften 1802 står han også oppført som rodenummereier med en husverdi knyttet til rodenummeret på 200 rd. Man kan altså med stor grad av sannsynlighet regne med at han er eier av huset. I tillegg til ham, er det i rodenummeret to andre hovedpersoner: matros Henrich Erichsen, og matros Gregorius Gregoriussen. Disse er oppført som ”Husbonde Leyer” Alle tre er i denne fremstillingen oppført som hovedpersoner, og har egne familier, men Johannes Torstensen oppføres i kategorien ”Huseier”, de to andre kommer i kategorien ”Husleiere”. 395
4.4.2 Huseiere og husleiere i rode 3, 14 og 19 i folketellingen 1801
Innledningsvis påpekes sammenhengen mellom lav huseier-, og høy husleierprosent, og hvordan en høy husleieandel er en indikator på et moderne eiendomsmarked. Dette er utgangspunktet for figur 4.2.
Figur 4.2 Prosentvis fordeling av husleie og huseie innen den enkelte rode
0
Kilde: Folketellingen 1801/(Grunnlagsmateriale: Tillegg C. Tabell C.2.2)
Figur 4.2 viser at det totale antall hovedpersoner som leier varierer mellom ca. 30 og 45% innen de tre rodene. Rode 14 har største antall huseiere i forhold til antall hovedpersoner i roden, og det er færrest personer som leier i denne roden. Videre er det en relativt stor andel av hovedpersonene som eier sin egen bolig også innen rode 3 og 19, mens det er flest husleiere innen rode 19.
Hovedpersoner med egen bolig dominerer innen alle rodene. Mest i rode 14, i mindre grad i rode
393 Eliassen 1999, s. 252. Eliassen bruker Risør som et eksempel på småby hvor årlig eierskifte er ca. 12%.
394 På tross av disse vurderingene, må en regne med at her er personer som leier hele rodenummer, eller hus, men dette er svært vanskelig å påvise. I boligannonser – spesielt i 1770-årene - ser man eksempler på at hus legges ut for salg, men at hvis det ikke er kjøper kan man leie huset. Om det her dreier seg om å leie hele huset, eller bare deler, er usikkert. (BACE 1778: no 9, [s. 2.].
395 Bygningsavgiften 1802, [b. 83.] s. 57 (RA), Folketellingen 1801, (http://digitalarkivet.uib.no/cgi- win/webcens.exe?slag= visbase&sidénr =7&filnamn=f11301&gardpostnr =234&personpostnr=
1694&merk=1694#ovre, lest, 10/4-07).
3, mens det i rode 19 er høyest andel husleiere av de tre rodene. Det er en liten forskjell i antall mellom bebygde rodenummer og folketellingens hovedpersoner i tabell 4.3 og figur 4.2. Dette skyldes flere eiere til et rodenummer eller at huseier eier flere rodenummer. 396
Analysen gir fordelingen av eiere og leiere mellom rodene, men sier lite om de sosiale forholdene og huseiendomsforholdene innen den enkelte rode. Dette undersøkes med utgangspunkt i figur 4.3 som viser prosentvis fordeling av huseiere og husleiere, fordelt på den enkelte rode og etter sosiale kategorier.
Figur 4.3 Prosentvis fordeling av huseiere og husleiere etter sosiale kategorier i rode 3, 14 og 19
0
% fordeling - eie/leie i rodene
Eie Leie Eie Leie Eie Leie
Kilde: Folketellingen 1801/(Grunnlagsmateriale: Tillegg C. Tabell C.2.3)
Figur 4.3 viser at det innen den enkelte rode er en klar sammenheng mellom sosial kategori, og huseie. Figuren viser en sammenheng mellom høy sosial kategori og huseie. Jo høyere sosial kategori jo større er sannsynligheten for at vedkommende er huseier. Videre synker sannsynligheten for at en er huseier omvendt proporsjonalt med at man beveger seg nedover i de sosiale kategoriene. Her er også betydelige skiller mellom de enkelte rodene. Huseiere i de to øverste sosiale kategorier dominerer i antall i rode 14. Rode 3 har flest huseiere i ”Midtre” kategori og flest husleiere i ”Nedre” kategori. I rode 19 er husleiere i ”Nedre” kategori den største gruppen, mens ”Midtre” og ”Nedre” kategori har størst andel huseiere.
Undersøkelsen av eiendomsforholdene i rode 3, 14 og 19 gir en oversikt over antall huseiere inne de tre roder. Andelen husleiere ligger mellom ca. 30 og 45 % i de tre rodene. Videre viser figur 4.3 en klar sammenheng mellom sosial status og eierskap til hus. Høy sosial kategori tilsier stor sannsynlighet for huseie, lav sosial kategori tilsier lav andel huseie og høyt antall
396 I rodenummer 3-19 er for eksempel tilsynelatende både Berent Scollay og Friderich Dedichen eiere (http://digitalarkivet.uib.no/cgi-win/webcens.exe?slag=visbase&sidénr=10&filnamn=f11301&gardpostnr
=216&merk=216#ovre, lest 20/4-07). Samme Berent Scollay er også eier av eiendommen ifølge bygningsavgiften 1802, men nå sammen med den senere så berømte Hans Nielsen Hauge (Bygningsavgiften 1802, [b. 80], s. 52. (RA). I rode 19 er for eksempel. Friederick Bøschen eier av både rodenr. 33 og 34 i folketellingen 1801, og bygningsavgiften 1802 (Bygningsavgiften, [b.83], s. 12 (RA))
husleiere. Den høye andel hovedpersoner som leier hus samsvarer med en av indikatorene på et moderne eiendomsmarked. Dette indikerer at huseiendomsforholdene i de tre rodene har et marked med moderne kapitalistiske trekk. I neste del av kapittelet er det husleieforholdene som er gjenstand for undersøkelse.