SPØRSMÅL NR. 871
Innlevert 6. februar 2020 av stortingsrepresentant Bengt Fasteraune Besvart 17. februar 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
Hva var de totale billettinntektene for siste tilgjengelige år for henholdsvis riksveiferjer, fylkesveiferjer og nasjonale og fylkeskommunale båtsamband?
Svar:
(i) Riksvegferjer
Statens vegvesen opplyser at foreløpige tall for 2019 viser billettinntekter for riksvegferjesamband på i over-kant av 1,8 mrd. kroner ekskl. mva. og bompenger. I 2019 var det i drift 17 ferjesamband i riksvegferjedrifta.
((ii) Fylkesvegferjer
KOSTRA (Kommune- Stat – Rapportering) inneholder tall for brutto driftsinntekter ferje. Disse tallene omfatter ikke inntekter for fylkesvegferjesamband som drives på nettokontrakt. Inntekter fra disse sambandene føres ikke i fylkeskommunale regnskaper, og inntektstallene for fyl-keskommunal ferjedrift er derfor ufullstendige. Basert på tilgjengelig statistikk og grove overslag har Kommunal- og moderniseringsdepartementet anslått inntektene for fyl-keskommunal ferjedrift til om lag 1,1 mrd. kroner i 2016.
(iii) Båtsamband
SSBs kollektivtransportstatistikk opplyser at bil-lettinntektene for båt var 606 571 000 kr i 2018. Tall for 2019 ventes i mai. Statistikken omfatter all rutegående transport med båt unntatt bilferjer og kystruten Bergen–
Kirkenes.
SPØRSMÅL NR. 872
Innlevert 6. februar 2020 av stortingsrepresentant Mona Fagerås
Svar:
Likestillings- og diskrimineringsloven ligger under kultur- og likestillingsministerens ansvarsområde, mens jeg som kunnskaps- og integreringsminister har ansvaret for fol-kehøyskoleloven.
Likestillings- og diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder. Folkehøyskoleloven regulerer ikke de spørsmål som reises av representanten Fagerås.
Jeg vil vise til at likestillings- og diskrimineringslo-ven i § 6 setter forbud mot å diskriminere, blant annet på grunnlag av seksuell orientering.
Det er viktig at folkehøyskolene er seg bevisst hvilke verdier de formidler. Dersom arbeidssøkere, ansatte eller elever ved skolen mener seg diskriminert, vil jeg oppfor-dre dem til å ta kontakt med Likestillings- og diskrimi-neringsombudet som gir råd og veiledning og eventuelt klage til Diskrimineringsnemnda som er et nøytralt for-valtningsorgan som avgjør klager på diskriminering og trakassering.
SPØRSMÅL NR. 873
Innlevert 6. februar 2020 av stortingsrepresentant Kirsti Leirtrø Besvart 11. februar 2020 av samferdselsminister Knut Arild Hareide
Spørsmål:
På riksveg 3 over Kvikne står fotoboksene klare til opp-start av strekningsvis fartsmåling, men i fjor ble prosessen stoppet på bestilling fra daværende samferdselsminister.
Vil ny samferdselsminister gi Statens vegvesen tilbake ansvaret for å vurdere virkemidlene for å bedre trafikksik-kerheten?
Begrunnelse:
Strekningsmålinger er et svært effektivt middel mot døds-ulykker og alvorlige døds-ulykker på norske veger. Fagmyndig-hetene er også tydelige på at fartsmålinger er et effektivt verktøy. Undertegnede er av den oppfatning at det å legge faglige vurderinger til side, og gjøre dette til en politisk sak svekker trafikksikkerheten, og reduserer fagmyndighete-nes muligheter til å sette inn riktige virkemidler.
Svar:
I arbeidet for regjeringens nullvisjon er streknings-ATK åpenbart et svært viktig virkemiddel.
Kriteriene for bruk av streknings-ATK er strenge. De skal sikre at tiltaket bare settes inn der hvor for høy fart og/eller ulykker er et dokumentert trafikksikkerhetspro-blem, og streknings-ATK etter en faglig begrunnelse anses som det beste og mest kostnadseffektive trafikksikker-hetstiltaket. Statens vegvesen er i ferd med gjennomgå kriteriene for bruk av streknings-ATK og fremme forslag til reviderte kriterier. Frist for endelig leveranse er satt til 1. mars i år.
