Brann- og ulykkesvern
3.3. Innsamling av data (rapporteringen);
3.6.1 Fordeling mellom funksjonene 338 og 339
I 2007 kontaktet arbeidsgruppen Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) vedørende feilføring av kostnader og inntekter i sammenheng med funksjonene 338 og 339, og mulige løsninger på dette problemet. KRD ønsket en mer detaljert oversikt, og arbeidsgruppen har siden dette fulgt opp føringen mellom de to funksjonene.
Funksjon 338 inneholder feietjenester som er en tjeneste hvor kommunene krever inn feiegebyret og på den måten vil inntekter «nulle ut» utgifter til funksjon 338.
De kommunene som har rapportert funksjon 338 i null eller med netto inntekt vil trolig bare inkludere feietjenester til funksjon 338, mens resten av det
forebyggende arbeidet som foregår i det enkelte brannvesen ikke blir fordelt mellom funksjon 338 og 339, men blir bokført på funksjon 339.
I tillegg har det i årets arbeidsgruppemøter kommet innspill og blitt diskutert at også årsverk kan være vanskelig å fordele på funksjonene 338 og 339.
Beredskapspersonell kan utføre oppgaver innen forebygging. I tillegg er det knyttet usikkerhet hvor administrativt personell registres, og det kan være grunn til å tro at det er ulik praksis.
Arbeidsgruppen ble i fjor enige i å utarbeide et notat til KOSTRA-regnskapsgruppe som synliggjorde utfordringen med fordelingen mellom funksjonene 338 og 339, samt funksjon 120 Administrasjon. Spesielt er det ønskelig å få klargjort hva som skal føres på funksjon 120 administrasjon av utgifter tilknyttet brannpersonell. Det kunne være aktuelt å sende brev til alle brannvesen med økonomiavdelingene i de involverte kommunene. Dette ble ikke utført, men det blir opplyst i novemberbrev om viktigheten at funksjonsfordelingen følger oppgitte rammer.
Det må avklares om notat skal utarbeides, og oversendes til regnskapsgruppen i år.
Årsverksdata hentes inn til DSB, og her er det rapportørene som fordeler på funksjon 338 og 339, med informasjon fra DSB.
4 Ønskede endringer i kontoplanen (funksjon og art)
4.1. Bakgrunn for ønsket endring
Det er ingen konkrete ønsker om endringer nå. Samtidig er det fortsatt ønsker om å presisere ovenfor rapportørene hvor viktig skillet mellom funksjon 338 og 339 er.
Det er mistanke om at flere kommuner ikke splitter slik hensikten er tenkt. For brann- og ulykkesområdet kan det være noen diffuse skiller, - da også personer som jobber med beredskap arbeider med forebyggende arbeid. Det har blitt diskutert om et skille mellom beredskap og forebygging er hensiktsmessig, uten at arbeidsgruppen har konkludert med et forslag om sammenslåing av funksjonene.
4.2. Forslag til endring
Ikke relevant
5 Ønskede endringer i skjema/filuttrekk
5.1. Bakgrunn for endring
Arbeidsgruppen avholdt et arbeidsgruppemøte høsten 2015 der ny rapporterings-løsning var tema. Den nye rapporteringsrapporterings-løsningen til DSB har medført endringer i datagrunnlag, og muligheter for nye indikatorer. Det er ønskelig å publisere flere indikatorer på området. Slik området presenteres per nåværende tidspunkt, er det stor grad av brannvern og lite grad av ulykker.
Spesielt er ønskelig å publisere indikatorer tilknyttet oppdrag. SSB har fått oversendt en liste på 88 ulike kategorier for oppdrag som blir registrert, heriblant en liste på 22 punkter for sted for brann. Per nå er det kun bygningsbranner, inkludert boligbranner, som publiseres. Arbeidsgruppen ønsker først og fremst å publisere antall branner totalt.
I tillegg må det vurderes om andre kategorier kan tas med, ev sammenslåinger og om ev det kan være aktuelt å publiseres noe på et høyere nivå enn kommune.
DSB har spilt inn ønske om at også data for brannvesen, i tillegg til kommuner, publiseres.
Arbeidsgruppen ønsker også å publisere informasjon om antall utrykninger, bistand til politi og helseoppdrag, dersom kvaliteten på data er god.
SSB har allerede mottatt utvidete filer fra DSB, og vil i løpet av høsten samarbeide om materialet, og vurdere hvilke sammenslåinger som kan være aktuelle og hva som kan publiseres.
5.2. Forslag til endring
Arbeidsgruppen arbeider utover høsten med en spesifisering av nye indikatorer.
