Flere av foreldrene knytter sin begrunnelse til det å ikke prøve ut alkohol før 18 år, til hvordan ungdommen reagerer på rusen. De er usikre på hvordan ungdommen ville håndtert situasjonene de kan komme opp i mens de er beruset. Utprøvingen av alkohol foregår på arenaer der foreldrene selv ikke er til stede. Deres mulighet til å
86
trygge utprøvingen kan være å bidra til at ungdommen selv har kontroll. Flere av foreldrene forteller hvordan de forsøker å redusere negative konsekvenser knyttet til ungdommens utprøving av alkohol. De vil gjøre ungdommen bevisste på risikoene som knytter seg til bruken av alkohol og hvordan de kan unngå negative konsekvenser av det å bli beruset. Sitatet under kan være et eksempel på dette:
«Vi har snakket mye om det, da. Hvordan du skal, og da må du passe på at du er, altså at du vet hvordan du kommer deg hjem, du vet hvordan du tar kontakt, at du alltid har kontroll på tingene dine, dvs mobil, nøkler, og du skal alltid være så pass oppegående at. Så vi har jo, snakker jo mye om det, da, at de må, du går aldri ifra flasken din eller at du ja, og at de må følge med».
Sitatet illustrerer min forståelse av at foreldrene er opptatt av risikoene knyttet til det å bli beruset. Dette formidler de til sine barn. Noen av foreldrene gir råd om hvordan ungdommen kan unngå å bli beruset. To sitater kan illustrere dette:
«(…) men hvis de noen gang skulle prøve, så håper jeg at de prøver heller det mildeste.
Begynn på øl sier jeg. Aldri på den spriten».
«Vi har heller snakket om hva kroppen din tåler, for det var det hun opplevde. Alle de tre hadde drukket like mye. Hun hadde ikke spist hele dagen. Hun er veldig lang. Veldig tynn. Mens de andre to er mye mer kraftigere. Så klart, den kroppen, og de har sikkert spist, den kroppen tar opp helt andre ting enn hva din kropp tåler, uansett. Altså, det går mer på, ja, hva er grensen for deg, før din kropp begynner å reagere. For det kan være så forskjellig. Og de gjør seg litt erfaringer. Vi snakker mye om hva du ikke skal blande».
Disse utsagnene viser hvordan foreldrene gir konkrete råd knyttet til bruk av alkohol.
Ved å informere om hvordan alkohol virker, vil de bidra til at ungdommen er mer forberedt på den rusen alkoholen gir og hvordan de kan prøve å kontrollere
beruselsen. Foreldrene har satt en grense for alkoholbruk, men gir også informasjon om risiko knyttet til å prøve alkohol. En av foreldene mener derimot at dette vil være å
87
gi ungdommene en bruksanvisning. Jeg får inntrykk av at for henne vil det si å gi et inkonsistent budskap. Hun kan ikke sette grense for alkohol og samtidig gi råd om hvordan alkoholen skal drikkes. Dette utsagnet kan vise dette:
«Det med og å så si at du skal ikke drikke så mye eller sånn og sånn. Skal jo ikke gi de en bruksanvisning på en måte heller, altså, skal de. Gir jeg de en bruksanvisning så er det, sånn, du får ikke lov til dette, men».
Gjennom dette utsagnet forstår jeg at denne forelderen mener at en slik rådgivning fører til at foreldre blir utydelige på de grensene de setter for ungdommens bruk av alkohol.
Som jeg har beskrevet på side 82, får jeg en forståelse av at foreldrene er opptatt av hva som kan skje når ungdommen er beruset. De har forestillinger om at det er risikoer knyttet til at ungdommer er beruset. Moren jeg siterte over, er opptatt av å gjøre datteren bevisst på disse risikoene. Hun sier:
«Jeg har mere snakket om konsekvenser egentlig. Hva som skjer hvis (…) Du kjøper et glass vin og så må du liksom ta to shot og så får en gratis med og så, sant, så plutselig finner en ikke veien hjem og så blir det, ja. Våkner en opp en plass og så er en gravid og så har du vært med på ting du helst ikke vil så plutselig så ligger du på nettet med noen nakenbilder, for eksempel på facebook, som noen legger ut, eller ting som du ikke har kontroll på som skjer, altså, så det er mange idioter der ute som du ikke kan stole på, som absolutt ikke vil deg godt».
