Finansiell gearing

Hvor DI = driftsinntekter og NDR = netto driftsresultat.

Netto driftsmargin viser selskapets evne til å generere netto driftsresultat ut av de samlede driftsinntektene. Omløpet til netto driftseiendeler viser på den annen side hvor store driftsinntekter som produseres for hver krone som investeres i netto driftseiendeler. Av tabellen ser vi at reduksjonen i netto driftsrentabiliteten primært stammer fra en sviktende netto driftsmargin. Dette understreker at selskapet gjennom store deler av analyseperioden har betydelige problemer knyttet til økte driftskostnader. Omløpet til netto driftseiendeler holder seg derimot rimelig stabilt gjennom perioden med unntak av 2006. Det er derfor i liten grad selskapets evne til å generere driftsinntekter som forårsaker fallet i netto driftsrentabilitet.

Begge disse forholdstallene øker betydelig i 2006 når virkningene fra det tyske markedet slår inn for fullt. Det kan derfor konkluderes med at Tomras sviktende lønnsomhet de foregående årene i størst grad skyldes et økt kostnadsnivå.

5.5.3.3 Finansiell gearing

Virkningen av netto finansiell gearingen forklares med følgende formel:

nfgg nfgr

ndr )*

( −

Hvor nfgr = netto finansiell gjeldsrente og nfgg = netto finansiell gjeldsgrad

ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 00-06

Vekt 0,08 0,1 0,12 0,14 0,16 0,18 0,22

Netto driftsmargin 0,123 0,059 0,089 0,070 0,067 0,051 0,120 0,083

* Omløpet til netto driftseiendeler 1,747 1,527 1,603 1,661 1,389 1,530 2,514 1,768

= Netto driftsrentabilitet 0,214 0,091 0,143 0,117 0,093 0,078 0,303 0,155 Tabell 5.34: Omløpet til netto driftseiendeler og netto driftsmargin i perioden 2000 til 2006

Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Tomra Systems ASA Den finansielle gearingen viser hvordan bruken av netto finansiell gjeld påvirker selskapets egenkapitalrentabilitet. Dersom ndr > nfgr vil bruken av netto finansiell gjeld ha en positiv innvirkning på Tomras lønnsomhet. Grunnen til dette er at lånekostnaden er mindre enn rentabiliteten som genereres fra driften. Hvis derimot ndr < nfgr betyr dette at bruken av netto finansiell gjeld svekker egenkapitalrentabiliteten. Årsaken er da at kostnaden av finansiell gjeld overstiger den gevinsten de gir i form av netto driftsrentabilitet. Vi skal nå se hvilken virkning den finansielle gearingen har Tomras egenkapitalavkastning:

Netto rentemargin er positiv for Tomra gjennom hele perioden. Dette innebærer at selskapet kunne økt avkastningen på egenkapitalen ved å benytte seg av en høyere gjeldsfinansiering.

Årsaken til dette er at gevinstene knyttet til økt gjeld vil være større enn kostnadene i form av større renteutbetalinger. Rentemarginen til Tomra er også svært høy i store deler av perioden. I år 2000 er den på 19,4 prosent, mens den er på hele 29,9 prosent i 2006. Det vektede snittet for netto rentemarginen er på 13,4 prosent, hvilket også er en bra prestasjon av Tomra. Dette viser at selskapet sannsynligvis hadde en sterk mulighet til å øke egenkapitalrentabiliteten hvis det hadde benyttet seg av en høyere gjeldsfinansiering. Som det fremgår av tabellen har

panteselskapet en svært liten grad av gjeldsfinansiering. Netto finansiell gjeldsgrad er til dels sterkt negativ for hele perioden. Siden virksomheten benytter seg av en negativ netto finansiell gjeldsgrad, vil dermed egenkapitalrentabiliteten reduseres. Forøvrig har Tomra tradisjonelt sett vært opptatt av å ha en solid egenkapitalfinansiering, og de har valgt å ha en stor

kontantbeholdning i selskapet.

