Kapittel 6.0 Omsorgsboligens muligheter for meningsfulle aktiviteter
6.2 Å få bruke sine ressurser i dagliglivets aktiviteter
Sentrale verdier i omsorgsboligenes filosofi er selvstendighet, kontroll over eget liv og det at den eldre skal få bruke sine ressurser i dagliglivets aktiviteter (Husbanken, 1998). Hvordan vi forstår disse begrepene vil innvirke på hvordan verdiene kan realiseres for de som bor i boligen. Personalets kunnskaper og holdninger til hva som er dagliglivets aktiviteter og på hvilken måte beboerne skal oppleve kontroll og selvstendighet, blir sentralt i oppfyllelsen av disse verdiene.
Dagliglivets aktiviteter blir innen helse- og omsorgsfaget tradisjonelt delt opp i to områder, det vi kaller ADL (forkortelse av Activities of Daily Living) og IADL (Instrumental Activities of Daily Living). ADL svarer til det vi på norsk kaller egenomsorg og innebærer for eksempel å spise, å vaske seg og komme seg på toalettet. IADL omfatter funksjoner som er viktige for å bo alene som for eksempel å gjøre innkjøp, lage mat eller vaske huset (Romøren, 2008).
Ivaretakelse av egenomsorg
De pårørende var i liten grad opptatt av hvordan deres slektning fikk hjelp til, eller selv ivaretok sin egenomsorg. To av de pårørende kom inn på at deres slektning fikk hjelp til personlig hygiene og at det muligens kunne være vanskelig for personalet i boligen å få hjulpet dem med dette. Dette begrunnet de i at vedkommende aldri hadde likt å ha folk tett innpå seg, eller de hadde vært veldig selvstendige hele livet og ikke likt at andre bestemte over dem. Mange av de pårørende syntes at primærpersonenes sviktende egenomsorg var et stort problem den siste tiden før de flyttet til omsorgsboligen. Det at de ansatte i boligen ivaretok primærpersonenes egenomsorg, opplevdes som en lettelse, noe som kan være en medvirkende årsak til at de pårørende ikke var så opptatt av hvordan dette skjedde. Ivaretakelse av egenomsorg kan anses som et svært privat anliggende og det kan også medvirke til at mange av de pårørende ikke gikk inn på dette området. Hadde vi intervjuet primærpersonene selv, er det nærliggende å tro at betydningen av selvbestemmelse og kontroll knyttet til egenomsorg, i større grad ville blitt problematisert.
IADL- aktiviteter
I diskusjonen om omsorgsboliger er et godt alternativ til sykehjem for personer med en alvorlig grad av demens, er spørsmålet om IADL- aktiviteter sentralt. Ideologien om hjemlighet kan forstås slik at hjemlige sysler, deriblant IADL, i størst mulig grad skal utføres av beboerne selv, eventuelt sammen med ansatte eller pårørende. Hvis beboerne ikke selv kan, eller ønsker å delta i disse IADL- oppgavene som er nødvendig i et hjem, må disse oppgavene utføres av ansatte alene og/eller av beboerens pårørende.
IADL oppgavene og organisatoriske forhold, kan føre til at pleiepersonalet må bruke mye tid på praktiske gjøremål og ekstra dokumentasjonsarbeid. På denne måten kan disse dagligdagse gjøremål trekke personalet bort fra pasienten, slik at de får mindre tid til å gjøre andre ting sammen (Kirkevold, 2007).
De IADLaktivitetene i omsorgsboligen pårørende kom inn på i intervjuene, var aktiviteter knyttet til matlaging og måltider, disse ble beskrevet som positive for beboerene. Andre IADL- aktiviteter ble ikke nevnt. Matlagning i boligen, pizza på lørdagskvelden, med tilhørende stemning, lukter og måltid, ble trukket frem som spesielt positivt og satt i sammenheng med det å gjøre det ”hjemmekoselig” i boligen.
Selv om primærpersonenes deltakelse i matlagingen var beskjeden, var det å ha muligheten til å delta i aktiviteter knyttet til måltidene når beboeren selv ønsket og var i form til det, en viktig trivselsfaktor
og vektlegges av de pårørende når de beskriver omsorgsboligens hjemlighet. Flere av beboerne mestret enkelte oppgaver knyttet til måltidene, og stemningen og luktene knyttet til dette ble spesielt trukket frem som positivt, også når beboerne inntok observasjonsrollen og ikke selv deltok i den praktiske utførelsen. En av de pårørende sier:
”Jeg spurte akkurat om ho deltar litt ved måltidene, ho var så veldig til å rydde og sånn før, men ho har blitt så subbete og det er litt vanskelig med balansen (…). Det at de har muligheter til å hjelpe til er bra.Jja det er noen som gjør det, de dekker på bordet og rydder og slik, ja det dem kan klare.”
