Et utgangspunkt for å kunne forebygge terrorisme er å forstå hvordan ter-rorister tenker strategisk, og hvordan de velger ut sine aksjonsmål. Tore Bjørgo og Daniel Heradstveit (1993) gjorde i boken Politisk terrorisme en teoretisk analyse av terroristers rasjonaliteter og handlingsstrategier. De stilte spørsmålet om hva terrorister prøver å oppnå med sine voldelige handlinger, og fant fire grunnleggende strategier: Terrorisme som kom-munikasjonsstrategi (få oppmerksomhet og formidle et politisk budskap), terrorisme som krisemaksimering (provosere frem overreaksjoner eller handlingslammelse), terrorisme som utpressing (få myndigheter eller andre til å gi etter for bestemte krav), og terrorisme som diskreditering (bl.a. å utføre aksjoner i andres navn eller provokasjoner). Alt dette er uttrykk for en mål/middel-rasjonalitet (i Max Webers terminologi), og det forklarer det meste av hvorfor terrorister handler som de gjør. Men noen ganger handler terrorister på måter som fremstår som irrasjonelle ut fra en slik mål/middel-rasjonalitet. Da gir det ofte mer mening å forstå det som verdirasjonelle eller ekspressive handlinger, altså som en markering av en verdi (hevn, eller «vi eksisterer!»), selv om det ikke gir noen direkte politisk gevinst. Mye terrorisme kan også forstås ut fra en organisatorisk rasjonalitet, for eksempel for å opprettholde samholdet eller kampviljen i gruppa, eller få satt fri fengslede kamerater. I boken ble disse analytiske
perspektivene anvendt på palestinsk terrorisme, den tyske Baader-Meinhof-gruppa (RAF), og en svensk nynazistisk gruppe, VAM.
Tore Bjørgo (1988) har gjort en gjennomgang av terrorrelaterte hen-delser i tilknytning til Norge fra til 1988. Han systematiserte hendelsene ut fra følgende inndeling:
• Politisk vold fra norske aktører mot norske mål i Norge
• Politiske vold fra norske aktører mot utenlandske mål i Norge
• Politisk vold fra norske aktører mot utenlandske mål i utlandet
• Internasjonal terrorisme mot utenlandske mål i Norge
• Internasjonal terrorisme mot norske mål i Norge
• Internasjonal terrorisme mot norske mål i utlandet
Dessverre er ikke denne oversikten videreført for årene etter 1988.
Forskerne ved FFIs TERRA-prosjekt har gjennomført en rekke studier av terroristers målutvelgelse og modus operandi. De har blant annet sett på terrorisme mot kritisk infrastruktur, bl.a. transportsektoren (luftfart, jern-bane), maritim terrorisme, oljesektoren, drikkevann og Internett. Oversikt finnes på TERRA-prosjektets hjemmeside.47 Den nyeste studien fra FFI innenfor dette feltet er Petter Nessers og Anne Stenersens (2014) «The Modus Operandi of Jihadi Terrorists in Europe».
This article provides the most thorough overview yet of how jihadis have plotted terrorist attacks in Europe. Drawing on a database of 122 incidents, we review trends in weapon types, attack types and target types in the period 1994–2013.
The overall finding is that jihadi terrorism in Europe is becoming more discrimi-nate in its targeting while attack types and weapons are becoming progressi-vely more diverse. The most likely scenarios in the coming three to five years are bomb attacks and armed assaults against sub-national entities, communities and individuals. A majority of the terrorist attacks will be limited in scope, but mass-casualty terrorism cannot be excluded. Foreign fighters from Syria are li-kely to influence the threat level in Europe, but we do not expect them to alter patterns in modus operandi dramatically (Nesser & Stenersen 2014, abstract).
