Forebyggende undervisning

Forebygging har vært et viktig satsningsområde gjennom hele 2000-tallet, men erfaringene har vist at fokuset raskt havner på akutte situasjoner, fremfor langsiktig arbeid med forebygging (Justis- og beredskapsdepartement, 2013:44). I det følgende skal vi se på de sentrale føringene som også understreker at undervisningen av vold og overgrep i samfunnsfag har som mål å være forebyggende jamfør læreplanens mål om å skille mellom ønsket og uønsket seksuell kontakt.

Raundalen og Schultz (2016:16) viser at forebyggende undervisning har vært virkningsfullt spesielt rettet mot vold og seksuelle krenkelser av mild art. Studien sier også at denne typen forebyggende undervisning trolig styrker barns ferdigheter til å beskytte seg mot overgrep (2016:16). I rapporten «Forebyggende innsatser» viser (Nordahl, Sosial- og, & Norge, 2006:62) at forebygging blir mer effektivt om det sees på som en kontinuerlig prosess. Det gjelder ikke kun forebygging knyttet til elever som ikke er utsatt, men er også rettet mot a at elever som er utsatt kan bli satt i stand til å si fra. (Justis- og beredskapsdepartement, 2013:45).

I denne sammenheng er det viktig å si at denne oppgavens anliggende er å se på hvilke bidrag samfunnsfaglæreren skal komme med, og på hvilken måte disse bidragene kan gjøres mest hensiktsmessig. De sentrale føringene gir et klart mandat om at undervisningen i samfunnsfag skal være forebyggende. Vi vil derfor se på hvordan dette kan gjøres i undervisningen.

Innledningsvis vil vi argumentere for hvordan læreplanen sier at vi skal forebygge, deretter sette Killéns (2013) forebyggingsbegreper inn i en samfunnsfagskontekst. Avslutningsvis vil vi se på hvordan disse begrepen vil kunne benyttes i forberedelsen og gjennomføringen av undervisningen.

Læreplanen sier: «forklare skilnaden på ønskt seksuell kontakt og seksuelle overgrep»

(Utdanningsdirektoratet, 2013b). Samfunnsfagets forebyggende rolle blir med det synliggjort gjennom dette læreplanmålet. Samfunnsfaglæreren skal med utgangspunkt i dette drive forebyggende undervisning ved å forklare forskjellen på ønsket og uønsket seksuelle overgrep (Utdanningsdirektoratet, 2013b). For å kunne møte dette læreplanmålet, må vi ha kunnskap om ulike former for forebyggende arbeid. Derfor vil benytte oss av Killéns tre begreper om forebygging.

Universalforebygging dreier seg om arbeid for å unngå at et problem oppstår (Killén, 2013:21-25). Dette er den formen for forebygging som på å bakgrunn av forekomststatistikken vil være den mest aktuelle formen. Fordi det er flere elever som ikke er rammet, men som kan bli rammet. Vi vet at faren for å bli utsatt øker med alderen, dette bekrefter viktigheten av å jobbe med universalforebygging i ungdomsskolen. Rapporten «Forebyggende innsatser i skolen»

(Nordahl et al., 2006) viser at skoler som lykkes med forebyggende arbeid kjennetegnes av trygge klasseromsmiljø. Videre vektlegger rapporten også at skolene har fokus på kompetanseheving for både lærere og elever. I sammenheng med vold og overgrep vil læreplanmålets klare føring om å gjøre elevene kjent med grensene mellom ønsket seksuell kontakt og seksuelle overgrep være et tydelig kompetansehevende tiltak. Om undervisningen

om ønsket seksuell kontakt retter seg slik at elvene får forståelse for hvor grensene for ønsket seksuell kontakt går vil det, etter vår oppfatning, være større sannsynlighet for at elevene vil overholde disse dersom de kommer opp i vanskelige situasjoner senere.

Selektiv forebygging knyttes til å hindre at barn i risikogrupper blir utsatt for overgrep (Killén, 2013:21-25). Knyttet til samfunnsfagundervisningen gjør dette seg gjeldende gjennom at lærer må ha fokus på risikogruppene i klasserommet. Raundalen & Schultz (2016) er opptatt av at læreren må være forberedt på å se små hint og antydninger fra ikke kjente utsatte elever. I denne sammenhengen vil det være nyttig for lærer å ha oversikt over hvilke elever tilhører risikogrupper. Da blir det viktig at lærer har kunnskap om elevene og deres bakgrunn (Grannäs

& Ljungqvist, 2015; Raundalen & Schultz, 2016), fordi de da vil kunne ha innsikt i hvilke grupper det må rettes ekstra fokus mot. Som vi har sett av kapittel 2.2, så er det jenter som er mest utsatt for seksuelle overgrep, mens ved vold er gutter mest utsatte. Elever fra vestlige og ikke-vestlige land, med unntak av Norge og Norden er i risikogruppe for oppdragervold.

Selektiv forebygging kan også dreie seg om mer inngripende tiltak ovenfor risikogrupper. I lys av det mandatet og rollen samfunnsfaglærer har, må vi være bevisste på at læreren ikke blir behandlende, terapeutisk eller skal drive etterforskning (Hopfenbeck, 2014b; Raundalen &

Schultz, 2016). Problemstillingene dette medfører krever at læreren har et bevisst forhold til lærerens profesjonelle grenser, og må kunne vurdere når elevene bør henvises til helsesøster eller andre hjelpeinstanser (Hopfenbeck, 2014b:58; Opplæringslova, 1998, § 15-3).

Indikert forebygging tar mål av seg å redusere konsekvensene der et barn allerede er utsatt for overgrep eller vold (Killén, 2013:21-25). Dette punktet må i denne oppgaven forstås i sammenheng med samfunnsfaglærerens rolle og samfunnsfagets mandat. Det gjør at spørsmålet her blir: Hvordan kan samfunnsfaglæreren bidra til å redusere konsekvensene for barn som allerede er utsatt for vold og overgrep. Vi har tidligere i oppgaven argumentert for at det vil være en fare for at det både sitter kjente og ukjente tilfeller av vold- og overgrepsutsatte elever i klassen. Deretter har vi redegjort for faren for at elever kan bli retraumatiserte av undervisningen rundt vold og overgrep (Wardrop, 2012). Her gjør indikert forebygging seg gjeldende, fordi lærerens rolle i dette arbeidet, blir å sørge for en undervisning som ikke skader elevene. Dette betyr at lærerens rolle i å redusere konsekvensene må sees i sammenheng med at lærerne må sette inn tiltak som bidrar til at undervisningen blir sensitiv.

Over har vi argumentert for at samfunnsfaget har et forebyggende ansvar knyttet til vold og overgrep. Videre har vi sett at forebyggende arbeid er et kontinuerlig arbeid, som knytter seg til at gode klasseromsmiljø bidrar til å forebygge mot vold og overgrep. Vi har benyttet oss av Killéns tre forebyggingsbegreper og satt de inn i en samfunnsfaglig sammenheng.

Universalforebygging, selektiv forebygging og indikert forebygging. Forebygging danner, etter vår oppfatning, med disse begrepene grunnlaget for samfunnsfagundervisningen. Videre vil vi gå inn på forberedelse og beredskap med fokus på å styrke lærerens trygghet. Dette vil vi argumentere for at er særlig viktig i undervisning om sensitive og kontroversielle tema.