6 Ønskede endringer i faktaark
6.1. Ønskede endringer
Faktaarkene ser ut til å fungere rimelig bra i forhold til de data DSB og SSB samlet sett har tilgjengelige. Faktaarkene skal, fra og med 2018 utgå. Det er likevel behov for noen justeringer, og ev for det som publiseres i Statistikkbanken:
Følgende indikatorer hentes per nåværende tidspunkt fra Kommuneregnskap:
(https://www.ssb.no/statistikkbanken/SelectVarVal/Define.asp?MainTable=Kostra 3KDetaljer&Kort NavnWeb=kommregnko&PLanguage=0&checked=true)
• Brutto driftsutgifter, kommunekonsern, til funksjon 338
• Brutto driftsutgifter, kommunekonsern, til funksjon 339
Ovennevnte indikatorer er ønskelig å publisere i grunnlagsdata for Brann- og ulykkesvern. I tillegg er følgende indikatorer ønskelig å publisere som nøkkeltall:
• Brutto driftsutgifter per innbygger, etter tjeneste og fylke. (Her:
kommunekonsern og fordeling på funksjon 338 og 339).
Det er også ønskelig å publisere følgende indikatorer, grunnlagsdata:
Årsverk totalt Årsverk f 338
Fjerning av eksisterende nøkkeltall
Informasjon om andel personer med kompetanse som utfører tilsyn med særskilte objekter (A-objekter) blir i den nye rapporteringsløsningen ikke samlet inn. Dette har medført at kvalitetsindikatorene på dette utgikk fra og med 2015- data, og at indikatoren ble prikket for 2015 ved publiseringer i 2016.
Nye nøkkeltall Se punkt 6.1.
Endring av innhold i allerede eksisterende nøkkeltall
Det er ingen konkrete forslag til endringer av innhold i allerede eksisterende nøkkeltall. Samtidig kan det nevnes at endringer av dimensjonsforskrifter innebærer at tilsyn med A-objekt gjøres mer etter behov framover. Per nå
publiseres indikatorene som tidligere, men det kan tenkes at det på sikt blir behov for å endre dette. Det rapporteres, til DSB, også om B- og C-objekt og tilsyn med disse.
7 Videreutvikling av KOSTRA
7.1. Status på omstrukturering av tabeller og utvelgelse til kommunefakta
Arbeidsgruppen gjennomførte i mai en workshop, der det ble informert om prosjektet med å modernisere publiseringsløsningen for KOSTRA. Den nye løsningen medfører at faktaarkene forsvinner, og blir erstattet av Kommunefakta og Statistikkbanken. KOSTRA-tall skal bli lettere tilgjengelige på ssb.no, og enklere å bruke. Det blir trolig en trinnvis lansering, der kommuneprofil kommer først med dagens faktaark, og fra 2018: Kommuneprofil med Kommunefakta.
Arbeidsgruppens oppgaver tilknyttet moderniseringen:
- Velge ut tall til Kommunefakta-tabell for tjenesteområdet - Finne fram til ønskelig tabellstruktur i Statistikkbanken
SSB spilte inn at et utgangspunkt for Kommunefakta kan være tabellen, med hovedtall, som følger årlig publisering med artikkel og figurer:
https://www.ssb.no/brann_kostra
Tallene i denne tabellen har tidligere blitt drøftet og funnet som viktige for statistikken brann- og ulykkesvern:
Brutto driftsutgifter:
- Utgifter totalt, funksjon 338 og 339
- 338 Førebygging av brannar og andre ulukker - 339 Beredskap brannar og andre ulukker Netto driftsutgifter:
- Utgifter totalt, funksjon 338 og 339
- 338 Førebygging av brannar og andre ulukker - 339 Beredskap brannar og andre ulukker Årsverk:
- Årsverk i brann- og ulukkesvern per 1000 innbyggjarar - Årsverk til funksjon 338 per 1000 innbyggjarar
- Årsverk til funksjon 339 åer 1000 innbyggjarar Aktivitet:
- Talet på bygningsbrannar
- Talet på piper feia
- Talet på A-objekt med tilsyn i løpet av året
Arbeidsgruppen mener det er få tabeller og en oversiktlig tabellstruktur for området Brann- og ulykkesvern i dagens Statistikkbank.
Arbeidsgruppen diskuterte behov for både brutto og netto driftsutgifter i
Kommunefakta, og vil diskutere dette nærmere på senere arbeidsgruppemøter. Det er grunn til å tro at å kjøre omtrent samme linje som andre fagområder kan være nyttig.
