H VORFOR STUDERE LOKAL ALKOHOLPOLITISK ARGUMENTASJON ?

Fjær har pekt på hvordan den nordiske samfunnsvitenskapelige forskninga på alkohol og narkotika de siste tiåra har hatt noen tematiske tyngdepunkt (2008:11). Dette har vært 1) studier av forbruksutvikling, 2) iverksettingsstudier (evaluering av tiltak) og 3) effektstudier av reguleringer (politikk) (ibid.:11). Når det gjelder den første av disse, leverer både SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning) og SSB (Statistisk sentralbyrå) jevnlig statistikker over forbruksvaner og alkoholkonsum i den norske befolkninga. Beslekta med dette er studier av drikkemønstre (se f.eks. Horverak og Bye 2007). I forbindelse med tematikk 2) og 3), mener Fjær at inntoget til New Public Management (NPM) i offentlig forvaltning har ført til en stor økning i etterspørselen etter blant anna evalueringsstudier, effektvurderinger og kunnskapsoppsummeringer (2008:8). Hensikten med denne typen studier er å samle kunnskap om og vurdere effektene av ulike private og offentlige tiltak for å forebygge, behandle og redusere alkoholrelaterte skader. Her er det utallige eksempler bare fra Norge de siste 10–15 åra (se f.eks. Baklien m.fl. 2007; Befring og Allred 2005; Braaten, Lie og Nødland 2011;

11 Sutton viser hvordan det svenske Systembolaget er et eksempel på et løsningsforslag som har vært i bruk og som er blitt rettferdiggjort på ulike måter gjennom ulike perioder med problemkonstruksjoner.

Fra å ha blitt etablert som et virkemiddel for å kontrollere individuelle innkjøp av alkohol, er det i dag sett som et tiltak for å beskytte folkehelsa (Sutton 1998:42).

12 Jeg benytter meg av Bacchis tilnærming spesielt i kapittel 5 og 6.

20

Braaten og Nyseth 2006; Buvik og Baklien 2006; Nesvåg 2007; Rise, Natvig og Storvoll 2005). Nordlund har skrevet om effektene av deregulering av vin- og brennevinssalg (2010a). Andre har studert hvordan kommunene forvalter lovverket som regulerer salg og skjenking av alkohol i kommunene (f.eks. Baklien og Skjælaaen 2012; Hauge og Lohiniva 2002; Lauritzen 2008a; 2008b; Skjælaaen 2009; 2010), og hvordan kommunene utformer rusmiddelpolitiske handlingsplaner (Baklien og Krogh 2011).

Utover dette har samfunnsvitenskapelig forskning på alkoholpolitikk i en nordisk kontekst i stor grad omhandla de nasjonale endringene i alkohollovgivning og policy, både historisk (f.eks. Fekjær 2009; Hauge 1998; Hauge og Lohiniva 2002), med utgangspunkt i enkelte perioder (f.eks. Hamran 2005b), eller i lys av spesifikke teorikompleks (f.eks. Nordlund 2003). De siste åra har det vært økende interesse for å studere befolkningas holdninger til alkoholpolitiske virkemidler (Storvoll, Rossow og Rise 2014; Tobin, Moodie og Livingstone 2011) i Norge (f.eks. Rise, Natvig og Storvoll 2005; Rossow og Storvoll 2014; Storvoll og Halkjelsvik 2013; Storvoll, Rossow og Rise 2010; Østhus 2005), Danmark (Elmeland og Villumsen 2013), Finland (Lindeman, Karlsson og Österberg 2013) og Sverige (Leimar, Ramstedt og Weibull 2013). Andre har sett på lokale og nasjonale folkevalgtes holdninger til alkoholpolitiske saker/virkemidler (f.eks. Karlsson 2012; Leimar, Ramstedt og Weibull 2013). Flere har også undersøkt sammenhengene mellom holdninger i befolkninga og politikken som føres (se f.eks. Storvoll og Halkjelsvik 2013), og sammenhenger mellom bakgrunnsvariabler som partitilhørighet, kjønn, alder, bosted og eget konsum på den ene sida, og alkoholpolitiske holdninger på den andre (se. feks.

Lindeman, Karlsson og Österberg 2013).

