Felles normer for foreldrenettverk

En av foreldrene forteller hvordan hun samarbeidet med de andre foreldre om ikke bare å vite hvor ungdommen er, men også føre tilsyn med dem.

«Har du andre foreldre på lag, så kan du faktisk ringe og si: du, jeg vet sånn og sånn, kan du kjøre ut, eller kan du gå inn til meg, for jeg må ut og kjøre eller, sant, hvis det skulle være noe, at du har, har noen du kan lene deg på. Det tror jeg er viktig».

Denne moren gir i dette utsagnet konkrete beskrivelser av hvordan foreldrenettverket fungerer. Foreldre deler informasjon og deler på ansvaret med å følge opp med tilsyn og kontroll. Jeg får inntrykk av at de foreldrene denne moren forteller om, deler syn på regler for barna og hvordan de skal ha tilsyn og kontroll. Dermed kan de bli enige om hvordan de skal følge opp når de trenger å få oversikt.

En av de andre foreldrene forteller at hun gir informasjon om sine regler for datteren når hun er i kontakt med andre foreldre. Jeg får inntrykk av at denne forelderen på denne måten ønsker å gjennomføre grensesettingen også gjennom andre. Moren forteller om hvordan hun rammer inn datteren når hun ikke er til stede selv. Når hun informerer andre foreldre om sine grenser, kan det se ut som hun forventer at

92

foreldrene bidrar til at grensene blir overholdt. Følgende sitat kan være illustrasjon på dette:

«Jeg er jo veldig direkte og sier jo ting rett ut til de foreldrene som jeg for så vidt kjenner også gjennom at de er foreldrene på en måte. Og hva jeg tenker og mener og syns og hva. De vet veldig godt, jeg sier det når jeg ringer til foreldre som jeg ikke kjenner, sier jeg –jeg syns bare at og dere skal bare vite at sånn og jeg vil vite om og slik».

Jeg får gjennom utsagnet inntrykk av at denne moren har forventinger om at de som foreldre står sammen om regler og gjennomføring av disse. Hun ser på

foreldrenettverket som en sosial kontroll. Moren forteller at hun har tatt kontakt med andre foreldre når hun har fått vite at det har vært utprøving av alkohol. Hun forteller:

«Og det, det som skjer er at jeg sier jeg vil vite hvem, hvem nøyaktig var der. Så sier hun navnene. Tør ikke noe annet, ikke sant. Jeg kommer til å ringe foreldrene til de. Og ringer da, foreldrene til denne bestevenninna som er på hyttetur (…) Og så sier jeg, jeg har tatt min datter i å drikke alkohol. Jeg har hørt din datter snakke på telefonen, hun er full».

Utsagnet gir meg en forståelse av at det å ha kontakt med andre foreldre handler om mer enn å utveksle informasjon slik at foreldrene får oversikt over hvor ungdommene var. Moren opplever det som skuffende at de andre foreldrene ikke tar kontakt med henne om hendelser i vennemiljøet til datteren. Hun opplever at informasjonen og kontakten bare går fra henne til de andre foreldrene. Moren har en forventing til hvilke normer som gjelder mellom foreldrene, men at disse ikke fulgt av de andre. Hun sier:

«Jeg er jo veldig overrasket som mamma i lys av hva vi, hva jeg har pratet med foreldre om. (…) Og at det er jo kjempeviktig at du sjekker, at du prøver å gjøre deg kjent med og det er helt naturlig å ringe hjem hvis noen skal overnatte og. Men det er jo veldig ofte sånn, at ikke noen ringer til meg, liksom. Og det er jeg jo litt overrasket over.».

93

Moren forteller at betydningen av foreldrenettverk formidles i ulike sammenhenger der det prates om foreldrerollen, men at det ikke skjer så ofte at hun blir kontaktet av andre foreldre i virkeligheten. Moren har formidlet til sin datter at de voksne står sammen, men opplevde at dette ikke stemte. Jeg får inntrykk av at denne

foreldregruppen ikke er samkjørte på normer for alkoholbruk og gjennomføring av grensene. Denne forelderen ringer og informerer om sine grenser, samtidig som det ikke ser ut til å være en utveksling eller dialog om hvilke regler som skal gjelde og hvordan de skal følges opp. Et foreldrenettverk er, som andre fellesskap, betinget av stor grad av enighet i sosiale situasjoner. Disse foreldrene ser ikke ut til å ha pratet sammen om hvilke normer som skal gjelde og hvordan de skal følges opp. Mor

opplever derfor at hun ikke får støtte og kan stå sammen med de andre foreldrene om å følge opp med tilsyn og kontroll.

