Tilbydere som utfører arbeid via plattformene, kan utsettes for ulike risikoer hva gjelder helse, miljø og sikkerhet. Risikoene vil til dels være samsvarende med risikoer som eksisterer for ansatte i andre virksomheter som utfører samme typen arbeid. Med dette menes for eksempel at en grafisk designer som tar oppdrag på en plattform, vil ha risiko for samme typen belastnings-skader som de som arbeider i en virksomhet med grafisk design. Samtidig er det enkelte faktorer som forsterker eller er særegne for tilbyderne i platt-formøkonomien. Gjennom litteraturstudien (kapittel 3) pekte vi på noen av disse faktorene. I det følgende skal vi se nærmere på problemstillinger som er relevante for plattformene som inngår i vårt datamateriale.
Ved at tilbyderne er selvstendig næringsdrivende eller oppdragstakere, og ikke har en arbeidsgiver som har ansvaret for deres arbeidsmiljø, outsour-ces HMS-ansvaret til den enkelte. Dette kan innebære at standarden på det forebyggende arbeidet reduseres. En selvstendig næringsdrivende eller opp-dragstaker vil som regel ha færre ressurser og dårligere kompetanse til å re-dusere mulige risikoer.
Arbeidsplassen har videre en viktig funksjon i HMS-arbeidet til arbeids-giver, ved at både arbeidsgiver og vernetjenesten kan observere og vurdere arbeidssituasjonen, og iverksette nødvendige tiltak. Arbeidet i plattform-økonomien utføres ofte alene, enten hjemme hos tilbyderne, ute eller hos kunden. Som pekt på i kapittel 3, viser tidligere forskning at alenearbeid er forbundet med særlige risikofaktorer. Dette gjelder spesielt de som arbeider utenfor eget hjem, hvor risikoen for ulykker, vold og trakassering er høyere fordi en er utenfor syns- og hørselsrekkevidden fra kolleger. Plattformarbeid som innebærer at tjenester leveres «on demand» eller her og nå, gjøres gjerne alene. Tilbyderen skal for eksempel reparere noe i kundens bolig, rengjøre kundens hus eller kjøre en kunde fra én plass til en annen. Dette er
situasjo-33 Noen av intervjuene ble gjennomført høsten 2016, og det kan dermed hende at dis-se plattformene har kommet lenger i arbeidet nå enn på tidspunktet for intervjuet.
ner hvor arbeidet ikke blir observert av andre tilbydere, men gjøres alene, og som dermed innebærer høyere fysiske og psykiske risikofaktorer.
Som nevnt er plattformene datadrevne. Innsamling og behandling av data kan innebære et økt press på tilbyderne. Hvor mye og hvilken type data som samles inn, varierer mellom plattformene, men enkelte har detaljert infor-masjon om hvordan de ulike tilbyderne utfører arbeidsoppgavene sine. Platt-formene får dermed opplysninger om tilbyderne som tidligere var skjult for en arbeidsgiver/arbeidsformidler, og informasjonen er knyttet til den enkelte person. Dette er ikke en utvikling som startet ved plattformene, men som har vokst fram sammen med innføring av ny teknologi i mange bransjer (Tranvik
& Bråten 2017). Samtidig er mengden av data som samles inn av enkelte av plattformene, stor. Tidligere forskning viser at bruk av teknologi til å over-våke og kontrollere arbeidstakere kan innebære økt stress, ubehag og likegyl-dighet (Tranvik & Bråten, med videre referanser). Dette kan forsterkes innen plattformøkonomien, der både algoritmer og individuelle vurderinger fra tid-ligere kunder vil ha betydning for tilgangen til nye oppdrag.
En særskilt diskusjon som ikke gjelder plattformarbeid generelt, men som kun gjelder Uber og lignende transporttjenester, dreier seg om lovligheten av driften. Som nevnt i kapittel 4 var politiets håndheving av yrkestransport-loven lenge konsentrert til de enkelte sjåførene, og ikke plattformen. Dette innebar at sjåførene risikerte forelegg og domsfellelser for å utføre oppdra-gene, samtidig som at plattformen selv argumenterte for at det var uklarhe-ter i regelverket, og la til rette for at sjåførene skulle ta oppdrag. For sjåførene innebar situasjonen en usikkerhet som etter alt å dømme var en psykisk på-kjenning for dem. Det kan innvendes at i og med at sjåførene hadde kunn-skap om at det var en risiko for å bli tatt, så kunne de latt være å ta oppdrag.
At lovbruddene bestrides av Uber, samt mangelen på andre inntjeningsmu-ligheter, kan imidlertid gjøre at tilbyderne likevel tar risikoen.
7.3 Oppsummering
• Plattformene har liten oppmerksomhet rettet mot helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Dette gjelder særlig plattformer som ikke definerer seg som arbeidsgivere, men også de som gjør det.
• Det er enkelte særtrekk ved plattformarbeid som gjør at risikoen kan være større enn i sammenlignende arbeid i ordinære virksomheter.
• Ved at HMS-ansvaret overføres til den enkelte, kan en risikere at standar-den på det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet blir lavere.
• Arbeidstakere som arbeider alene, har større risiko for å bli utsatt for ulykker, vold og trakassering, noe som også er tilfellet for tilbydere i platt-formøkonomien.
• Enkelte av plattformene samler inn og analyserer data om tilbyderne.
Bruken av disse dataene kan føre til økt stress og ubehag for tilbyderne.
8 Myter om
plattformøkonomien
Det er sjelden det innen arbeidslivsforskningen så raskt oppstår nye feno-men som det som har vært tilfelle for plattformøkonomien. Den offentlige debatten om «delingsøkonomien» skjøt fart i Norge i 2015, og diskusjonene ble fulgt opp fra regjeringens side gjennom nedsettelse av et offentlig ut-valg. At begrepet fort ble populært, kan knyttes til flere ulike elementer: Det dreier seg om ny teknologi, om tjenester som i stor grad er rettet mot pri-vatmarkedet, og som mange dermed får en mening om eller et eierskap til, og om tanken om at den nye generasjonen ønsker større forbrukermakt og mer jobb-fleksibilitet. I dette avslutningskapittelet vil vi se nærmere på en-kelte myter eller påstander om plattformøkonomien og plattformarbeid, som framkommer i den offentlige debatten, og om våre resultater kan bekrefte eller avkrefte disse mytene.