Giorgis fenomenologiske analyse

Giorgis fenomenologiske analyse er en analysemetode som har som formål å utvikle kunnskap om informantens erfaringer og livsverden. Metoden har som mål å lete etter essensen eller de vesentlige aspekter ved de fenomenene som studeres. Datamaterialet analyseres under ett der analysen munner ut i en eller flere meningskategorier som gjenspeiler hele eller deler av materialet. Metoden stiller seg åpen for hva som fremkommer i materialet ved åpen lesning. Samtidig blir dataene møtt med den forkunnskapen studiens teoretiske ramme og begrepsavklaring gir. Giorgi anbefaler å gjennomføre den fenomenologiske analysen i fire trinn (Malterud, 2003). For å gjøre en analyse av datamaterialet på tvers av de seks intervjuene var det hensiktsmessig å bruke elementer fra Giorgis fenomenologisk firetrinnsanalyse.

1. Å få et helhetsinntrykk

I den første fasen hørte jeg gjennom de seks intervjuene for å få et helhetsbilde og lete etter temaer som jeg syntes fremhevet seg i teksten uten å systematisere temaene. Temaer som trådte frem da jeg leste gjennom intervjuene første gangen var blant annet:

pårørendes påkjenning gjennom primærpersonenes sykdomsutvikling pårørendes dårlige samvittighet

flere flyttinger for primærpersonene

den vanskelige / ukompliserte første tiden i omsorgsboligen primærpersonenes sykdomsinnsikt / manglende sykdomsinnsikt primærpersonenes behov for mennesker rundt seg

fellesskap med medbeboere / personalet / pårørende

beboeren er opptatt av leiligheten / lite opptatt av leiligheten tidligere arbeid

identitet

primærpersonenes behov for å bli sett primærpersonenes behov for trygghet

primærpersonenes behov for å føle seg til nytte meningsfulle aktiviteter før innflytting

meningsfulle aktiviteter i omsorgsboligen Bruk av tidligere og nåværende bolig.

Disse temaene var mer eller mindre fremtredende i de ulike intervjuene. Noen av temaene gikk igjen i alle intervjuene, noen i ett eller noen få. Noen er sentrale med fokus på livskvalitet for beboerne i omsorgsboligen, andre mer perifere.

2. Å identifisere meningsbærende enheter

I den neste fasen ble relevant tekst og temaer skilt fra det som var irrelevant ut fra studiens problemstilling om beboerens opplevelse av livskvalitet i omsorgsboligen. På dette stadiet ble sitater eller avsnitt fra intervjuene som på en eller annen måte bar med seg kunnskap om et eller flere av temaene fra første trinn, valgt ut. Intervjuene ble gått igjennom linje for linje for å identifisere mulige meningsbærende enheter. Etter hvert som meningsbærende enheter ble tydeliggjort, ble teksten som belyste de ulike enhetene gitt ulike farger markert med markeringspenn. Setningene eller avsnittene som ble valgt ut hadde varierende lengde. Et eksempel på en meningsbærende enhet knyttet til temaet å føle seg til nytte er sitatet:

”Dem (personalet) er jo så snille, men jeg får ikke gjort noe, han(primærpersonen) vil gjerne gjøre noe. Men så sier jentene: ”Jja men du er jo så flink.”Hvis det er smuler på gulvet så tar han kost og brett og koster opp så det skal være pent liksom. ”Ja, men så fint at du kan gjøre det”, sier jeg, for da kan du hjelpe jentene med det. Ja det synes han er moro.”

Et annet eksempel er temaet ble sett der sitatet under viser en av de meningsbærende enhetene knyttet til dette tema.

”For ho (aktivitøren), det var ikke det at han fikk gjort så mye på arbeidsstua, men det var det at hun spurte han, men det var liksom ikke noe arbeid for han. Men han var veldig opptatt av henne og det var fordi hu var flink til å synge og så var ho så opptatt av at han skulle bruke gitaren. Så dem hadde så fine stunder og da spilte han skjønner du. Å ja, ja, ja så det har noe med det at noen synger og han kan spille, det er helt... Da gjorde han noe, da brukte han gitaren.”

Etter hvert som jeg fant meningsbærende enheter i intervjuene begynte jeg å systematisere dem ut fra etter mulige sammenfallende temaer, det som kalles koding (Malterud, 2003). Gjennom kodingen ble stoffet sortert og organisert under ulike overskrifter eller grupper ut fra hvilke temaer som kunne høre sammen, eller være nært beslektet. Disse ”gruppene” kalles meningsbærende enheter. ble organiserte under, var:

Prosessen mot flytting til omsorgsboligen Bevaring av identitet

Betydningen av tidligere roller og arbeid Kontakt med pårørende og deres rolle Anerkjennelse fra menneskene rundt Kontakt med venner og naboer Innredning og bruk av leiligheten Betydningen av en hjemlige atmosfæren Personalets egenskaper og kunnskaper Utrygghet og behov for trygge, faste rammer

Gjennom dette arbeidet så jeg at flere av de meningsbærende enhetene kunne høre til under flere av kodene. For eksempel kunne behovet for å bli sett høre til både under anerkjennelse fra menneskene rundt og personalets egenskaper og kunnskaper. Disse oppdagelsene var med å lede meg frem mot neste trinn i analysen.

