3. DRØMMEN OM Å VINNE I LOTTO
3.3 H VILKE ØNSKER OG DRØMMER HAR INFORMANTENE ?
Jeg har ovenfor presentert noen trekk ved det moderne samfunn, og hva nordmenn hevder de behøver for å få et bedre liv. Jeg vil nå legge frem hva informantene knytter til lottodrømmen.
Under intervjuene spurte jeg informantene om de dagdrømte om å vinne i Lotto, før de vant.
Jeg spurte også om hvordan det føltes å drømme om å vinne i Lotto, og i hvilken grad virkeligheten hadde samsvart eller avveket fra drømmen. Videre spurte jeg informantene om de føler at lottodrømmen har gått i oppfyllelse og om hvilke drømmer de har nå. Jeg vil først presentere informantenes uttalelser, for å se disse funnene i lys av teori, senere i kapitlet.
12http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9904/3.shtml
13 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9904/3.shtml
14 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9904/3.shtml
15 http://www.ssb.no/samfunnsspeilet/utg/9904/3.shtml
Lottodrømmen
Alle informantene sier at det å vinne i Lotto har vært en drøm de har hatt. Tre av dem sier at lottodrømmen også er noe de har snakket med andre om, og at de i felleskap har fantasert om hva de skulle gjøre med gevinsten. En fellesnevner i svarene er at de fleste av informantene sier at de ”skulle gjøre veldig mye” med en eventuell gevinst. Pengene strakk altså langt i drømmene, og drømmene er preget av muligheter fremfor begrensninger. Hva informantene trekker frem som ønsker i drømmene er varierende. Kari og Ola forestilte seg at de skulle reise en del, mens Leif tenkte mest på å hjelpe dem som står ham nær. Hans så for seg at han ville slette gjeld, kjøpe seg bil og ”unne seg det lille ekstra”. Reidun og Jan ville gi bort penger til barn og barnebarn, samt reise ”og sånne ting”. Nils hadde også tenkt på å reise, og å kjøpe seg ny bil.
Tre av fem informanter hevder at lottodrømmen var preget av få begrensninger.
Nils beskriver det slik:
Nils: ”Jeg tror det føles annerledes. Altså hvis du tenker på å vinne, så tror jeg det føles annerledes i tankene dine enn det gjør hvis du vinner i virkeligheten. I tankene så er det veldig sånn at; jeg kan kjøpe ny bil, jeg kan reise. Jeg kan gjøre masse forskjellige ting, som du kanskje gjør i tankene dine hvis du vinner.(…) Jeg tror du er litt mer urealistisk i drømmene dine”.
Også Kari forestilte seg at pengene skulle nå langt:
Kari: ”Ja, altså det var jo utrolig mye du skulle gjøre hvis du vant noen gang. (…) Da skulle du reise, og gjøre både det ene og det andre” (…).
Alle informantene omtaler lottodrømmen nærmest som en selvsagt drøm å ha; en drøm de på én måte ikke legger vekt på, men som alle har et forhold til. Temaet er lett å snakke om for informantene, og det er tydelig at alle har reflektert en del over hva de ville bruke en eventuell gevinst til. Det er også en generell oppfattelse blant informantene at det å drømme om å vinne i Lotto er noe ”alle gjør”. De tror folk flest drømmer om en lottogevinst fra tid til annet, spesielt i dårlige økonomiske tider:
Jeg: ”Før du vant, dagdrømte du om å vinne i Lotto da?”
Nils: ”Det gjorde jeg nok kanskje innimellom. Spesielt hvis du hadde litt dårlig råd og sånn. Å, skulle vært godt å ha vunnet! Ikke sant.. Så mange ting du kunne gjøre hvis du vant liksom. Det tror jeg nok veldig mange gjør” (…).
Når det gjaldt hvordan det føles å drømme om å vinne i Lotto, mente de fleste at det kunne gi en kortvarig gledesfølelse. Hans uttrykker seg slik:
Jeg: ”Hvordan føles det å drømme om å vinne i Lotto?”
Hans: ”Klart det.. du føler deg jo.. det er sånn kort lykkefølelse du får. Det er ikke tvil om det”.