Imidlertid satser nå Tomra på en økt grad av gjeldsfinansiering for gjøre bedriften mer aksjonærvennlig. Bedriften har som nevnt foretatt noen store oppkjøp de siste årene, hvilket har redusert kontantbeholdningen betydelig fra 1083,4 millioner kroner i 2003 til 286,4 millioner i 2006. I tillegg er de inne i en prosess hvor de kjøper tilbake egne aksjer, og i den

ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 00-06

Vekt 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 22 %

Netto driftsrentabilitet 0,214 0,091 0,143 0,117 0,093 0,078 0,303 0,155 - Netto finansiell gjeldsrente 0,020 0,028 0,045 0,042 0,019 0,011 0,004 0,022

= Netto rentemargin 0,194 0,062 0,097 0,075 0,074 0,067 0,299 0,134

* Netto finansiell gjeldsgrad -0,236 -0,299 -0,374 -0,447 -0,425 -0,344 -0,176 -0,325

= Netto finansiell gearing -0,046 -0,019 -0,036 -0,033 -0,032 -0,023 -0,052 -0,035

Tabell 5.35: Virkningen av netto finansiell gearing i perioden 2000 til 2006

Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Tomra Systems ASA forbindelse har de som tidligere nevnt inngått en låneavtale på 500 millioner kroner. Denne omleggingen av kapitalstrukturen vil etter min analyse slå positivt ut på avkastningen på egenkapitalen. Det skal også påpekes at en økt netto finansiell gjeldsgrad vil resulterer i en høyere kredittrisiko. Siden denne risikoen reflekteres i utlånsrenten, vil selskapet

sannsynligvis oppleve en svekket netto rentemargin. Det må også tas med i vurderingen at Tomra tradisjonelt har benyttet en meget lav gjeldsgrad, som igjen har ledet til gunstige rentebetingelser i analyseperioden. På tross av dette vil en høyere netto finansiell gjeldgrad sannsynligvis øke egenkapitalrentabiliteten siden netto rentemarginen i perioden er meget høy.

Videre skal det fokuseres på de ulike komponentene som utgjør netto finansiell gjeldsrente (nfgr). Under forklares det hvordan denne størrelsen kan dekomponeres, og tabell 5.36 viser de faktiske beregningene:

NFG FE FE

NFI NFG

FG FG

nfgr= NFK * − *

Tomra har de fleste årene en netto finansiell gjeldsrente som er lavere enn kravet. Dette er et bra tegn for lønnsomheten til selskapet. Det vektede gjennomsnittet til netto finansiell

gjeldsrente over perioden er 2,2 prosent, mens det tilsvarende gjennomsnittet for kravet er på 2,8 prosent. Det skal også nevnes at den tilsvarende medianverdien på Oslo Børs for perioden 2000 til 2004 er på 4,2 prosent (Knivsflå, 2006). I forhold til sammenligningsgrunnlaget oppnår derfor Tomra en lav netto finansiell rente som er et godt tegn for lønnsomheten. En av grunnene til at dette forholdstallet holder seg så lavt, er at panteselskapet har en stor andel finansielle eiendeler og negativ netto finansiell gjeld. Vi ser videre på Tomras evne til å skaffe seg gunstige gjeldsbetingelser og generere finansiell rentabilitet:

ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 00-06

Vekt 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 22 %

Finansiell gjeldsrente 0,012 0,124 0,077 0,054 0,016 0,013 0,021 0,039

* Finsiell gjeld/Netto finansiell gjeld -0,539 -0,050 -0,061 -0,048 -0,101 -0,142 -0,325 -0,175 - Rentabilitet på finansielle eiendeler 0,031 0,032 0,056 0,043 0,017 0,009 0,005 0,024

* Finansielle eiendeler/Netto finansiell gjeld -0,848 -1,079 -0,899 -1,053 -1,169 -1,432 -2,098 -1,337

= Netto finansiell gjeldsrente 0,020 0,028 0,045 0,042 0,019 0,011 0,004 0,022

► Netto finansielt gjeldskrav 0,046 0,051 0,048 0,028 0,013 0,015 0,020 0,028

Tabell 5.36: Komponentene i netto finansiell gjeldsrente i perioden 2000 til 2006

Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Tomra Systems ASA

Vi ser at Tomra betaler en rente som er høyere enn gjeldskravet i fire år av perioden. Det vektede snittet for den finansielle gjeldsrenten er 3,9 prosent, mens det tilsvarende finansielle gjeldskravet er 3,4 prosent. Dette innebærer at lånegiverne har oppnådd en gjennomsnittlig merrentabilitet på kun 0,5 prosent. Når det gjelder den finansielle eiendelsrentabiliteten er det også stort sett små forskjeller mellom kravet og rentabiliteten som Tomra oppnår. Det vektede snittet av merrentabiliteten til de finansielle eiendelene er svakt negativ med en verdi på -0,5 prosent. Generelt er det vanskelig å oppnå en superprofitt i finansmarkedet, og Tomra opprettholder en finansiell eiendelsrentabilitet som ligger relativt nært kravet hele veien.

Det siste steget i analysen av den finansielle gearingen er å se nærmere på Tomras netto finansielle gjeldsgrad (nfgg). Denne dekomponeres slik:

EK NDE NDE

FE NDK

nfgg =( FG − )*

Vi vet at Tomra har en positiv netto rentemargin. Årsaken til at den finansielle gearingen virker negativt inn på egenkapitalrentabiliteten er at virksomheten benytter seg av en relativt lav gjeldsdel. Som det kan leses ut av tabellen, er den finansielle gjeldsdelen vesentlig lavere enn den finansielle eiendelsdelen for alle analyseårene. Dette resulterer i at selskapet oppnår

ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 00-06

Vekt 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 22 % Finansiell gjeldsdel 0,092 0,024 0,031 0,054 0,071 0,068 0,157 0,079 - Finansiell eiendelsdel 0,391 0,427 0,584 0,801 0,769 0,572 0,362 0,562

* Invers egenkapitalprosent 0,790 0,740 0,677 0,598 0,609 0,684 0,859 0,712

= Netto finansiell gjeldsgrad -0,236 -0,299 -0,374 -0,447 -0,425 -0,344 -0,176 -0,325 Tabell 5.38: Dekomponering av netto finansiell gjeldsgrad for perioden 2000 til 2006

ÅR 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 00-06

Vekt 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 22 %

Finansiell gjeldsrente 0,012 0,124 0,077 0,054 0,016 0,013 0,021 0,039 - Finansielt gjeldskrav 0,054 0,062 0,055 0,036 0,018 0,020 0,026 0,034

= Merrentabilitet for lånegivere -0,042 0,062 0,022 0,019 -0,002 -0,007 -0,006 0,005 Rentabilitet på finansielle eiendeler 0,031 0,032 0,056 0,043 0,017 0,009 0,005 0,024 - Finansielt eiendelskrav 0,048 0,051 0,049 0,029 0,014 0,016 0,023 0,029

= Merrentabilitet på finansielle eiendeler -0,016 -0,019 0,007 0,014 0,003 -0,007 -0,017 -0,005

Tabell 5.37: Finansiell gjeldsrente og finansiell eiendelsrentabilitet i perioden 2000 til 2006

Strategisk regnskapsanalyse og verdsettelse av Tomra Systems ASA en negativ netto finansiell gjeldsgrad. Forøvrig har median for netto finansiell gjeldsgrad på Oslo Børs en verdi på 27,5 prosent for årene 2000 til 2004. Tomra har dermed en netto finansiell gjeldsgrad som er vesentlig lavere enn sammenligningsgrunnlaget. Fra tabellen fremgår det også at den gjennomsnittlige finansielle gjeldsdelen for analyseperioden er på 7,9 prosent, mens den finansielle eiendelsdelen har en verdi på hele 56,2 prosent. Av tallene ovenfor kan vi imidlertid se en trend som viser at den finansielle eiendelsdelen synker betraktelig de siste tre årene. Dette er i tråd med det jeg har fremholdt tidligere i forbindelse med oppkjøp og endring av kapitalstrukturen.