Spørsmål:
Fra 01.01.2020 ble regionreformen iverksatt for fullt.
Hva vil kostnadene og konsekvensene være av å rever-sere regionreformen?
Begrunnelse:
01.01.2020 trådte regionreformen i kraft og de resterende fylkene som ikke tidligere var slått sammen ble slått sammen. I senere tid har flere politikere på Stortinget åp-net for forslag om å reversere reformen.
Svar:
Flere fylkeskommuner har nylig gjennomført ressurskre-vende sammenslåinger, og det er gjort et svært godt ar-beid i fylkeskommunene for å håndtere disse prosessene.
Det er Stortinget som gjør vedtak om deling av fylker.
Dersom Stortinget ønsker å dele ett eller flere fylker vil det være behov for å utrede, avklare og planlegge en lang rek-ke forhold, av både praktisk, juridisk og økonomisk art.
Jeg vil kommentere noen forhold, men jeg understreker at dette ikke er en uttømmende liste over mulige kostnader og konsekvenser ved en ev. deling av ett eller flere fylker.
Det er vanskelig å tallfeste kostnader ved deling av ett eller flere fylker. Vi har ikke erfaring med å dele fylker, men i en slik prosess vil utgifter til IKT-systemer være en av kostnadsdriverne. Det vil også påløpe utgifter til end-ring av kommunenummer. Ved sammenslåing av fylker fastsettes nye kommunenummer til alle kommunene i det nye fylket, da de to første sifrene i et kommunenum-mer viser til fylke. Departementet har utbetalt 225 milli-oner krmilli-oner for engangskostnader til fylkeskommunene som gikk sammen i regionreformen, som delvis kompen-sasjon for kostnadene ved sammenslåingsprosessene. Det er ikke regler i inndelingsloven om kompensasjon fra
sta-ten for engangskostnader ved ren deling av en kommune eller fylkeskommune. Ved grensejustering og deling av kommuner og fylker, følger det av inndelingsloven at det skal gjennomføres et økonomisk oppgjør, for å fordele rettigheter og plikter mv. Oppgjøret gjennomføres etter reglene i inndelingsloven kap. 5. Færre fylkeskommuner vil på lengre sikt kunne føre til færre ansatte i adminis-trative stillinger, færre heltidspolitikere på regionalt nivå og mer ressurser til tjenester som kommer innbyggere og næringsliv til gode. En deling av dagens fylkeskommuner vil redusere disse mulighetene for effektivisering. Dersom Stortinget vedtar at et fylke skal deles midt i valgperioden for fylkestinget, må det enten avholdes ekstraordinært valg til det nye fylkestinget, eller så må delingen tre i kraft først etter et ordinært valg. Neste fylkestingsvalg er i 2023.
Det vil innebære ekstra kostnader dersom det skal avhol-des ekstraordinære valg til fylkestingene. Utgangspunktet for å overføre oppgaver og virkemidler til fylkeskommu-nene, var større fylkeskommuner. Dersom Stortinget øn-sker å dele sammenslåtte fylkeskommuner, endres denne forutsetningen, og oppgavefordelingen må vurderes på nytt. Vi må heller ikke glemme de mange tusen ansatte i fylkeskommunene og i statlige etater som har vært berørt av regionreformen. Jeg har stor forståelse for at det kan være krevende å stå i slike omstillingsprosesser. Dersom Stortinget vil dele en eller flere fylkeskommuner, vil dette på nytt skape krevende omstillingsprosesser for de ansat-te. Jeg mener det nå er viktig at vi ser framover, og at fyl-keskommunene får ro til å tilby gode tjenester til beste for innbyggere og næringsliv.
SPØRSMÅL NR. 775
Innlevert 24. januar 2020 av stortingsrepresentant Audun Lysbakken Besvart 31. januar 2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
Har Norge invitert det amerikanske luftforsvaret til å gjø-re undersøkelser på Jan Mayen for å kunne lande sine fly der, og i så tilfelle, hva slags vurderinger gjør forsvarsmi-nisteren rundt hvordan dette vil påvirke det sikkerhetspo-litiske bildet i nord og Norges forhold til Russland?
Begrunnelse:
NRK varsler at det amerikanske luftforsvaret har under-søkt mulighetene for å operere amerikanske fly på flystri-pa på Jan Mayen:
"Det amerikanske luftforsvaret har vært på Jan Mayen for å vurdere landingsforholdene og sikkerheten på landingstripa på den lille norske øya som ligger mellom Norge og Grønland.
Hensikten er å legge til rette for at fly fra US Air Force skal kunne lande og ta av på Jan Mayen.
Dette vil gi større muligheter for trening med allierte, heter det i en pressemelding fra US Air Force. De mener bruken av flystripa vil gjøre det mulig med bedre samordning og samar-beid."
(NRK 23.1.20)
Flere forskere uttaler seg kritisk og mener dette vil provosere Russland unødig og bringe Norge ytterligere inn i et stormaktsspill.
