Basert på en analyse at de tre samarbeidsrelasjonene som har inngått i denne under-søkelsen ser vi at det er noen forhold som har betydning for å lykkes med samarbeid.
Vi vil her peke på tre, lederforankring og ønske om samarbeid, strukturer for samar-beid og kjennskap, tillit og avklarte roller.
Lederforankring og gjensidig ønske om samarbeid
Nesten alle informanter i behandlingsinstitusjonene sier de ser behovet for Steg for Steg, og at det kan ha betydning for mange pasienter. En av informantene sier at i hennes hode er Steg for Steg et fantastisk tilbud, men at det likevel ikke er enkelt å få til samarbeidet. Det kan handle om mange ting, men en av de er ledelse.
Lederforankring og gjensidig ønske om samarbeid er viktig for å lykkes. Lederfor-ankring legger grunnlag for prioritering av samarbeid, for en felles tilnærming, og for innarbeiding av samarbeid i struktur og kultur i institusjonene. Et ønske om samar-beid er samtidig avhengig av at de involverte opplever at samarsamar-beidet gir eller kan gi en merverdi. Det er sterk tilslutning blant informanter i behandlingsdelen til at sam-arbeid med Steg for Steg kan ha en merverdi, men merverdien er ikke like tydelig definert eller avklart alle steder.
En informant tar opp hvor viktig det er at noen holder i samarbeidet og har ansvar og overskudd. For noen kan det å ikke prioritere samarbeid handle om mangel på tid, ressurser eller overskudd. Ser man ikke at samarbeid gir resultater kan det være vans-kelig å prioritere det. En annen informant sier at det er mange intensjoner om sam-arbeid, men de som ansatte blir «tatt av hverdagen», særlig de som jobber i klinikk.
Det er travle dager.
Analysene av samarbeid med de tre behandlingsinstitusjonene viser at det er sær-lig ved Loland at merverdien er tydesær-ligst definert og musær-lige resultater for pasienter er klarest identifisert.
Det er positive erfaringer med deltakelse i Steg for Steg også i de to andre behand-lingstilbudene, men de er ikke like utbredt eller definerte. Noe av dette kan handle om at konseptet ikke har vært godt nok definert, og at det har vært noen enkeltstå-ende dårlige erfaringer med bruk av tidgivere i en tidlig fase av samarbeidet som gjør at erfaringene er mer sammensatte.
Strukturer for samarbeid og tydelig konsept
Analysene viser tydelig betydningen av å ha strukturer for samarbeid, og et klart kon-sept. Ved Loland behandlingssenter framstår det som et suksesskriterium at beidet er sterkt forankret i virksomheten, og at det er etablerte strukturer for samar-beid. Informasjon fra Steg for Steg ligger inne i undervisningsplanen, tilbudet er inn-arbeidet som et alternativ i den delen av behandlingsprosessen hvor pasienter har arbeidspraksis og når pasienter kan tilbringe dager utenfor institusjonen. Innholdet i konseptet Steg for Steg er kjent og anerkjent av behandlere.
Ved poliklinikken i Oslo er det også utviklet strukturer for informasjon om Steg for Steg, rutiner for deltakelse på personalmøter og at nyansatte introduseres for hver-andre. Det er ikke etablert rutiner eller anbefalinger om at Steg for Steg skal integre-res i behandlingen, det er opp til behandlerne å vurdere.
Ved Slemdal har det vært klare strukturer for ukentlig tilstedeværelse ved institusjo-nen. Tilstedeværelsen har hatt en uformell karakter og konseptet som har vært for-midlet har delvis fremstått som uklart. Tilbudet har ikke vært integrert eller definert i behandlingsforløpet. Det er dialog om utvikling av nye former for samarbeid.
Kjennskap og tillit, avklarte roller
Kjennskap og tillit til hverandre har betydning for samarbeid. Dette har det vært ini-tiativer for å tilrettelegge for i alle samarbeidsrelasjonene. Steg for Steg har på ulike måter vært inne i de tre behandlingstilbudene. Både ved Loland og Slemdal behand-lingssenter har veiledere fra Steg for Steg vært til stede på sentrene slik at pasienter har kunnet se hvem de er og få et ansikt på veilederne. Tilstedeværelsen har vært av ulik karakter. Tilstedeværelsen på Loland behandlingssenter har vært lagt inn som del av en samling på institusjonen en gang i måneden med en kort presentasjon og tilgjengelighet for spørsmål en avgrenset tid etterpå. Tilstedeværelsen ved Slemdal har i den perioden dette ble praktisert vært hyppigere, ikke inngått i et fast opplegg og hatt en mer uformell karakter. Det kan gi muligheter for å knytte relasjoner mel-lom veileder og pasienter og senke terskelen for kontakt, men representerer også en fare for uklare roller og uklart skille mellom behandlingstilbudet og Steg for Steg.
Tilstedeværelsen til Steg for Steg ved Loland har inkludert synlighet overfor pasi-enter og ansatte, mens tilstedeværelsen på Slemdal primært har medført samvær med pasienter og i liten grad inkludert etablering av kjennskap til tilbudet hos an-satte.