Det vi kan kalle meningsinnholdet i alkoholpolitisk argumentasjon er undersøkt av flere både i Borden og internasjonalt. Sulkunen og Warpenius (2000) har sett på koplingene og motsetningene mellom den tidligere avholdstankegangen og dagens folkehelsetilnærming til alkoholproblemer. Lucas (2004) har gått historisk-diskursivt til verks i sin gjennomgang av alkoholpolitiske modeller de siste 150–200 år. Room (2011) skriver om hvordan den moderate alkoholbruker blir idealet når alkohol blir

21

mer tilgjengelig, mens vi likevel forventes å være tilregnelig i mange av livets

«soner». Anttila og Sulkunen (2001) skriver om partipolitisk alkoholargumentasjon i de skandinaviske landa. Sulkunen (2000) har gått liberale alkoholpolitiske argumenter nærmere etter i sømmene, mens Tigerstedt (2001) har studert strategiske ideer og praksiser for den statsdrevne alkoholpolitikktradisjonen i Norge, Sverige og Finland.

Flere har gått i dybden på folkehelsetilnærminga (f.eks. Room 1984; 2005; Tigerstedt 1999a; 2000), spesielt den «tilhørende» totalforbruksteorien (se f.eks. Nordlund 2003;

Sulkunen og Warsell 2012). Andre har sett nærmere på ideene som lå til grunn for sjukdomsmodellen (Levine 1978; Reinarman 2005; 1983; Room 2003), mens Sulkunen oppsummerer de siste århundrets filosofisk-politiske endringer på

alkoholfeltet i sin bok fra 2009 (Sulkunen 2009a) og særlig de siste 30 åra (Sulkunen 2004). Skretting og Storvoll med kolleger (Skretting og Storvoll 2011b) har for øvrig gitt en verdifull oppsummering og analyse av den historiske utviklinga på

rusmiddelfeltet i Norge fra begynnelsen av 1990-tallet og fram til 2011. Fra en britisk kontekst har det kommet studier i kjølvannet av konkrete alkoholpolitiske prosesser.

Eksempler er Herring med fleres (2008), Lights (2005), Greenaways (2011; 2008) og Rooms (2004) analyser av den politiske prosessen som leda fram til The English and Welsh Licensing Act 2003. Få studier har imidlertid stilt skarpt på alkoholpolitiske kontekster, diskusjoner og «caser» i Norge. Særlig har den lokale alkoholpolitikken i liten grad vært gjenstand for analyser. Det er riktignok blitt gjort studier som har pekt på at politikken har gått i liberal retning de siste 30 åra, og at nærings- og

forbrukerhensyn har vunnet fram på bekostning av sosiale hensyn og folkehelse (f.eks.

Hauge 1998; 2003; Skjælaaen 2011; Storvoll og Halkjelsvik 2013). Men ut over disse studiene har få studier gått «bak» de store «overskriftene» (for eksempel folkehelse og næringshensyn) i norsk sammenheng for å se hva begrepa rommer og hvordan de er satt sammen. Sutton (1998) har studert de store diskursene i svensk alkoholpolitisk historie, mens Karlsson (2012) har utforska de ideologiske dimensjonene blant lokale administrativt ansatte i svenske kommuner. Andersen (2000) har sett på kommunen og det lokale sjølstyret i alkoholpolitisk sammenheng i Norge, Sverige og Finland.

Baklien og Skjælaaen (2012) og Baklien og Krogh (2011) utgjør mulige unntak på 22

norsk side, men de to er ikke studier som dreier seg om alkoholpolitisk argumentasjon per se eller meningsinnholdet i lokal alkoholpolitikk, men som kommer inn på dette via omveier. Hauge har imidlertid mer direkte i historiske analyser skrevet om hvordan norsk alkoholpolitikk har gått fra å dreie seg om sosialpolitikk til å primært omhandle handelspolitikk (2003), mens Hamran har tatt for seg spesifikke historiske

alkoholpolitiske epoker (2005b). Likevel er min påstand at det er en mangel på studier som med «tjukke beskrivelser» (Geertz 1983; 2000) så å si «plukker» fra hverandre (lokal) alkoholpolitisk argumentasjon og redegjør for dens ulike bestanddeler. Det er et ønske om å bidra med denne typen næranalyse som danner bakteppet for denne

studien. Påstander om at forkjempere for mer alkoholkontroll, politikkutformere og forskere i mange land har gjenoppdaga lokalpolitikken som et effektivt virkemiddel for å redusere omfanget av alkoholrelaterte skader (Wolfson 2013), er også et godt insentiv til å utforske innholdet i lokale debatter. Det samme er misforholdet mellom viktigheten av den lokale politikken på den ene sida, og mengden publisert forskning på lokale politikkprosesser på den andre (ibid.). Slik kan min avhandling svare på et ønske om mer nyanserte modeller for å forstå slike lokale prosesser (ibid.). Bedre forståelsesmodeller kan bidra til å skjerpe virkemidla for å redusere alkoholrelaterte skader, fordi kunnskap om hvordan et problem oppfattes, gjør at en kan forandre en mengde praksiser, for eksempel:

How money will be spent, at whom policies are aimed, whether a ‘problem drinker’ will be helped, treated, cured or incarcerated, who will be treated, which institutions will be developed, what questions will be asked, what instruments are appropriate and ‘correct’ for studying the problem, who will be blamed and held accountable when drinking becomes problematic, etc. (Sutton 1998:24).

