Som forsker har man et ansvar for å strebe etter et mest mulig transparent og troverdig resultat. Innenfor kvalitativ forskning er dybdeperspektivet sentralt for å oppnå god og valid data (Krumsvik, 2014, s. 21). I dette delkapittelet foreligger det en redegjørelse om
forskningskvalitet. Temaene som vil bli drøftet er validitet, reliabilitet, overføringsverdi i tillegg til forskningsetiske betraktninger.
3.4.1 Validitet
Validitet er et mye brukt begrep innenfor forskning og beskriver gyldigheten av studiet.
Innenfor kvalitativ forskning er validitetsbegrepet knyttet til om en har undersøkt det man hadde som hensikt å undersøke (Krumsvik, 2014, s. 151). Tjora (2017) hevder at gyldigheten av kvalitativ forskning avhenger av forskerens åpenhet og redegjørelse av valg som er blitt tatt i forskningsprosessen.
Jeg har forsøkt å styrke forskningens validitet gjennom flere tiltak. For det første har jeg gjennom den utvalgte litteraturen prøvd å sikre god faglighet i forskningen min. Et fokus på å skape sammenheng mellom problemstilling, teoretisk rammeverk, metode og datainnsamling
54
er vektlagt. Gjennom forskningsprosessen har jeg prøvd å beskrive, og begrunne mine valg etter beste evne. Som uerfaren forsker kan dette være et krevende, og en grundig redegjørelse er derfor essensielt. Forskeren må ifølge Kvale og Brinkmann (2015) spille «rollen som djevelens advokat ovenfor sine egne funn (s. 279). I prosessen har det vært mange spørsmål som ikke har vært enkelt å finne et entydig svar på. Rekruttering av informanter, utforming av intervjuguide, datainnsamlingen og transkriberingen var det jeg hadde minst erfaring med. Jeg har derfor aktivt brukt veileder og NSD for å etterstrebe kvalitet i forskningen. Samtidig har tidligere informasjon fra forskning, pilotintervju og venner vært nyttig for å sette et kritisk blikk på arbeidet.
3.4.2 Reliabilitet
Reliabilitet i forskning har tradisjonelt blitt knyttet opp mot etterprøvbarhet, særlig innenfor kvantitative studier. Studiets reliabilitet kan kanskje sies å være styrket gjennom at
informantene ikke arbeider med, eller kjenner til de andre kandidatene. At noen av
informantene kjente til meg fra før kan samtidig være med å påvirke resultatet. Slik var det viktig for meg å opptre mest mulig profesjonelt i forskerrollen. Tema for undersøkelsen kan ikke kategoriseres som sensitivt, og kan slik bidra til at informantene i mindre grad holder tilbake informasjon. Siden kvalitativ forskning ikke er direkte etterprøvbart vektlegger en gjerne transparens og påliteligheten i forskningsprosessen (Krumsvik, 2014, s. 158). I en intervjuundersøkelse kan troverdigheten ses i forbindelse med reliabiliteten til intervjueren, transkripsjonen og analysearbeidet (Krumsvik, 2014, s. 159). Jeg prøvde å unngå å være ledende og stille lukkede spørsmål. Det var videre viktig å stille utdypende spørsmål til det som synes betydningsfullt for informanten. Spesielt i de første intervjuene opplevde jeg at jeg kunne stilt bedre oppfølgingsspørsmål. Å finne en balanse mellom å holde struktur og ta tak i informantenes utsagn er slik en kunst. At lærerens profesjonelle skjønn kan oppleves som et vanskelig tema, gjorde at jeg flere ganger måtte omformulere spørsmål eller komme med eksempler. Eksemplene kan i noen tilfeller kanskje innehatt en ledende effekt på den som ble intervjuet. Jeg forsøkte på ulike måter å forbedre dette for å ivareta reliabiliteten i studiet.