Det å koke kaffe og dekke på kaffebordet i egen leilighet når beboeren fikk besøk, var hos noen av primærpersonene viktig, spesielt i den første tiden etter innflytting. Ellers beskrives kun sporadiske handlinger som å sope opp smuler fra gulvet, trekker gardinene for vinduene og reie opp senga.
Muligheter og begrensninger i organisering og omsorgskultur
Omsorgsboligens muligheter for å skape en hjemlig atmosfære og gi muligheter for meningsfulle aktiviteter for beboerne, avhenger av flere forhold. Personalets kunnskaper og forståelse av aktivitetsbegrepet er viktige faktorer for at omsorgsboligen skal tilrettelegges slik at de som bor der skal oppleve tilværelsen meningsfull. For å lykkes med implementeringen av omsorgsboligens ideologi og verdier kreves en bevissthet hos ledere og ansatte i planleggingen og utførelsen av den daglige omsorgen. Hjemliggjøring, der disse verdiene realiseres, er krevende for kommunene og mange forutsetninger må være oppfylt for at en skal lykkes (Romøren, 2008).
I hvilken grad kommuner som har satset på omsorgsboliger for eldre har lykkes i denne verdirealiseringen, vet vi ennå ikke så mye om. En undersøkelse viser at beboerne i omsorgsboliger setter pris på å ha egen leilighet, mens personalet er delt i sin begeistring for omsorgsboligen som boligtilbud for omsorgstrengende eldre. Dette bunner i stor grad i uinnfridde forventninger til pårørendes deltakelse og frustrasjon over mange praktiske oppgaver som skal utføres av omsorgspersonalet. Dette går ut over kontakten med beboerne (Bogen, m. fl. 2006).
Ut fra dette er det grunn til å tro at omsorgsbolig som heldøgns pleie- og omsorgstilbud for personer med alvorlig funksjonssvikt, gir utfordringer knyttet til hvordan de praktiske gjøremålene (IADL) skal ivaretas og hvem som skal utføre det.
6.3 Oppsummering
Omsorgsboligens filosofi om muligheten til å oppleve selvstendighet og mulighet til å bruke sine ressurser, handler i denne studien i liten grad om å ha ansvar for å utøve nødvendig husarbeid, eller det som blir betegnet som IADL. Denne studien har vist at det å gi personer med demens muligheten til meningsfulle aktiviteter i en omsorgsbolig, forutsetter en vid forståelse av begrepet aktivitet. Det kan også være tilstedeværelse og eventuelt beskjeden deltakelse i hverdagslivets aktiviteter, som matlaging og borddekking. Personalet gjør det meste av arbeidet, men beboerne opplever glede ved å være delaktige i en felles aktivitet de kjenner fra tidligere.
Primærpersonenes ulike livstemaer innvirker på hva som oppleves som meningsfulle aktiviteter for den enkelte, og dertil hvilke muligheter personen har til å oppleve en meningsfull tilværelse i omsorgsboligen. Såkalte IADL-aktiviteter utgjorde kun en liten del av det primærpersonene opplevde som meningsfulle aktiviteter, slik de pårørende berettet om dem. Det handlet i stor grad om å få fortsette å være et betydningsfullt medmenneske med mulighet til å delta i relasjonsorienterte aktiviteter. Det handlet om å gi og få omsorg, gå ut i hagen når de ønsket det og delta på aktiviteter knyttet til måltidene i boligen.
Det er lett å se begrensninger for personer med en alvorlig grad av demens når graden av livskvalitet skal vurderes ut fra Næss livskvalitetsteori. På den annen side har denne studien tydelig vist hvordan omsorgsboligen har gitt nye muligheter for primærpersonene, tilpasset de begrensningene demenssykdommen fører med seg. Omsorgsboligen som ramme og arena har ulike potensialer i seg slik at forholdene blir tilrettelagt for aktiviteter som gir en opplevelse av mestring og en meningsfull tilværelse. Å være med der noe hyggelig skjer, kan være en viktig form for delaktighet selv om personen selv ikke er særlig aktiv utover å ”følge med”.