Et siste men viktig poeng er at den lokale alkoholpolitikken, særlig når

rusmiddelpolitiske handlingsplaner og alkoholpolitiske retningslinjer skal behandles, utgjør åstedet for møter mellom aktører fra hele det mangfoldige alkoholfeltet:

Lokalpolitikere, administrasjon, fagfolk i forebygging og behandling, salgs- og skjenkeaktører, frivillige organisasjoner, bruker- og interesserorganisasjoner og offentlige instanser. På denne måten møtes alle «interessenter» i alkoholpolitikken, noe som skaper en unik mulighet til å studere alkoholpolitisk meningsinnhold. Det er denne muligheten jeg skal utnytte i denne avhandlinga.

23

1.4.1 Kommentar om personlig inngang til studien

Alkoholens tvetydighet, det vil si dens ulike betydninger og funksjoner, og særlig de utslaga det har i det alkoholpolitiske ordskiftet, har fascinert meg siden jeg som

tenåring begynte å engasjere meg i det betente, som Anttila og Sulkunen (2001) kaller det, alkoholspørsmålet. Gjennom ulike erfaringer som frivillig og ansatt både i

ruspolitiske ungdoms- og voksenorganisasjoner og som prosjektleder for en kommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, fikk jeg innblikk i og øynene opp for ulike

«alkoholproblemer» og ulike forståelser av alkohol i ulike kulturelle settinger. Dette var fantastisk spennende erfaringer som gjorde meg nysgjerrig på de vidt forskjellige måtene å forholde seg til og kvalifisere alkohol på. Erfaringene, i tillegg til min

sosiologiutdanning, brakte meg inn i ei rolle som forsker på alkoholrelaterte spørsmål, først i to lengre evalueringsprosjekter (se Braaten 2006; Braaten, Lie og Nødland 2011; Braaten og Nyseth 2006), og deretter inn i dette avhandlingsarbeidet.

Alkoholspørsmålet, og særlig alkoholpolitikk, var en tematikk jeg som sosiolog og forsker opplevde som et ekstremt interessant fenomen. Jeg bare måtte utforske det mer, grave meg ned i det. Men hvordan? I De la justification (Boltanski og Thévenot 1991) fant jeg verktøyet jeg var ute etter. Med tilnærminga kunne jeg stille åpne og utforskende spørsmål, og jeg unngikk spørsmålet om hvem som har «rett» og hvem som tar «feil». Perspektivet tillot meg også å nullstille min egen potensielle «bias»

etter mange år i det alkoholpolitiske landskapet, uten at jeg måtte kvitte meg med nysgjerrigheten på alkohol som fenomen generelt og kompleksiteten i alkoholpolitisk argumentasjon spesielt. Videre legger sosiologien om rettferdiggjøring mer vekt på det som forener ulike standpunkt og begrunnelser enn hva som skiller dem fra hverandre.

Dette skyldes at for å kritisere andre eller rettferdiggjøre sine egne standpunkt, må debattantene appellere til ett eller flere felles prinsipp som debattantene kan være enige om. Dette gir et inntak til å undersøke om, og i så fall hva, som forener i

alkoholpolitiske spørsmål. Et viktig poeng med tanke på at dette er et politikkfelt og et sosialt spørsmål som historisk sett har vært prega av det som kan framstå som nærmest uløselige uenigheter.

24

For å oppsummere: Utgangspunktet mitt for å studere alkoholpolitikk er min lange tilknytning til feltet i ulike roller (forebygger, kommunal prosjektleder, forsker).

I de ulike rollene ble jeg oppmerksom på feltets «artigheter», tatt-for-gittheter og paradokser, og ikke minst at det var mulig å definere de alkoholpolitisk situasjonene på svært forskjellige måter. Dette ville jeg utforske, og fant at det franske pragmatiske perspektivet ga meg muligheten til å studere dette på en måte

• som ikke var blitt gjort på alkoholfeltet i Norge tidligere,

• som gjorde at jeg kunne nyansere innholdet i argumentasjonen for ulike alkoholpolitiske standpunkt, det vil si komme «bak» de store overskriftene,

• som gjorde at jeg kunne analysere politikken uten at min eller feltets potensielle

«bias» farga analysen, og

• som gjorde at aktørenes eget perspektiv ble trukket fram som det viktige.