47 http://www.ffi.no/no/Forskningen/Avdeling-Analyse/Terra/Publikasjoner/Sider/Temasider/Kritisk-infrastruktur.aspx
For å forebygge terrorisme på en mest mulig effektiv måte er det også viktig med god kunnskap om hvordan motparten tenker og hva de faktisk gjør i en operasjonell kontekst. I et doktorgradsprosjekt som stipendiat Cato Hemmingby utfører ved Politihøgskolen og Universitetet i Stavanger, ses det på hva som virker inn på terroristers valg av fysisk målobjekt for en ter-rorhandling. Dette inkluderer kartlegging av den praksis ulike aktører har vist gjennom planlagte eller utførte aksjoner opp gjennom årene.48
Veien fra det prinsipielle valget om å ty til terrorisme og frem til en konkret aksjon er lang, og faktorene som virker inn på målvalg, er mange. På det overordnede plan har ulike variabler knyttet til ideologi og strategi stor innflytelse. På taktisk nivå vil aktørens kapasitet måtte vurderes opp mot ulike alternativer og mulighe-ter, og her er det et høyt antall interne og eksterne variabler som virker inn i for-hold til målseleksjonsprosessen. Hensikten med denne studien er ikke bare å identifisere de ulike variablene som virker inn på terroristenes valg av mål, men også å bringe til veie en bedre forståelse av rasjonaliteten som ligger bak beslut-ningene. Ved å gå inn i et antall caser er ambisjonen derfor å finne det ratio deci-dendi (latin, årsaken til beslutningen) som gjelder for de enkelte tilfeller.
Studien har en fordypning mot fire ulike aktører, som inkluderer både soloter-rorister og grupperinger innenfor flere ideologiske retninger. Casene består av Anders Behring Breivik og 22. juli-angrepene, Malmö-skytteren Peter Mangs, militante islamisters aktivitet i Vest-Europa i perioden 1994–2015 og Provisional Irish Republican Army (PIRA) fra Nord-Irland-konflikten i perioden 1970–1998.
Utvalget gir en god bredde på tematikken.
Nytteverdien av prosjektet ligger først og fremst innenfor det forebyggende feltet. Kunnskapen er verdifull i forhold til utvikling av generelle aktørprofiler.
Det kan videre knyttes direkte til arbeid med trusselanalyser, fordi det gir ve-sentlig empiri for analytikere som må resonnere og reflektere over metoder og målvalg. Det må også fremheves at det er relevant kunnskap i forhold til utvik-ling av forebyggende sikkerhetsstrategier og objektsikringstiltak. Terrorisme er en overordnet trussel som ofte er dimensjonerende for grunnsikring, for ek-sempel ved enkelte myndighetsobjekter, men man må like fullt ha god kunn-skap for å gjøre de riktige valg og prioriteringer hva angår sikringstiltak. Det kan igjen også kobles opp mot annen forebyggende tematikk, herunder sikkerhets-arkitektur og integrering av tiltak i bymiljøer.
Petter Nesser og Brynjar Lia (2010) har også skrevet en artikkel om lærdom-mer fra et planlagt terroristangrep på kinesiske mål i Norge av en celle med
48 Denne beskrivelsen av prosjektet er formulert av Cato Hemmingby selv.
forbindelser til al-Qaida. De påpekte da at oppdagelsen av en slik al-Qaida-celle i Norge kunne bety at organisasjonen ønsket å bygge kapasitet til å gjøre angrep i europeiske land som enda ikke hadde blitt så påvirket av al-Qaida-terrorisme. De poengterer at fra et norsk perspektiv er det viktig å vite at terroristceller ikke oppstår i et vakuum, og at celler trenger å rekrut-tere og skaffe sympatisører. Oppdagelse av slike celler er ofte en sterk indi-kasjon på at radikalisering og ekstremistiske nettverk er økende.
Noen terrorister velger bevisst å handle helt alene og ikke involvere andre i planlegging, forberedelser eller gjennomføring av aksjonen. For sikkerhetstjenester og politi er det spesielt utfordrende å oppdage slike soloterrorister (lone actor terrorists) i forkant, fordi de oftest ikke kom-muniserer med andre.
Brynjar Lia (2007) har i sin bok Architect of Global Jihad: The Life of Al-Qaeda Strategist Abu Mus’ab Al-Suri tatt for seg en av de fremste stra-tegiske ideologene innenfor al-Qaida-bevegelsen. Al-Suri gikk sterkt inn for at jihadistene burde satse på «individuell jihad», altså solo-aksjoner.
En masterstudent ved Politihøgskolen, Oddbjørn Myklebust (2015), har i sin avhandling utviklet et nyttig definisjonssystem for ulike typer solo-terrorister.