Hemmende og fremmende faktorer

”Man trenger ikke motivere folk til å lære. Det viktigste er å rydde unna hindringene”

Jerome Bruner (Svedberg 2002: 312).

Tidligere forskning har vist en rekke faktorer som både hemmer og fremmer overføring av kompetanser og erfaringer. I dette avsnittet ser vi først på hvilke faktorer informantene vektlegger som hemmende, deretter hvilke faktorer de anser som fremmende for overføring.

Avsnittet skal belyse den andre underproblemstillingen i denne oppgaven: ”Hvilke faktorer virker hemmende og hvilke faktorer virker fremmende på overføring av kompetanser og erfaringer?”

5.8.1 Hemmende faktorer

Informantene nevner en lang rekke faktorer de anser som hemmende for overføring av kompetanser og erfaringer. Det er ikke konsekvente forskjeller mellom informantgruppene.

De tre mest nevnte hemmende faktorene er tid, personlighet og økonomi. Alle gruppene samles om at tid er den viktigste hemmende faktor, hele 15 av 17 nevner dette. Det innebærer mangel på tid til å lære, til å reflektere, til å overføre og til å evaluere kompetanse og erfaring, samt korte tidsfrister. Av 17, er det 10 informanter som også vektlegger personlighet og personlige forhold som hemmende. Det innebærer personkjemi, interesse og evne til å forklare og lære bort. Økonomi, inkludert debiteringskrav, er det åtte av informantene som nevner. I denne forbindelse nevner flere at de ”presses” til kortsiktig tenkning, og at det blir et spørsmål om inntjening versus læring. Videre er vilje til å dele og kjennskap til andres

kompetanser og arbeid, faktorer som flere hevder begrenser overføring. Dog oppfatter de fleste at andre i avdelingen er villige til å dele. Utilgjengelige seniorer, ressursmangel og manglende prioritet fra ledelsen er også vesentlige faktorer i følge informantene. Utover de nevnte, er det en rekke hemmende faktorer som nevnes av en eller to av informantene, blant annet: manglende kommunikasjon, manglende holdninger, manglende egenprioritering, manglende tillit og respekt, og manglende ledelse.

5.8.2 Fremmende faktorer

Informantene nevner mange faktorer de mener er fremmende for overføring av kompetanser

og erfaringer. Den viktigste er tid. Hele 15 av 17 informanter mener mer tid ville bidra til å fremme overføring. De ønsker mer tid til å dele og reflektere, tid til å evaluere, og ikke minst tid til å jobbe med kompetansenettverk og oppdatering av maler. Tid som fremmende faktor henger tett sammen med tildeling av ressurser og prioritering fra lederhold. 12 av

informantene nevner sosialt miljø som viktig. Det innebærer også å kjenne hverandre, og vite hva andre kan og har erfaring med. Den tredje mest nevnte fremmende faktoren er holdninger.

Det må være en holdning til at man skal overføre, og en vilje til å dele. Videre virker

”parring” fremmende for mange, sammen med felles føringer, og prioritering fra lederhold.

Det faktum at det er rom for å overføre fremheves også som en fremmende faktor.

Bevisstgjøring antas også å være en fremmende faktor, det at man er bevisst på å drive aktiv overføring, samt at man er bevisst på hva som kan og burde overføres. ”Det tror jeg er et av problemene når du skal overføre kompetanse, det at du ikke skjønner helt at det du kan, det kan ikke alle andre, selv om det for deg er veldig selvfølgelig” (L5). I tillegg mener flere at tilgjengelige seniorer og interesse er viktige faktorer som påvirker overføring av kompetanser og erfaringer. Utover de nevnte, er det en rekke faktorer som en eller to av informantene nevner: god kommunikasjon, personlighet, trygghet og tillit, forklaringsevne, bedre opplæring i edb-systemene og at det er en homogen gruppe. Det er heller ikke her konsekvente

forskjeller mellom de tre informantgruppene. Vi ser at enkelte av de hemmende faktorene går igjen blant de fremmende faktorene, eksempelvis tid, prioritering og holdninger. Det viser at dersom en faktor ikke er tilstedet kan den virke hemmende, men dersom faktoren er tilstedet i organisasjonen, så kan det bidra til å fremme overføring av kompetanser og erfaringer.

5.9 Sammendrag

I dette kapittelet har vi redegjort for ulike former for overføring av kompetanser og erfaringer, og hvordan det foregår i avdeling TS, Multiconsult. Vi ser at det er en rekke arenaer og metoder for overføring, men at ikke alle anvendes i like stor grad og at ikke alle fungerer like godt. Det viser seg at de uformelle arenaene og de uformelle metodene er de som anvendes mest i avdelingen. Vi har videre sett at overføring, kompetanse og erfaringer er komplekse begreper. Fagkompetanse fremheves som lettest å overføre til andre, mens sosial kompetanse er vanskeligst. Informantene mener startfasen er den prosjektfasen med mest overføring, mens sluttfasen har minst overføring. Gjennom å se overføringsarenaene, overføringsmetodene, erfaring og ulike typer av kompetanse i sammenheng, viser det seg at KS og oppdatering av maler er de metodene som kan overføre færrest former for kompetanse, mens stille spørsmål

og diskusjon kan overføre alle. Prosjektarbeid er den arenaen med flest overføringsmetoder tilgjengelig, mens MIA har færrest. Til slutt er det nevnt en rekke faktorer som informantene mener hemmer eller fremmer overføring. Tid var blant de mest nevnte faktorene, i begge tilfeller. I tillegg ble økonomi og personlighet vektlagt som viktige hemmende faktorer, mens sosialt miljø og holdninger ble fremhevet som de viktigste fremmende faktorene. I det neste kapittelet analyseres de funnene som er gjort i dette kapittelet. Vi ser da om de teoriene som er nevnt tidligere, er beskrivende for de funn som er gjort i TS, Multiconsult.