En av de andre foreldrene er opptatt av at alle foreldre har et ansvar for å følge med på hva som skjer og sjekke ut at ungdommen er det de sier de skal være. Dersom hun opplever at foreldrene ikke tar dette ansvaret, deler ikke moren det hun vet med dem.

Uten at hun uttaler dette, kan det virke som om denne forelderen vektlegger det felles ansvaret foreldre har for å følge med. Moren har tidligere i intervjuet sagt noe om at det er «koder ute og går» når det gjelder foreldrenettverk. Det kan se ut som om denne moren har klare formeninger om hvilke normer som gjelder for det å ha et foreldrenettverk. Hun forteller om at informasjon ikke må gå videre til ungdommen slik at hennes datter blir uthengt. Denne moren har flere erfaringer knyttet til at datteren kan bli oppfattet av jevnaldrende som en som sladrer. Selv om datteren er åpen på hva som hender når hun er på fest, er mor tilbakeholden med å gi opplysningene videre til andre foreldre. Før hun deler informasjon med andre foreldre om hva som foregår i jevnaldermiljøet, gjør hun en vurdering av om denne informasjonsdelingen vil slå negativt tilbake på hennes datter. Dette sitatet illustrerer dette:

«Og jeg kan jo på en måte ikke si alt heller, for det kan jo slå tilbake på mitt barn igjen.

Det har det gjort og en gang og da kjente jeg det er ikke greit».

94

Moren hadde informert andre foreldre, og noen av de andre foreldrene hadde delt informasjon til sine barn om hvor de hadde informasjonen fra datteren fikk negative reaksjoner på at hun hadde fortalt moren om hva de gjorde på i jevnaldermiljøet.

Moren er derfor opptatt av å beskytte datteren mot slike reaksjoner.

Denne forelderen sier også noe om at foreldrene selv må bidra i det å skaffe seg oversikt. Hun forteller om at foreldrene må være i stand til å ta imot den

informasjonen som de får om deres barn, uten å gå i forsvar. Dersom foreldrene ikke lever opp til mors forventing, deler hun ikke informasjon med dem. Utsagnet under kan være en illustrasjon på dette:

«Og det er det at de ennå holder på med dette her, jeg skal sove hos den og den, og så vet jo gjerne jeg at hun har ikke vært der i det hele tatt. Skal jeg da ringe den forelderen for å si det? Når jeg vet at den forelderen ikke takler dette i det hele tatt og snur det rundt: og du har tilbakeholdt informasjon og mitt barn og bla bla bla. Men så tenker jeg, herregud, du må jo ringe og dobbeltsjekke! Hvis du selv går på byen og lar ungen din, si ja du kan bare gå og overnatte der, som kanskje bor en helt annen plass i byen her, jeg tenker, da må du jo sjekke for dette har vi jo snakket om. Og da føler jeg ikke det er mitt ansvar lenger, å på en måte begynne å informere de foreldrene».

Utsagnet viser at denne moren har forventinger til at de andre foreldrene også har en bevissthet om at ungdom kan fortelle usannheter om hvor de er og hva de gjør på.

Hun mener at foreldre derfor selv må sjekke at ungdommen er der de sier de skal være. Ved at moren selv gjør dette, har hun en oversikt som andre foreldre ikke alltid har. Hun har en opplevd at det har vært problematisk å dele denne informasjonen med andre foreldre.

Oppsummering foreldrenettverk:

Foreldrenettverk kan fungere som et felleskap mellom foreldre der de samarbeider om å ha tilsyn og kontroll med ungdommene. Gjennom foreldrenettverket kan foreldre utøve sosial kontroll. Foreldrene jeg har intervjuet ser ut til å ha ulike erfaringer

95

knyttet til hvilken nytte de har hatt av å samarbeide med andre foreldre. Dette er normer som foreldrene ikke alltid har gjort eksplisitte overfor hverandre. Foreldrene har ulike forventninger til foreldrenettverket, og kan oppleve å bli skuffet over at andre foreldre forholder seg på en annen måte til samarbeidet. Det å få et samarbeid med andre foreldre forutsetter at det er en enighet om normene for hvordan

foreldrenettverket skal fungere.