Alle informantene hadde noe å fortelle om lottodrømmen. Alle hadde flere ganger drømt om å vinne i Lotto, og fantasert om hva de skulle bruke gevinsten til. Når informantene snakker om dette temaet, er det med et smil og en lystig tone. Det er tydelig at assosiasjonene til det å dagdrømme om å vinne i Lotto er positive.
Forbruket
Alle informantene har brukt større summer av gevinsten. Samtlige informanter har brukt penger på bil, enten ved at de har kjøpt bil eller slettet gjelden på den de hadde. To av informantene har pusset opp for en god del penger, og tre av fem bruker mer penger på reising enn tidligere. Foruten dette blir tekniske ting og utstyr, samt møbler nevnt i flere sammenhenger. Lottopengene har altså blitt brukt til kostbare gjenstander som informantene tidligere mest sannsynlig måtte spare eller ta opp lån for å ha råd til. Felles for disse kjøpene, med unntak av reisene, er at de har blitt gjort med nærhet i tid til lottogevinsten, gjerne innen et år. Alle informantene sier at forbruket stabiliserer seg etter en stund. De hevder at pengene stort sett ikke blir tatt i bruk i det daglige, men i flere av tilfellene blir denne fremstillingen litt gal. Reidun og Jan får hver måned utbetalt penger fra et pensjonsfond, som de satt lottopenger i. Dette utgjør ca 9 000 kr, som er penger de ikke ville hatt hvis ikke de hadde vunnet i Lotto. Hans som slettet gjelda på leiligheten sin, sitter også igjen med en betydelig større sum penger hver måned. Det samme gjelder for alle informantene når det gjelder bilkjøp. Man tar kanskje ikke ut penger hver måned av en ”lottokonto”, men det at man har hatt anledning til å betale dyre gjenstander kontant, gjør at man slipper utgifter man vanligvis ville hatt. Dette fører igjen til at man får mer penger å rutte med.
De fleste informantene presiserer likevel at de ikke har brukt penger slik de så det for seg i lottodrømmen. Ola og Kari mener at forbruket ikke har endret seg særlig, og at de ikke bruker mer penger enn før:
Ola: ”Vi kjøper ikke noe mer selv om vi har de pengene. Vi har jo så det går rundt med det vi har, og kjøper det vi ønsker.”
Nils sier dette om forbruket i etterkant av gevinsten:
Nils: ”(…) Jeg bruker de pengene jeg tjener og prøver å la være å tenke på de pengene.
Men det er veldig greit å ha de der, hvis det er noe du får fryktelig lyst på, så vet du at du kan kjøpe det. Men mange ganger så er det nok. Da er det ikke sikkert at du kjøper det likevel. Du bare vet at du kan hvis du vil…”
Jeg: ”Men hvorfor er det sånn?”
Nils: ”Jeg vet ikke. Jeg vet ikke hvorfor, men du vet at du kan, selv om du vet at det ikke er noe du har behov for der og da. Det er kanskje derfor du lar være. (…)”
Jeg: ”Men er den drømmen om tingene større enn faktisk å gå og kjøpe det da?”
Nils: ”Det kan godt være at det er sånn. Du vet at du når som helst kan, ikke kan kjøpe hva som helst, men mange ting som du ønsker deg, kan du gå og kjøpe. Men så vet du det at, okay, du har ikke behov for det. Det er akkurat sånn som med elektronikk og duppeditter ikke sant… Så kommer det en ny modell, og så er det sånn; den skulle jeg gjerne hatt, men så tenker du, det jeg har fra før er bra nok. Du kan ikke bruke det noe annerledes, så derfor lar du det heller være… prøver å være litt fornuftig.”
Jeg: ”Men hvorfor skal man være fornuftig?”
Nils: ”Nei, for meg blir det litt sånn at man må se på behovet. Jeg har jo egentlig alt jeg ønsker meg. Mer eller mindre så har jeg alt jeg ønsker meg, og skulle jeg kjøpt noe nytt, så blir det kanskje noe jeg hadde fra før og… det er jo bare tull. Jeg synes det i alle fall, så lenge du er fornøyd med det du har.”
Kun én av informantene hevder at han bruker mer penger på dagligdagse varer enn tidligere.
Han kjøper for eksempel dyrere klær nå, og kikker mindre på prislappen enn han gjorde før.