Sitatet viser hvordan moren forteller datteren om hvilke farer som knyttes til det å drikke alkohol. Hun konkretiserer ved å gi eksempler på det hun mener kan skje når man er beruset.
Ut fra min analyse forstår jeg at foreldre forbinder det å være beruset med tap av kontroll. Sitater fra to av de andre foreldrene er eksempler på hvordan foreldrene forsøker å bevisstgjøre ungdommene på risikoer knyttet til det å miste kontroll:
88
«(…) altså å begynne med alkohol, det er vanskelig, det er vanskelig å vite hvordan du skal oppføre deg, det er vanskelig å vite og kjenne virkning, altså, hvordan takler du det å miste på en måte kontrollen over kroppen».
«Nei, da sa jeg jo noe om dere har ikke, dere har ikke kontroll. Dere er ikke vant med dette og sprit er det er ikke akseptabelt med alkohol i det hele tatt men det å tylle i seg noe dere egentlig ikke vet hva er, det er farlig, altså. Så dum har dere ikke lov å være.
Så jeg gikk dit altså. Jeg gjorde det. Altså, du mister kontrollen. Voldtekter, altså. Ja jeg dro hele. Og jeg, jeg har malt fanden på veggen og. Jaja. Fortalt om fiktive ungdommer som jeg kjenner og ikke kjenner».
Jeg får inntrykk av at foreldrene har en opplevelse av at tapet av kontroll kan føre til at ungdommen kommer i situasjoner som får negative konsekvenser. Noen av dem velger å fortelle om alvorlige konsekvenser av beruselse. Den ene moren kaller selv dette «å male fanden på veggen». Hun er klar over at hun forteller om de verste tenkelige konsekvensene. Hun gir inntrykk av at hun ved å fortelle disse historiene, vil skremme datteren fra å bli så beruset at hun miste kontrollen. Jeg oppfatter at moren prøver å gi historiene troverdighet ved å si at det er ungdom hun kjenner som har opplevd det.
Det kan tenkes at mor tror at datteren dermed blir mer påvirket av det hun forteller.
Som jeg har vist innledningsvis på s. 16, viser undersøkelser at ungdom er ekstra sårbare for skadevirkninger av alkohol. Foreldrene er ikke selv til stede og kan beskytte ungdommen mot negative opplevelser knyttet til den akutte rusen. Jeg har tidligere beskrevet hvordan to av foreldrene har formidlet til sine barn at de er tilgjengelige for dem om de ikke mester denne utprøvingen (s.70 og s.75). Dette vil kunne bidra til å redusere risikoen for uønskede hendelser. De to foreldrene som håndhever strenge regler mot bruk av alkohol, ønsker på sin side å unngå risiko for uønskede hendelser ved ikke å tillate utprøving.
89
Siden utprøvingen skjer i jevnaldermiljøet der foreldrene ikke er til stede, vil foreldre at vennene skal fungere som en trygghet for hverandre. De to neste sitatene illustrerer dette:
«De går aldri fra hverandre. Tror det er det viktigste (…) og aldri gå alene».
«Ja, og vær alltid forsiktig, altså, ha alltid med dere venninner. Pass på hverandre. Det er også selvfølgelig samtaler som jeg har hatt med henne (…) og det snakker de om.
Over kjøkkenbordet, åpent altså. At det var noen som fikk i seg for mye der. Så de vet at de må passe på hverandre».
Foreldrene forsøker å ramme inn ungdommen indirekte ved å få vennene til å fungere som en støtte for hverandre.
Oppsummering:
Når ungdom prøver ut alkohol, skjer det som regel sammen med jevnaldrende og uten at foreldre er til stede. Dette gir foreldrene en begrenset mulighet til å ha kontroll over situasjonen. Foreldre knytter risiko til det at ungdom blir beruset og mister kontrollen.
Dette tematiserer de overfor sine barn. De benytter ulike strategier for å redusere risikoen for at ungdommen får negative erfaringer knyttet til det å prøve ut alkohol.