3. Å abstrahere kunnskapen

Kunnskapen som fremgikk gjennom kodingsprosessen og som resulterte i de ni meningsbærende enhetene som vist under punkt 2 i analysen, skulle på dette trinnet abstraheres. Gjennom denne prosessen i analysen skal bitene settes sammen igjen – rekontekstualiseres. Parallelt med Giorgis fenomenologiske analyse foregikk den narrative analysen av materialet. På dette tidspunktet i analysen viste det seg en mulighet til å abstrahere og rekontekstualisere innholdet i de meningsbærende enhetene gjennom seks meningsfortettede livsfortellinger bygget på hvert av de seks intervjuene.

4. Sammenfatte meningsbærende enheter til kategorier

På tinn 3 i analysen beskrives hvordan de seks livsfortellingene vokste frem. Denne prosessen fortsatte videre i trinn 4. Gjennom de meningsfortetting historiene løftes karateristiske trekk ved primærpersonene, personlighet og livstemaer frem. Ved hjelp av disse seks narrativene kunne studien favne livsløpsperspektivet i analysen, med et tematisert perspektiv basert på det jeg analytisk anså for å være sentrale livstemaer i historiene. De fire sentrale overordnede meningskategorier ble:

1. Sosiale relasjoner

Sammenfattet av de meningsbærende enhetene: kontakt med pårørende og deres rolle, anerkjennelse fra menneskene rundt, kontakt med venner og naboer.

Presenteres gjennom livsfortellingene ”Historien om Knut”, ”’Historien om Marie”

og ”Historien om Elin”.

2. Meningsfulle aktiviteter

Sammenfattet av de meningsbærende enhetene: betydningen av tidligere roller og arbeid, bevaring av identitet.

Presenteres gjennom livsfortellingen ”Historien om Liv”.

3. Hjemlige omgivelser

Sammenfattet av de meningsbærende enhetene: prosessen mot flytting til omsorgsboligen, innredning og bruk av leiligheten, betydningen av en hjemlige atmosfæren, bevaring av identitet.

Presenteres gjennom livsfortellingen ”Historien om Henriette” .

4. Behov for trygghet

Sammenfattet av de meningsbærende enhetene: utrygghet og behov for trygge, faste rammer, personalets egenskaper og kunnskaper, anerkjennelse fra menneskene rundt.

Presenteres gjennom livsfortellingen ”Historien om Mina”.

Betydning og innhold i noen av de meningsbærende enhetene fikk plass under flere av de overordnede kategoriene. For eksempel fikk enheten bevaring av identitet ulik betydning under ulike kategorier og det var derfor viktig å plassere denne enheten under flere kategorier.

Oppsummering

De to ulike analysemetodene fikk frem ulike perspektiver i datamaterialet. Sammen med den narrative analysen har den fenomenologiske analysen har altså gitt to ”sett” av overordnede kategorier:

1. Seks livsfortellinger med et livsløpsperspektiv som sammenfatter og kondenserer personens livsløp i overordnede livstemaer.

2. Et perspektiv som angir fire sentrale kategorier i personenes opplevelse av livskvalitet med et overordnet fokus på ”her - og nå situasjonen”.

Ved å analysere og presentere studiens funn gjennom bruk av livsfortellinger, blir personenes tidligere livstemaer og hvordan disse har sammenheng med deres opplevelse av livskvalitet i omsorgsboligen i dag, tydeliggjort.

Livsfortellingene blir presentert i en fortettet form under hvert kapittel. Fordi de fire overordnede kategoriene er overgripende, går kategoriene igjen i flere av livsfortellingene. Dette resulterer i at enkelte meningsbærende enheter i livsfortellingene ikke blir drøftet under samme kapittel som fortellingene presenteres i, men har blitt drøftet tidligere eller vil bli drøftet i et senere kapittel. De meningsbærende enheter blir da løftet frem ved å referere til tidligere eller senere presenterte livsfortellinger, eller ved å bruke kortere sitater eller utdrag fra intervjuene.

Presentasjonene av livsfortellingene under hvert kapittel tydeliggjør tidsdimensjonen i primærpersonenes liv. Livsfortellingene skal vise hvordan ulike sykdomsfaser i demensutviklingen innvirket på opplevelsen av, og muligheten for å oppleve livskvalitet i omsorgsboligen.

Gjennom de fire overordnede kategoriene blir studiens funn presentert og analysert i neste del av oppgaven. Hver overordnede meningskategori danner grunnlaget for hver av de fire kapitlene.