Han sier at han merker at ”forbruket har gått opp et nivå”. Dette skyldes at hans månedlige utgifter har blitt kraftig redusert som resultat av at han ikke lenger har gjeld.
Alle informantene har satt av penger til sparing, og tendensen er at man først bruker en del penger på kostbare ting som for eksempel bil og hjem, for deretter å sette resten inn på
sparekonto eller fond. Slik føler de at de har fått litt glede av pengene i nuet, samtidig som de har trygget fremtiden. Denne måten å organisere pengene på er ganske lik hos alle informantene, selv om fordelingen mellom forbruk/sparing ikke nødvendigvis er lik.
Samtlige informanter er opptatt av å formidle at de ikke har endret seg som person på grunn av gevinsten eller forbruket i etterkant. ”Jeg er fortsatt den samme” er et utsagn som går igjen i alle intervjuene16.
Drømmen vs virkeligheten
Informantene ble spurt om hvordan det å vinne i Lotto samsvarer eller avviker fra drømmen.
Jeg ønsket også å høre om de syntes at lottodrømmen hadde blitt oppfylt.
Flere av lottomillionærene sier som nevnt at pengene strakk veldig langt i drømmen. Nils sier at ”(…)I tankene vinner du kanskje mye mer enn du gjør i virkeligheten. Så du kan gjøre mange flere ting i fantasien enn i virkeligheten egentlig (…)” For dem som hadde drømt stort, skiller virkeligheten seg fra drømmen, fordi de ikke kan gjøre alt de har drømt om med den summen de har vunnet. Det er likevel ingen som uttrykker misnøye på grunn av dette. Alle informantene påpeker dog at pengene forsvinner fort når man begynner å bruke dem. Flere hevder også at de hadde et annet forhold til den summen de vant, før de selv vant. Kari og Ola sier blant annet at de trodde 2,5 millioner var mer penger inntil de selv hadde dem på kontoen.
Leif og Hans hadde begge det en kanskje kan kalle et ”jordnært” forhold til gevinsten i drømmen. Leif beskriver det slik:
Leif: ”Nei jeg har jo ei datter som jeg skulle hjelpe, og så skulle jeg kanskje hjelpe hun jeg var gift med litt, for hun har ikke ræva full av penger. Så er jeg jo sammen med ei som godt kunne tenke seg… Du kan si det sånn, at det jeg tenkte på før var ikke at jeg skulle reise verden rundt eller kjøpe meg svær båt og kjøre jorda rundt liksom. Det var ikke noe sånt. Det var heller sånn at jeg skulle hjelpe noen av de nærmeste (…)”.
Hans sier dette:
16 Jeg vil gå nærmere inn på temaet autensitet, og presentere sitater i forbindelse med dette, i kapittel 5: Norske verdier.
Hans: ”Nei, jeg trodde vel ikke annet enn at en skulle få en bedre eller enklere hverdag da. Slippe å bekymre seg for gjeld og sånne ting”.
Både Leif og Hans hevder at lottodrømmen har blitt oppfylt. Dette henger mest sannsynlig sammen med at forventningene deres har blitt innfridd. De har vunnet nok penger til å sette ut i livet det de drømte om å gjøre hvis de skulle vinne.
Reidun og Jan stiller i en egen klasse fordi de har vunnet to ganger, kun med få års mellomrom. Selv om de hadde dårlig økonomi, og mange ting de kunne bruke en lottogevinst på, hevder de at ”lottodrømmen absolutt har gått i oppfyllelse”. Dette må også sees i sammenheng med størrelsen på premiene de har vunnet, som til sammen utgjør nesten 10 millioner kroner.
Nils er opptatt av det ”euforiske” ved drømmen. Han mener at opplevelsen er større i drømmen enn i virkeligheten. I virkeligheten er man mye mer opptatt av å ”ikke ta av” enn i drømmen. Selv om han har kjøpt seg ting han har drømt om, hevder han at han i drømmene trodde livet skulle endre seg mer enn det har gjort:
Nils: ”(…)En forestiller seg vel ting helt annerledes før en vinner. Men etter en har vunnet, i hvert fall for min del, så var det sånn at, i og med at jeg fortsatte å jobbe som før, og leve som før og.. så føler jeg liksom at jeg lever et helt vanlig liv(…)”.
