Fenomenologisk tilnærming

Forskningsståstedet sier noe om grunnantakelsene om hva som er virkelig og hva man definerer som kunnskap (Bengtsson, 1999). Ved å synliggjøre mitt ståsted, vil andre kunne vurdere hvilke oppfatninger som preget min forskning, og dermed hva jeg retter oppmerksomheten mot. Jeg har valgt en fenomenologisk tilnærming til min

forskningsstudie. For meg er formålet å få tak i foreldres subjektive opplevelser knyttet til mine tema og å få en forståelse av fenomenet fra deres perspektiv.

Den tyske filosofen Edmund Husserl sees på som grunnlegger av fenomenologien.

Hans utgangspunkt for den vitenskapelige forskningen var at et fenomen bare kan forstås slik det viser seg for noen. Det subjektive perspektivet er i sentrum for forskningen (Thomassen, 2005). Husserl mente forskningen skulle innrettes mot å studere verden slik den fremstod for konkrete mennesker. Forskningen skulle romme kompleksiteten og mangfoldet (ibid). Fenomenologien er på den måten opptatt av den mening hver enkelt person selv legger i et fenomen (Thagaard, 2013). Fokuset er den

«levde erfaringsverden» (Thomassen, 2005, s. 83). Jeg er på samme måte opptatt av

38

hvordan den enkelte forelder oppfatter det å påvirke ungdoms forhold til alkohol. Det er deres fortolking av virkeligheten som er i fokus i min studie. Det fenomenologiske perspektivet kan bidra til at jeg oppnår denne forståelsen. Mitt mål er å få en

forståelse av deres opplevelser, erfaringer og refleksjoner.

Fenomenologiske undersøkelser har mål om å gi utfyllende beskrivelser av hvordan et fenomen oppleves, og synliggjøre variasjonene i hvordan fenomenet oppleves av ulike personer (Thomassen, 2005). Dette samsvarer godt med formålet for min studie. Det fenomenologiske ståstedet vektlegger «fyldige, erfaringsnære og kontekstualiserte beskrivelser» (Thornquist, 2012, s.86).

Som jeg har redegjort for på s.11, er det gjort flere kvantitative forskningsstudier om sammenhenger mellom foreldreatferd og ungdoms rusbruk, mens det er lite kvalitativ forskning som rommer foreldrenes egne virkelighetsbeskrivelser. For meg gir Husserls syn på forskningen, mening og begrunnelse for min studie. Jeg er opptatt av å få fram erfaringer og refleksjoner knyttet til opplevelser foreldrene har i det daglige samspillet med sine barn. Jeg tror at de individuelle erfaringene og refleksjonene til foreldrene kan bidra til å tilføre kunnskap om foreldres påvirkning på ungdoms rusbruk. Jeg ønsker å bruke foreldrenes komplekse og varierte beskrivelser i det daglige samspillet til å utdype og nyansere de generaliserte sammenhengene mellom foreldreatferd og ungdoms bruk av alkohol som er funnet i kvantitative studier.

Husserl var skeptisk til vitenskapsforståelsen om at man kunne studere et fenomen uavhengig og objektivt. Han mente at den objektive verden var en teoretisk

konstruksjon. Vitenskapen vil aldri kunne få tilgang til tingen, eller fenomenet i seg selv, det vil alltid oppfattes gjennom et subjekt (Thornquist, 2012). Dette får

konsekvenser for forskningen. Jeg som forsker vil forstå gjennom min egen bevissthet, slik fenomenet viser seg for meg. Min forskning vil være resultat av min forståelse av fenomenet jeg studerer. Jeg vil ikke kunne gi en objektiv fremstilling av hvordan jeg opplever foreldrenes påvirkning på ungdom. Når jeg skal forstå hvordan foreldrene oppfatter sin virkelighet, må jeg forstå gjennom min egen subjektive bevissthet.

39

Husserl påpeker at denne subjektiviteten er en forutsetning for forståelse (Thornquist, 2012).

Også foreldrene jeg intervjuer vil ha sin subjektive oppfatning, preget av deres erfaringer og forståelse av verden. Vi legger til mening til det vi ser, dette skjer

umiddelbart og ubevisst (Thomassen, 2005). Denne verdenen som vi tar for gitt, kalte Husserl for vår livsverden. Livsverdenen er sosial, det er den verden vi lever i sammen med andre mennesker (Bengtsson, 1999).

Jeg ønsker gjennom min studie å få tak i hvordan foreldre oppfatter samspillet mellom seg og ungdommen når det gjelder det å påvirke ungdoms alkoholbruk. Det er deres livsverden som er det sentrale fokuset for meg. Jeg ønsker å få en forståelse av hva de ser på som faktorer som påvirker og hva det er de tenker om det de selv gjør for å påvirke ungdoms forhold til alkohol. Samtidig vil jeg ikke kunne ha direkte tilgang til denne virkeligheten, jeg vil forstå den utfra min egen livsverden.

Fenomenologien som tilnærming krever at jeg som forsker forsøker å la fenomener komme til utrykk gjennom en åpenhet og en tilbakeholdenhet av mine egne

kategoriseringer, vanetenkning og teoretiske modeller (Thornquist, 2012). På denne måten vil jeg være mer sensitiv for intervjupersonenes forståelse. Jeg har en forståelse av sammenhenger mellom det foreldrene sier og gjør og ungdommens valg i forhold til alkohol, som jeg vil forsøke å holde tilbake. Samtidig vil jeg ved å tydeliggjøre min egen forståelse, differensiere mellom meg som forsker og foreldrene.

Jeg har vurdert hvordan jeg som forsker med et fenomenologisk ståsted, kan utvikle og forklare meningsinnholdet hos dem jeg har intervjuet. Her har jeg støttet meg til Syltevik (1993). Jeg har valgt å gå utover intervjupersonenes forståelse i min drøfting og analyse. Samtidig har jeg holdt fast på begrepene og forklaringsmåtene til de intervjuede. Jeg var opptatt av å fange det individuelle og erfaringsnære i de

intervjuede foreldrenes perspektiver (Syltevik, 1993). Målet mitt har vært å få tilgang på foreldrenes beskrivelser og refleksjoner. Samtidig ville jeg oppnå en forståelse

40

utover de subjektive erfaringene. Jeg har utviklet denne forståelsen i lys av teori og andre forskningsstudier.

Jeg kunne valgt andre tilnærminger til problemstillingen. Hadde jeg valgt en sosialkonstruktivistisk tilnærming, kunne jeg sett på hvordan ungdom som gruppe defineres i samfunnet og hvilke egenskaper som tillegges dem. Jeg kunne brukt Erving Goffmans teori om sosial identitet til å se på hvordan ungdom oppfattes av seg selv og andre, og hans teorier om hvordan roller reproduseres. Det kunne også vært

interessant å se på hvordan foreldreatferden påvirkes av hvordan ungdom som gruppe defineres. Her ville også Michel Foucaults teorier om makt og definisjonsmakt vært en interessant innfallsvinkel.

Jeg ønsker å ha fokus på den sosiale realiteten for de foreldrene jeg har studert eller utforsket, med referanse til deres reelle hverdag. Virkeligheten konstrueres av menneskene, og får dermed ikke mening uten en basis i deres subjektive virkelighet (ibid). Det å vektlegge de utforskedes perspektiv, vil kunne være en målsetting

gjennom hele forskningsprosessen, der forskeren tar metodiske avveininger med tanke på å ivareta de utforskedes perspektiv (Syltevik, 1993). Det er her jeg har plassert meg selv og mitt vitenskapelige arbeid.