Ved poliklinikken er det lagt til rette for at behandlere får kjennskap til Steg for Steg, og pasientenes kjennskap til tilbudet er avhengig av behandlerne.
5.7 Oppsummering
Studien av samarbeid mellom Steg for Steg og tre ulike behandlingsinstitusjoner i Blå Kors viser potensialet for samarbeid og merverdi for pasientene, men også at samar-beid kan være krevende. Det er et potensiale for å kunne tilby et mer helhetlig og bedre tilbud til pasientene som mottar behandling for ruslidelser og avhengighet i Blå Kors. Gjennomgangen viser at det er primært i overgangen fra behandling til etablering av et rusfritt liv at tilbudet vurderes å kunne ha betydning. Gjennom-gangen viser også betydningen av en tydelig definering av konseptet og innholdet i Steg for Steg overfor ansatte og pasienter i behandlingstilbudene. Involvering av tid-givere i tilbudet til pasienter i behandling krever en vurdering av når dette kan være en støtte og god kvalitetssikring. Analysene viser at det er flere forhold som har be-tydning for å lykkes med samarbeid, men god lederforankring er avgjørende, etablerte strukturer for samarbeid og en annerkjennelse hos involverte aktører av verdien av samarbeid.
6 Avslutning
To overordnede problemstillingen har vært sentrale i denne følgeevalueringen. Den ene spør hvordan de gatenære tiltakene og Steg for Steg bidrar til å fremme sosial inkludering og bedre livsmestring hos personer med rusmiddelproblemer. Den andre problemstillingen spør hvordan de to tiltakene utfyller det offentlige tjenestetilbu-det.
I denne rapporten har vi vist at det både innenfor de gatenære tiltakene og i Steg for Steg er aktivitet, tilbud og metoder innrettet for å bidra til bedre livskvalitet, bedre livsmestring og sosial inkludering. I evalueringsperioden er tilbudene innenfor begge tiltakene blitt utviklet for å forsterke oppmerksomheten om å bidra til positiv endring for målgruppene de henvender seg til. Vi har gjennom rapporten vist til flere ulike forhold som Blå Kors bør jobbe videre med for å videreutvikle tilbudet. I denne av-sluttende diskusjonen vil vi ta opp noen momenter til videre refleksjon.
På bakgrunn av analysene i den første delrapporten konkluderte vi med at det er et behov for tilbud på rusfeltet som er innretter seg mot å motivere til endring, skape tro på endring, men ikke minst tilbud som handler om å bidra til sosial inkludering, gi støtte i etablering av et rusfritt hverdagsliv med meningsfulle aktiviteter, nettverk og god livskvalitet (Hansen mfl. 2019). Evalueringen av opptrappingsplanen for rus-feltet (2016-2020) som ble presentert tidligere år, viste at dette fortsatt er tilfelle.
Evalueringen viste at planen hadde bidratt til styrking av kapasitet og kompetanse på rusfeltet og en positiv utvikling på flere områder, men ikke på det målområdet som handlet om at alle skal ha en aktiv og meningsfylt tilværelse (Hansen, Tofteng &
Holst 2021). I tillegg dokumenterte rapporten at en stor andel av tjenestemottakere med rusmiddelproblemer i kommunene har omfattende levekårsproblemer (ibid.).
Dette betyr at de to tilbudene til Blå Kors retter seg mot områder hvor det er behov for mer innsats. De beveger seg inn på områder som kan komplementere det etablerte kommunale tjenestetilbudet.
I denne rapporten har vi vist at deltakere i Steg for Steg ønsker støtte til sosial deltakelse, til aktivitet og sosialt nettverk, men også hjelp til å utforme en plan med egne mål. Det er med andre ord kjernepunktene i konseptet Steg for Steg som etter-spørres. Dette samsvarer med andre studier som viser at det personer med rusmid-delproblemer og psykiske helseplager selv mener de har betydning for i deres bed-ringsprosess er 1) meningsfylt hverdagsliv, 2) søkelys på styrker og framtidsoriente-ring, og 3) reetablering av sosialt liv og støttende relasjoner (Ness, Borg & Davidson 2014).
Et gjennomgående funn i de to foregående rapportene (Hansen mfl. 2019; Bråthen
& Brunovskis 2021), knyttet til både de gatenære tiltakene og Steg for Steg, er at det de siste årene har foregått en økende profesjonalisering og strømlinjeforming av ar-beidet. Dette vurderes å være en god utvikling som bidrar til økt kvalitet i tilbudet til gjester og deltakere. Likevel er det viktig å være oppmerksom på dilemmaet som lig-ger i å finne balansen mellom på den ene siden å bli proffere og mer strømlinjeformet og på den andre siden greie å beholde nettopp det som gjør tilbudene til noe annet enn det ordinære hjelpeapparatet, det som gjør dem både unike og høyt verdsatt av deltagere og gjester, og av tidgivere.