De generalisertes betydning for unges selvoppfatning og psykiske helse

Slik det fremkommer i funnene ser det ut som jentenes selvfremstilling og selvoppfatning blir sterkt påvirket av universelle sammenligninger knyttet til «generaliserte og signifikante andre», samt ideelle roller og figurer (Bauman, 2001, Goffman, 1992, Higgens, 1987: Mead, 1934). Disse sammenligningene kan knyttes til både jevnaldrende og kjendiser. Jentene uttrykker at de blir mest påvirket av jevnaldrende. Venner er viktig for hvordan unge oppfatter seg selv og for hvordan de har det med seg selv (Berg, 2005; Erikson, 1968;

Kvalem & Wichstrøm, 2007). Det kan se ut som Instagram er en viktig del av

ungdomskulturen og dermed en viktig samhandlingsarena for jevnalderfelleskapet. Funnene viser også at kjendiser kan påvirke jentene både direkte og indirekte. Dette kommer kanskje best frem gjennom at selvfremstillingene til flere av informantene fremstår som like og generaliserte. Det ser ut som fire av jentene er svært bevisste på å fremstille et idealisert bilde av egen kropp og utseende, samt sosiale liv. Kjendisenes fremstillinger kan derfor fremstå som «generaliserte andre» som setter normer for hvordan jentene bør fremstille seg selv (Mead, 1976).

Hvordan jentene velger å kontrollere og fremstille egen kropp, utseende, samt sine sosiale liv kan si noe om hvem de ønsker å være og hvordan de ser på seg selv. Selvoppfatning og den psykiske helsen er også nært knyttet til opplevelsen av egen kropp. Selvoppfatning og psykisk helse henger sammen med både kropp og sjel (Berg, 2005; Duesund, 1995; Kvalem

& Wichstrøm, 2007; WHO, 2014 & 2018). Informantene speiler seg i speilingene de får fra både kjendiser og jevnaldrende. Hvordan jentene tolker disse avhenger av tidligere speilinger, hvordan de definerer situasjonen, hvilke idealiserte og «generaliserte andre» de har

internalisert og hvordan de ser på seg selv. Dette igjen vil trolig påvirke hvordan de opplever interaksjonen og hvordan interaksjonen former selvoppfatningen (Blumer, 1969; Levin &

Trost, 1996; Mead, 1934 & 1976). Det kan derfor tolkes som at ikke alle i like stor grad blir

Informantene uttaler seg både positivt og negativt om sine opplevelser knyttet til

interaksjonen på Instagram. Men tar vi ett overblikk over funnene kommer det egentlig ikke så mange positive utsagn knyttet til hvorfor det er gøy å se hva andre gjør eller hvordan andre presenterer seg selv. Tvert i mot kan det heller forstås som at de kontinuerlige

sammenligningene med andre kan fører til at flere av jentene får det mindre bra med seg selv, da det skaper press og misnøye rundt egen kropp, samt dårlig «selvbilde» og «selvtillit». På den andre siden kan det se ut som Lise bruker Instagram på en annen måte enn de fire andre jentene. Det ser ikke ut som hun blir negativt påvirket av interaksjonen i like stor grad som de andre, men heller kan bli positivt påvirket fordi hun bruker Instagram på en måte som gjør henne bra, samt trolig definerer situasjonen annerledes.

Ut fra funnene ser det ut som interaksjonen på Instagram påvirker flere av informantenes selvoppfatning. I denne interaksjonen fremstår andres selvfremstillinger som den

«signifikante og generaliserte andre». Dermed vil denne interaksjonen være en viktig kilde i utviklingen av selvoppfatningen (Imsen, 2014; Mead, 1934; Rye, 2013). Mye av denne interaksjonen er knyttet til jevnaldrende, og jevnaldrende er en viktig kilde i den unges identitetsutvikling (Erikson, 1968; Kvalem & Wichstøm, 2007). Ut fra funnene kan det se ut som mye av identitetsutviklingen er knyttet til interaksjonen på Instagram. I denne

interaksjonen kan jentene blant annet se på andres selvfremstillinger og konstruere et

idealisert bilde av seg selv. Berg (2005) skriver at de unges psykiske helse er sterkt knyttet til identiteten, og Kvalem og Wichstrøm (2007) skriver at venner er viktig for den unges

psykiske velvære. Ut fra funnene ser det også ut som Instagram er med å dekke mange

behov, og jentene bruker mye av tiden der inne til å interagere med venner. Forskning viser at det kan være en sammenheng mellom flittig bruk av sosiale medier og økt risiko for

depressive symptomer (Breus, 2016; Lin, et al., 2016). I følge Berg (2005) kan psykiske lidelser henge sammen med stress. Ut fra dette kan det tolkes slik at interaksjonen med jevnaldrende på Instagram øker de unges stressnivå og påvirker selvoppfatningen, og dermed kan muligheten for å utvikle psykiske lidelser øke. Forskning viser også at det kan være en sammenheng mellom mye tid på sosiale medier og dårlig kroppsbilde (Jacobsen, 2011).

Duesund (1995) viser til at selvoppfatning har en kroppslig dimensjon, og at mennesker oppfatter seg selv gjennom både kropp og sinn. Derfor vil trolig kroppsbilde være med å påvirke selvoppfatningen. Slik WHO (2014) definerer psykisk helse, er den også knyttet til både kropp og sinn. Ut fra det som nå er nevnt vil trolig jentenes psykiske helse og

selvoppfatning vil bli påvirket av Instagram. Det kan derfor se ut som påvirkningen i

interaksjonen på Instagram ikke kun kan knyttes til jentenes selvoppfatning, men kan videre sees som en del av deres psykiske helse. Tall fra FHI (2018) viser at det har vært en økning av psykiske lidelser blant unge jenter i aldrene 15 til 20 år de siste årene. Slik våre funn viser kan interaksjon på Instagram påvirke unge jenters selvoppfatning positivt og negativt. I likhet med hva Bufdir (2017) etterspør, kunne det vært interessant å se om økning i psykiske

lidelser har en sammenheng med flittig bruk av Instagram. Ut fra dette vil det også være naturlig å stille spørsmål ved om unge jenter i denne alderen er godt nok rustet til å begi seg ut på den «røde løperen» og få «likes» på egen selvfremstilling.

Utvalget i denne undersøkelsen er for lite til at det er mulig å generalisere, men funnene viser kort oppsummert at informantene uttaler seg både positivt og negativt om sine opplevelser knyttet til interaksjonen på Instagram. På en måte kan andres selvfremstillinger og «likes»

oppfattes som gode inspirasjonskilder og en kilde til bekreftelse, glede og

underholdning, men det kommer også frem at andres selvfremstillinger og det å få lite

«likes» kan gi jentene dårlig «selvtillit» og «selvbilde». Ut fra disse funnene kan det se ut som jentenes selvoppfatning kan bli positivt og negativt påvirket av interaksjonen på Instagram. Dette kan bety at det er store individuelle forskjeller på hvor mye opplevelsene knyttet til interaksjon på Instagram påvirker selvoppfatningen. Videre er det vanskelig å se Instagram isolert som en påvirkningsfaktor, det er også andre opplevelser og medier som påvirker selvoppfatningen.