Kari og Ola uttrykker mange ganger at de gjerne skullet vunnet én gang til. Slik sett kan man si at lottodrømmen ikke har gått i oppfyllelse for dem. Men at drømmen ikke helt har gått i oppfyllelse henger også sammen med at de har vært veldig forsiktig med pengene de har vunnet:
Kari: ”Drømmen om å vinne har jo gått i oppfyllelse. Men alt jeg drømte om, og skulle gjøre hvis jeg vant… det har jo ikke… Men det er jo like mye min skyld; at jeg ikke har gjort de tingene jeg trodde jeg skulle gjøre.”
Det synes altså som om hva slags drøm man har hatt er utslagsgivende for om man føler at den har blitt oppfylt. Hvordan man håndterer pengene kan også spille inn. Kari som for eksempel hadde drømt om å reise, har ikke realisert denne drømmen, uten at hun helt vet hvorfor. Hvis det blir slik at man blir ”redd for” å bruke av pengene, vil man heller ikke få utnyttet seg av dem, slik at man kan realisere det man tidligere fantaserte om.
Hva drømmer lottomillionærene om nå?
Kun én av informantene trekker frem drømmen om å vinne i Lotto som en fortsatt stor drøm.
Dette er Kari og hennes mann Ola. Men det virker som om det er Olas drøm mer enn Karis.
Ola er selvstendig næringsdrivende, og har en krevende jobb, som det ikke er mulig å ta seg mye fri fra. Lottodrømmen hans nå er derfor knyttet til å vinne såpass mye penger at han kan slutte i denne jobben, for å få mer tid.
Ellers er drømmene til informantene nært knyttet til den livsfasen de befinner seg i. Hans, som er ung og singel, sier at han drømmer om å finne ”den store kjærligheten”. Kari gleder seg til å bli bestemor, mens Nils drømmer om å anskaffe seg leilighet i sydligere strøk etter hvert som han blir eldre. Ellers er det stort sett små drømmer informantene er opptatt av. Det er gjerne ting som er knyttet til hobbyer som for eksempel hagearbeid, steinplukking og bingo.
Selv om fire av fem informanter ikke trekker frem lottodrømmen som sin største drøm nå, synes alle det ville vært stas å vunnet en gang til. Alle informantene tipper fortsatt Lotto, og flere sier at ”jeg spiller jo for å ha en sjanse til å vinne”. Leif, som mener han har fått realisert det han tidligere drømte om, uttrykker seg slik:
Jeg: ”Den drømmen du hadde om å vinne i Lotto, føler du at den har blitt oppfylt?”
Leif: ”Jaaa, det har den jo. Men jeg har fortsatt å tippe (latter). Så den er vel der enda sikkert. At kanskje du har så flaks at du vinner igjen.. Det er jo derfor du driver med det. Det er jo ikke bare av gammel vane at du legger inn den kupongen.”
Er det viktig å ha noe å drømme om?
Alle informantene mener at det er viktig å ha noen drømmer. De vektlegger også det positive ved å ha mål og ambisjoner i livet. Drømmene til informantene er nødvendigvis ikke store drømmer, men det kan dreie seg om å ha ting å se frem i mot. Hans svarer slik:
Jeg: ”synes du det er viktig å ha noe å drømme om?”
Hans: ”det er klart. Men jeg vet ikke…Drømme om- ja det er vel viktig at man ikke går og føler at man har opplevd alt og sånn. Da tror jeg man kan bli veldig apatisk og passiv. Så det er klart, det er viktig å ha noen drømmer”.
Nils’ uttalelse samsvarer med Hans’:
Nils: ”(…) Hvis ikke du hadde drømmer og mål i livet, så tror jeg livet hadde vært kjempekjedelig. Så det er klart at alle har godt av å ha noe å se frem mot, tror jeg. Jeg tror det er viktig for alle, å ha både drømmer og et mål i livet.”
Resten av informantene kommer også med lignende uttalelser. Alt i alt virker det som om det å ha noen drømmer og mål er viktig, mens hva en drømmer om er mindre viktig. Det dreier seg som tidligere nevnt ofte om små hverdagslige drømmer, som å finne en fin stein på steintur, eller andre ting knyttet til hobbyer. Det er altså viktig som Hans sier, at man ikke føler at man har opplevd alt. Alle trenger noe å se frem mot og glede seg til.