Dataanalyse

I dette kapitelet vil vi redegjøre for hvordan vi gikk fram i vår analyse av dataene. Dette vil vi gjøre ved å først redegjøre for våre valg knyttet til intervjuanalyse, deretter vil vi redegjøre for bokanalyse.

3.7.1 Intervjuanalyse

Som utgangspunkt for analysen, så gjennomførte vi en transkripsjon av materialet. I den sammenheng, la vi ikke vekt på å gjengi talespråket med dialekt og spesifikke taleformer, men med fokus på innholdet i det som sies. Ved at vi var to personer som transkriberte, så kan det være en trussel knyttet til reliabiliteten, fordi det samme utsagnet kan tolkes på to ulike måter.

Denne trusselen møtte vi ved å ha en transkripsjonsnøkkel, men det kan allikevel være utfordringer knyttet til tegnsetting og i perioder av intervjuet hvor lydkvaliteten er noe dårligere (Kvale & Brinkmann, 2015). Dette forsøkte vi å motvirke gjennom å ha en transkripsjonsnøkkel og ved å diskutere fremgangsmåte på forhånd.

Intervjuanalysens formål er å få en oversikt over innholdet i empirien. Vi har gjennomført en analyse som baserer seg på det Thagaard (2013) betegner som temasenterert analytisk

tilnærming. Dette innebærer at fokuset er på å studere ulike temaer på tvers av materialet. Dette er hensiktsmessig da vi ønsker å ende opp med et materiale der vi kan se strukturer på tvers. I tillegg til dette har vi gjort en personfokusert analyse (Thagaard, 2013), der vi ser nøyere på hver enkelt gruppe og ser på hva de har ytret. Ved å kombinere disse analytiske tilnærmingene vil vi både kunne se nærmere på hva hver enkelt case sier, og vi kan gjøre en bredere analyser på tvers av materialet. Dette gir oss resultater som hjelper oss å nå formålet, og det gir oss mulighet til å gjøre sammenlignende- og enkeltvis tolkninger av empirien.

Intervjuanalysen gjorde vi gjennom at vi først kodet teksten, deretter kategoriserte vi det. Dette gjorde vi fordi det ville vært lite hensiktsmessig knyttet til å se mønstre i empirien, ved å kun benytte oss av transkripsjonen i seg selv. Dette dannet grunnlaget for at vi hadde en tekst vi kunne identifisere mønstre som dannet grunnlaget for tolkningen av datamaterialet (Thagaard, 2013). Målet med kodingen er å ta ut essensen i det empiriske materialet, som vi gjorde ved å først lese nøye igjennom og kode teksten underveis. Deretter kategoriserte vi materialet, hvor kategoriene ble utarbeidet i samspill av teori og av det inntrykk vi hadde fått av kodingen av empirien. Kategoriene ble basert på teorien, det vil si at vi hadde deduktiv koding (Thagaard, 2013:187). Underveis i kategoriseringen fant vi behov for å legge til kategorier, noe vi gjorde, noe som gjenspeiler en induktiv koding. På denne måten ente vi opp med kategorier som

«sensitive temaer», «kontroversielle temaer» og «forholdet mellom kontroversielle og sensitive temaer» m.fl. av den deduktive koding. Eksempler på den induktive kodingen er kategorier som «noen andre tar seg av undervisning», «mangel på situasjon det er mulig å ta opp». Ved at vi nå hadde en tekst som var kategorisert, kunne vi gå inn i hver kategori og synliggjøre de ulike perspektivene informantene hadde gitt på disse. For å gjennomføre kategoriseringen benyttet vi oss av kodeprogrammet Nvivo. Videre gjorde vi utskrift av disse, og brukte tid på å lese nøyere gjennom utsagnene innenfor hver kategori, for på den måten å kunne danne oss et detaljert bilde av hva informantene på hver skole og totalt sett mente var utfordrende knyttet til de ulike kategoriene. Vi arbeidet deretter med å forsøke å finne mønstre eller ideer innad i de kategoriserte svarene.

3.7.2 Lærebokanalyse

Analysen av lærebøkene ble gjort med en deskriptiv analyse (Postholm & Jacobsen, 2011).

Denne analyseformen dreier seg om å strukturere datamaterialet, i dette tilfellet lærebøkene, ved hjelp av å kode og kategorisere materialet på en slik måte at beslektede momenter blir plassert for seg. For å gjøre en hensiktsmessig analyse, basert på temaet om vold og overgrep,

har vi gjort analysen ved å kategorisere etter avsnitt. Kategoriene ble satt med utgangspunkt i læreplanmålene. Det har vi gjort ved å gruppere hver bok for seg, for så å se etter avsnitt i bøkene som står i samsvar med de gitte læreplanmålene som tar for seg vold og overgrep på ungdomsskolen. Et eksempel er å kategorisere alle avsnitt som tar for seg «Skille mellom ønskt seksuell kontakt» eller alle avsnitt som behandler hvordan lovbrudd blir behandlet i Norge.

Ved å fokusere på avsnitt på denne måten, muliggjør det å se både større og mindre forhold i teksten, som gir rom for å avdekke temabaserte skillelinjer i tekstene. Målet er å skaffe en oversikt over innholdet. Målet med kodingen er at den skal være relevant informasjon på egenhånd, samtidig som koden eller kategorien bør være så kort som mulig uten at den mister meningen innenfor konteksten av studien (Postholm & Jacobsen, 2011:104). I analysen så var det viktig å sørge for at vi hadde felles forståelse av kategoriseringen, og vi sjekket i etterkant hverandres kategorisering, dette for å redusere våre individuelle tolkningers påvirkning på analysen, og videre for å heve reliabiliteten i analysen (Kvale & Brinkmann, 2015). Videre benyttet vi oss av de kategoriserte dataene for å arbeide fram mønstre i materialet, disse identifiserte mønstrene ble deretter gjenstand for tolkning.

3.8 Oppsummering

I dette kapitelet har vi redegjort for den forskningsmetoden vi valgte og har brukt for å samle inn datamaterialet. Vi har redegjort for hvilke grep vi har gjort for å gjøre prosessen mest mulig valid og reliabel. Videre har vi kronologisk gått igjennom hvordan vi gjennomførte datainnsamlingen og forskningsprosessen.