Med overgangen til nye rapporteringsløsninger, og muligheter for data, er det behov for å få på plass nye indikatorer på området, før man spikrer hva som skal være med i Kommunefakta. Det er noen nye indikatorer som kan være aktuelle, for eksempel antall branner totalt, og antall utrykninger. Det vil først og fremst være nye indikatorer tilknyttet aktivitet som vil være aktuelle.
7.2. Kvalitetsindikatorer
Kvalitetsindikatoren «Delen personer med kompetanse som fører tilsyn med særskilte brannobjekt» er fra og med 2016-data prikket, da data ikke innhentes lengre. Denne fjernes fra tabell over kvalitetsindikatorer, og følgende kvalitets-indikatorer gjenstår:
• Andel A-objekt som har fått tilsyn
• Andel boligbranner pr. 1000 innbyggere
Førstnevnte indikator, Andel A-objekt som har fått tilsyn, kan på sikt tenkes at fjernes. Dette med bakgrunn i nye forskrifter, som tilsier at tilsyn kan gjøres med etter behov (se for øvrig punkt 6.1.3).
I fjorårets rapport til Samordningsrapport ble det informert om følgende ny indikator, som på sikt kan bli en kvalitetsindikator: «Delen brannpersonell med relevant kompetanse». På grunn av ny rapporteringsløsning, samt arbeid med KOSTRA-modernisering der det vil være behov for store endringer på området, har ikke denne blitt publisert.
Kvalitetsindikatorer har blitt diskutert på arbeidsgruppemøter, der det har blitt spilt inn at omfang av informasjonsarbeid og arbeid mot ulike sårbare grupper (f.eks.
eldre) kan si noe om kvalitet. Det er for øvrig enighet i gruppen at fullt fokus må være på indikatorer som er mulig å få etter omleggingen av rapportering til DSB, og at vi ser nærmere på om ev nye indikatorer som publiseres også kan være aktuelle for å si noe om kvalitet. Et mål vil være å få nye indikatorer og ev kvalitetsindikatorer til publisering i 2017, dersom dette lar seg gjøre samtidig som prosessen med KOSTRA-modernisering.
7.3. Kommunal tjenesteproduksjon - Hvordan få med hele bildet?
For brann- og ulykkesområdet er det et mangfold at organiseringsmodeller, og kommunene kan enten produsere tjenester selv (finansiert gjennom kommune-kassen eller organisert i KF og IKS), kjøpe tjenester av andre kommuner, eller kjøpe tjenester fra private aktører. Det er ut fra dette relevant å se kommunal produksjon ut fra flere perspektiv; fra et produsentperspektiv, fra et «sørge-for»- perspektiv og fra et konsumentperspektiv.
Når det gjelder regnskapstall er «konsern» en KOSTRA-konstruksjon, hvor man
Interkommunalt samarbeid hjemlet i Kommunelovens § 27 er bare rapporterings-pliktige når de fører særregnskap, og det gjør populasjonsforvaltningen vanskelig.
En utfordring er hvordan man skal sikre samsvar mellom teller og nevner i indikatorer som setter sammen regnskapstall med personelltall, tjenestedata og befolkning.
Arbeidsgruppen for Brann- og ulykkesvern vil framover se på hvordan man endra bedre enn i dag kan oppfylle målsetningen i KOSTRA om å vise aktuell, relevant og sammenliknbar styringsinformasjon uavhengig av kommunal organisering.
Målet, også for brann- og ulykkesvern, bør være å gi et bredere og mer helhetlig bilde av tjenestene som blir produsert. Med omleggingen av rapporteringsløsning, og ved å publisere flere indikatorer på området som viser mer av hva brannvesenet arbeider med, vil vi nærme oss.
Mange kommuner velger å organisere brannvesen utenfor kommunen sin
virksomhet i ulike organisasjonsformer, ofte IKS. Dette gir utfordringer i forhold til å presentere et reelt bilde av situasjonen i en kommune.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har spilt inn ønske om publisering av tabeller på det nivået som data innhentes for noen indikatorer: Brannvesen.
Fordelingsnøkkelen i Konsern-faktaarket når det gjelder splitting på kommuner som inngår i et IKS er eierandelen som er oppgitt i Bedrift- og foretaksregisteret (BOF) for regnskapsdata. Dette ser i stor grad ut til å gi et rett bilde av
forholdene ute i kommunene. Arbeidsgruppen vet at noen vertskommuner tar på seg større eierandeler enn hva som faktisk er tilfelle.
Personelldata for kommuner som inngår i et IKS blir fordelt likt på alle
eierkommunene som inngår i samme IKS/KF. Tallet på årsverk som er rapportert for alle kommunene i samme IKS blir summert opp, det samme gjelder for befolkningstallet i kommunene. Dette gjør at indikatorer som inkluderer årsverk og befolkningstall vil ha lik verdi for alle kommuner som inngår i samme IKS på konsernfaktaarket. Arbeidsgruppen mener at denne ordningen vil være den beste måten å presentere disse tallene på, også i tiden som kommer.