Fram til de nye kriteriene er gjennomgått og fastsatt, legger jeg til grunn en praksis der Statens vegvesen kan fremme forslag til Samferdselsdepartementet om etable-ring av streknings-ATK på enkeltstrekninger dersom dette av fagetaten vurderes å være nødvendig og best egnet for ivaretakelse av trafikksikkerheten.
SPØRSMÅL NR. 874
Innlevert 6. februar 2020 av stortingsrepresentant Hadia Tajik Besvart 17. februar 2020 av finansminister Jan Tore Sanner
Spørsmål:
Kan statsråden leggje fram a) kontrolltal inndelt etter type for rekneskapskontroll, formalkontroll, oppgåvekontroll meirverdiavgift, utvida likningskontroll for næringsdri-vande og arbeidsgjevarkontroll, samt b) tal og fakta som syner om det er skilnad på kontrollhyppigheit etter stor-leik på føretaka?
Grunngjeving:
Viser til svar på skriftleg spørsmål nr. 752.
Svar:
Utviklinga i kontrollomfang må sjåast i samanheng med at Skatteetaten dei siste åra har endra arbeidsmetodikk og no i større grad legg vekt på heilskapleg verkemiddelbruk, jf. mitt svar på spørsmål 752. Skatteetatens val av verke-middel skjer på grunnlag av kunnskap om risiko og kva som gjev etterleving i ulike målgrupper. Denne tilnær-minga er i tråd med tilrådingar frå OECD.
Frå 2012 endra Skatteetaten kontrollomgrepa sine for betre å kunne kategorisere kontrollane etter formålet med kontrollen og for å få betre kvalitet i talgrunnlaget.
Dei nye kontrollomgrepa passa òg betre med den nye ar-beidsmetodikken.
Skatteetaten har opplyst om følgjande kontrolltal, inndelt etter type:
Kontrolltype 2010* 2011* 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018
Rekneskapskontrollar 4 677 5 811 Formal- og
informa-sjonskontrollar 691 394
Avgrensa
rekneskaps-kontrollar** 1 500
Etterkontrollar (avdek-king-, oppfølging- og undersøkingskon-trollar)
7 007 5 184 4 490 2 920 3 359 3 236 3 555
Formal- og
grunnlags-datakontrollar 110 237 1 498 1 364 1 941 1 028 943
Oppgåvekontroll
meir-verdiavgift 20 144 20 212 20 791 16 085 12 298 13 493 12 499 11 279 10 320
Utvida kontrollar
un-der likninga 33 000 19 646 32 957 15 272 16 120 13 910 14 742 12 175 13 815
Arbeidsgjevarkon-trollar skatteoppkre-varane
8 141 8 667 9 067 8 888 10 142 9700 9 142 9 956 10 887
*Frå 2012 endra Skatteetaten kontrollbegrepa sine. Tala for 2010 og 2011 er difor ikkje direkte sammenliknbare med tala for perioden 2012–2018.
** Avgrensa rekneskapskontrollar vert ikkje nytta etter 2010.
Skatteetaten følgjer ikkje talet på kontrollhyppigheit etter storleiken på selskapa. Slike tal kan skaffast til vege, men det vil være særs tid- og ressurskrevjande for etaten.
Årsaka til at etaten ikkje treng slike tal, er at dei gjev eit lite dekkjande bilete av korleis Skatteetaten arbeider. Skatte-etaten rettar særleg innsatsen sin mot område og verk-semder der risikoen for manglande etterleving er størst, uansett storleik, og bruker mange virkemiddel i dette ar-beidet.
Etaten har ei eiga storbedriftsavdeling som er i kon-tinuerleg dialog med dei store konserna for å sikre riktig skatt og meirverdiavgift. Storbedriftsavdelinga utarbeider ei konsernrisikovurdering for alle konsern med over 1 mrd. kroner i omsetning og gjennomfører bransjeanaly-sar der det er formålstenleg. Denne arbeidsmetodikken gjev Skatteetaten god kunnskap om konserna og set den i stand til å førebyggje risiko for manglande etterleving.
Storbedriftsavdelinga har òg ansvar for Skatteetatens
ar-beid med internprising. For alle selskap som er omfatta av
konserntilnær-minga, vert ei risikobasert vurdering og oppfølging nytta.
Kontroll er berre eit av fleire verkemiddel her.
SPØRSMÅL NR. 875
Innlevert 6. februar 2020 av stortingsrepresentant Mona Fagerås