Svar:
Personell fra Forsvaret er permanent tilstede på Jan May-en, og Forsvaret gjennomfører regelmessige transport-flyvninger fra fastlandet med forsyninger. I 2019 sendte Forsvaret ut bredt en forespørsel til en rekke allierte land og partnerland om de kunne bistå med transportstøtte fra fastlands-Norge til Jan Mayen. Forespørselen ble sendt ut som følge av at våre nasjonale C-130J Hercules-fly er pres-set på ressurser.
Forsvaret har også tidligere sendt ut slike forespørs-ler. Siden 2017 har både østerrikske, svenske, danske og franske fly (så sent som i oktober 2019) fløyet til Jan May-en. Norge betaler for denne type oppdrag. Pr i dag er det ikke planlagt med at fly fra allierte land eller partnerland skal fly til Jan Mayen i løpet av 2020. Dette kan imidlertid endre seg hvis det oppstår kapasitetsproblemer for våre egne Hercules-fly.
Før det amerikanske luftforsvaret eventuelt vil kunne bistå Norge med flygninger til Jan Mayen, må det gjøres
en vurdering av landingsforholdene, både hva angår selve flystripen og sikkerheten mer generelt. En mindre gruppe amerikanske representanter fulgte en norsk transport-flygning til Jan Mayen i november 2019 i den hensikt å foreta en slik vurdering.
Hvis USA eller andre allierte land igjen skulle bidra med støtte til transportflygninger til Jan Mayen, vil det på samme måte som tidligere kun være snakk om transport-støtte for å frakte forsyninger til det norske personellet som er stasjonert på øya. Formålet med aktiviteten er ikke å bruke Jan Mayen til militære operasjoner.
Det er også en tilleggsverdi i slike oppdrag, både for allierte i å lande på fremmede flyplasser med norsk støt-te, og for det norske Forsvaret i å gi støtte til allierte land.
For de fleste av våre allierte ligger det spesielt mye læring i å gjennomføre flyoppdrag til avsidesliggende områder i Arktis.
Det er veldig positivt at allierte og partnere kan støtte Norge med transportflykapasitet når vi trenger det – også til Jan Mayen. Dette viser at alliansesamarbeidet fungerer også i fredstid. Vi ser det ellers som hensiktsmessig at an-dre land er kjent med landingsforholdene på Jan Mayen i tilfelle at det skulle oppstå en alvorlig beredskapssitua-sjon i nord som kunne gjøre det aktuelt å bruke flystripen.
For ordens skyld vil jeg understreke at Jan Mayen ikke om-fattes av Svalbardtraktaten.
Jeg kan dermed ikke se at enkeltvise transportflyvnin-ger til Jan Mayen med fly fra allierte land skulle påvirke det sikkerhetspolitiske bildet i nord.
SPØRSMÅL NR. 776
Innlevert 24. januar 2020 av stortingsrepresentant Silje Hjemdal Besvart 31. januar 2020 av kultur- og likestillingsminister Abid Q. Raja
Spørsmål:
Hva vil statsråden gjøre for å sikre at et sterkt skøytemiljø i Bergen får hensiktsmessige treningsforhold?
Begrunnelse:
I Bergen er det tydelig at skøytesporten ikke har gode tre-ningsforhold. Anlegget som brukes til trening er dårlig til-passet de krav som stilles i dag. I sammenligning med de land Norge konkurrere med er det et veldig lavt nivå på anlegget i Bergen.
Flere tidligere olympiske mestre går nå ut og advarer mot at hele miljøet er i oppløsning, og at noen vurderer
å flytte fra byen. Det sier seg selv at slikt ikke er optimalt, hverken for toppidrett eller breddeidretten som er rundt.
Lokale myndigheter synes handlingslammet. Mediene melder at mange innen idretten mister tiltro til at Byrådet er seg sitt ansvar bevisst.
Svar:
Jeg deler representantens engasjement for gode idrettsan-legg, både for barn og ungdom, og for våre beste utøvere.
Staten bygger ikke idrettsanlegg, men bidrar med til-skudd til bygging og rehabilitering av idrettsanlegg over
hele landet. Både idrettslag og kommuner kan søke om tilskudd til sine anlegg.
En forutsetning for statlig tilskudd er gode lokale pro-sesser. Det er viktig med gode behovsvurderinger og at lo-kale prioriteringer forankres i kommunenes planarbeider og prioriteringer. Det er mange idretter som ønsker seg bedre anlegg, og det kan være en stor jobb å gjøre lokale prioriteringer mellom disse.
Jeg vil fortsette å prioritere idrettsanlegg ved fordelin-gen av midler til idrettsformål. Dersom kommunen be-slutter å ville bidra til utbedring eller etablering av skøy-teanlegg i Bergen, er det muligheter for tilskudd fra staten gjennom ordningen med tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet.
SPØRSMÅL NR. 777
Innlevert 24. januar 2020 av stortingsrepresentant Petter Eide