8 Annet
Høsten 2014 ble en vurdering av muligheter for å erstatte årsverksopplysningenen fra «Melding om brannvern» med registerdata. Tidligere gjennomganger, flere år tilbake, konkluderte med at kvaliteten på splitting mellom funksjon 338 og 339 var for dårlig. Den nye gjennomgangen viste også at kvaliteten på tallene ikke er gode nok. Hovedårsaken til det var at det ikke har kommet inn nye opplysninger i registeret som gjør det mulig å splitte funksjon 338 og 339. Så lenge det er et ønske å splitte årsverk mellom disse funksjonene kan det bli en utfordring å gjøre en overgang til registerdata også i framtiden. SSB vurderte at det var hensiktsmessig å fortsette med å hente årsverksopplysninger fra DSB og deres «Melding om
brannvern».
Det ble i forrige rapport skrevet at det kan tenkes at nytt register for sysselsetting, A-ordningen, kan bedre kvaliteten på disse tallene i framtiden. På sikt får
arbeidsgruppen, i samråd med seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk, vurdere når det er hensiktsmessig med en ny gjennomgang.
Eiendomsforvaltning
1 Innledning
1.1. Arbeidsgruppens sammensetning
Arild Kormeseth (leder) Kommunal- og moderniseringsdepartementet Vilni Verner Holst Bloch Statistisk sentralbyrå, seksjon for bygg –og
tjenestestatistikk
Knut Holter Kartverket
Kristin Thoresen Asker kommune
Erik Viken Møre og Romsdal fylkeskommune
Trine Hagen Nord-Trøndelag fylkeskommune
Tina Williams Trondheim kommune
Fredrik Horjen Direktoratet for byggkvalitet Espen Rymoen (vikarierende rep.) KS
Marte Helliksen Hvamb (sekretær) Statistisk sentralbyrå, seksjon for offentlige finanser
2 Oppsummering og anbefaling
2.1. Oppsummering
Datakvaliteten ble gradvis forbedret etter 2008, spesielt i kommuner og fylkes-kommuner som har et aktivt forhold til tallene. Datakvaliteten for kommunene de siste årene bærer preg av svært mye feil regnskapsføring (både på funksjoner og arter) og påfølgende feilrapportering. Dette til tross for at det er lagt ned betydelige ressurser fra SSB, KMD og fylkesmennene med å gjøre kommunene oppmerksom på feilrapporteringen og med anmodning om å korrigere feil.
Datainngangen har vært noe dårligere i år enn tidligere, det er manglende arealrapportering for 19 kommuner.
Arbeidsgruppen har i flere år jobbet for at matrikkelen som register skal erstatte skjemaene for arealdata (BTA). Arbeidsgruppen har også et ansvar knyttet til å vurdere om tilstandsgrader og universell utforming i kommunale bygg på sikt skal registreres i Matrikkelen. Det midlertidige skjemaet har eksistert i åtte år.
Kartverket har vært positive til en utvikling som åpner opp for å registrere bruttoareal for identifiserte bygninger i (fylkes)kommunesektorene i matrikkelen, men det ser ikke ut til å la seg gjøre som følge av manglende ressurser til å gjøre systemtilpasninger i matrikkelen. Arbeidsgruppen må derfor komme fram til og vurdere alternative løsninger for innhenting av areal fra kommunale eiendommer
2.2. Arbeidsgruppens anbefalinger
Arbeidsgruppen vurderer at manglende muligheter for å hente ut brutto areal fra matrikkelen, samt dårlig kvalitet på regnskapsdataene som rapporteres fra kommunene kan være til hinder for å fortsette med rapporteringen av brutto areal på skjema og rapportering etter de inndelinger som er i regnskapet. Dersom arbeidsgruppen ikke kommer fram til en mer langsiktig og bærekraftig alternativ løsning til rapportering av areal kan det i fremtiden bli aktuelt å be om
Samordningsrådets samtykke til å avvikle statistikken og arbeidsgruppen.
3 Evaluering av siste rapportering
3.1. Utarbeiding av skjema
Det er ikke gjort endringer i skjemaene 34A, 34B, 34C eller 34D siden forrige rapportering.
3.2. Kontroller i skjema
Det ligger kun enkle kontroller i skjemaene som sørger for at kommunene fyller ut informasjonsfeltene riktig og at kontaktinformasjon er på riktig format. Disse kontrollene fungerer etter intensjonen.