For det første prøvde jeg å ta lærdom av hvert intervju. Dette innebar å kritisk evaluere seg selv ved gjennomlytting lydopptaket og refleksjon over forforståelsen. Tidligere i oppgaven har det også blitt nevnt diktafoner av høy kvalitet ble benyttet for å styrke transkripsjonen av intervjuene. Kvale og Brinkmann (2015, s. 211) hevder at transkripsjonens pålitelighet sjeldent er vektlagt i samfunnsvitenskapelige intervjuer. De foreslår en tilnærming som
55
innebærer at to personer transkriberer samme opptak, for å i etterkant kunne gjennomføre en kvantifisert relabilitetssjekk. Dette ble imidlertid ikke benyttet med hensyn til ressursbruk og oppgavens omfang. Introduksjonen kan være verdt å poengtere. Den ble utformet for å kontrollere at informantene hadde en forståelse for hva som skulle undersøkes, og hva de hadde sagt ja til. De to siste spørsmål ble en form for oppsummering hvor informantene kunne peke på hva som var mest betydningsfullt for dem. Slik ble det enklere for meg å skille
mellom hva som var viktig for lærerne, og hvilke informasjoner som i større grad var et resultat av min forforståelse. I starten av analysearbeidet brukte jeg fargekoder som beskriver i hvilken grad noe hadde betydning for lærerne. Spørsmål som jeg opplevde som førende eller dårlig forklart vil slik tillegges mindre betydning. Uavhengig av hvilke tiltak som bli
gjennomført vil det være utfordrende å skape valid og reliabel forskning, dette må ses i lys av at min forforståelse alltid vil bidra til å farge forskningsprosessen. En redegjørelse for studiet vil slik være viktig for studiens pålitelighet.
3.4.3 Overføringsverdi
«Overføringsverdi er knyttet til begrepa ytre validitet eller generalisering, og forbindes kanskje sterkest med kvantitativ forskning» (Krumsvik, 2014, s. 159). Innenfor kvantitative studier vektlegger en statistisk generalisering, som har som formål å generalisere funn fra utvalget til den generelle befolkningen (Kvale & Brinkmann, 2015, s. 290). Oppgavens funn har ikke overføringsverdi i form av en statistisk generalisering. Dette på bakgrunn av
metodevalg, antall informanter, at resultatene ikke er kvantifiserbare og at det ikke er benyttet et tilfeldig og representativt utvalg. Det finnes allikevel andre typer av generalisering som kan ha verdi for dette studiet. Gjennom lesergeneralisering kan leseren kjenne seg igjen i funnene fra undersøkelsen, og applisere funnene til egen situasjon. En naturalistisk generalisering innebærer personlige erfaringer og taus kunnskap som utgangspunkt for hvordan noe henger sammen. «Lesaren opplever at det er ein sammenheng mellom eigen situasjon og situasjonen som er skildra, og dette stimulerer vedkomande til dømes til meir refleksjon rundt dette»
(Krumsvik, 2014, s. 160). I denne studien kan oppgaven gjennom lesergeneralisering og naturalistisk generalisering inneha verdi for forskning, eller de som arbeider i skoleverket.
3.5.4 Forskningsetiske betraktinger
I arbeidet med masteroppgaven blir en etisk bevissthet sentralt for forskeren. Kvalitativ forskning baserer seg i hovedsak på direkte kontakt med informantene, og forskeren kan selv
56
sies å være forskningsinstrumentet i datainnsamlingen. En refleksjon over moralske sider ved forskningsprosessen er derfor sentralt anliggende (Krumsvik, 2014, s. 164,166).
I min undersøkelse skulle personopplysninger behandles, noe som gjør prosjektet
meldepliktig til personvernombudet for forskning (NSD). Det skulle behandles informasjon gjennom lydopptak og oppbevares på diktafonene. Jeg sendte derfor tidlig inn meldeskjema til NSD, og mottok en godkjennelse for prosjektet. Gjennom at prosjektet ikke ble vurdert som sensitivt, ble det mottatt en forenklet vurdering. I rekrutteringsprosessen ble utlevering av informasjonsskriv vektlagt. Slik ble det informert om undersøkelsen, konfidensialitet i behandling av opplysninger, hva deltagelse ville innebære samt prinsippet om frivillig deltakelse. Det var også viktig å få frem at det skulle gjøres lydopptak og at disse ville bli slettet ved prosjektslutt. Informasjonsskrivet sammen med søknaden min innsendt til NSD.
Jeg gikk også gjennom informasjonsskrivet med informantene før intervjuet. I
forskningsprosessen kontaktet jeg NSD om det oppstod usikkerhet rundt behandling av opplysninger. I tillegg vil jeg nevne Den nasjonale forskningsetiske komité for
samfunnsvitenskap, humaniora, juss og teologi forkortet NESH som en ressurs. NESH har utarbeidet forskningsetiske retningslinjer for å fremme god og ansvarlig forskning (NESH, 2016).
57