Begrunnelse:
Kjøpet av kampflyet F-35 er det største enkeltstående offentlige innkjøp i Norge noensinne. Det er det norske fellesskapet som betaler regningen. I regjeringens bud-sjettproposisjon for 2020 oppgis kampflyenes beregnede levetidskostnad til 276 mrd. kroner, og opplysninger som kommer fram i rapporter fra USAs riksrevisjon (GAO) gir grunn til å frykte at tallet i verste fall kan bli betydelig høyere. Innkjøpet har betydelige konsekvenser for For-svarets økonomi og legger rammer for Norges sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikk. Dette er gode grunner til at regjeringen tillater all den åpenhet som er forsvarlig for at en nødvendig debatt på Stortinget og i offentligheten for øvrig skal kunne finne sted med et tilstrekkelig informa-sjonsgrunnlag.
I Nasjonal sikkerhetsmyndighets veileder i verdivur-dering av informasjon fastslås det, i tråd med sikkerhets-loven § 28 annet ledd, at
«sikkerhetsgradering ikke skal gjøres i større utstrekning enn nødvendig».
Veilederen viser også til virksomhetsikkerhetsfor-skriften. Forskriften § 28 annet ledd fastslår følgende om punktgradering av informasjon:
«Dersom ikke all informasjon i et dokument eller et lag-ringsmedium har den samme sikkerhetsgraderingen, skal mer-kingen, så langt det er praktisk mulig, vise hvilke deler som har hvilken gradering eller ingen gradering.»
Slik punktgradering er hensiktsmessig blant annet for å sikre at prinsippet i sikkerhetslovens bestemmelse om at sikkerhetsgradering ikke skal innskrenke
informa-sjonstilgang mer enn nødvendig ivaretas. Veilederen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet fastslår videre at:
«Eksempelvis blir det enklere å distribuere et dokument til en større brukergruppe hvis en kan utelate de høyest graderte avsnittene eller samle dem i et vedlegg til slutt som ikke nød-vendigvis tilflyter alle mottakere av hoveddokumentet.»
Svar:
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. februar 2020 med spørsmål fra stortings-representant Bjørnar Moxnes om det foreligger en henholdsvis punktgradert utgave av Riksrevisjonens undersøkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne og/eller en detaljert oversikt over hvilke opplysninger i undersøkelsens graderte dokumenter som kan anses som ugradert.
Dokument 3:11 (2018–2019) Riksrevisjonens under-søkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kamp-flyvåpenets operative evne er gradert Begrenset, og den medfølgende rapporten er gradert Konfidensielt. Det ble i samarbeid med Riksrevisjonen gjort forsøk på å utarbeide et ugradert Dokument 3, men dette viste seg ikke å være mulig. Selv om enkelte setninger og avsnitt isolert sett vurderes å være ugraderte, vil en sammenstilling av disse opplysningene fortsatt medføre at helheten vurderes som gradert «begrenset». Grunnen til at det ikke foreligger en punktgradert utgave, er at det resterende innholdet ikke ville gi et representativt eller dekkende bilde av undersø-kelsen. Av samme grunn foreligger det ikke noen detaljert oversikt over hvilke opplysninger i undersøkelsens gra-derte dokumenter som kan anses som ugradert.
SPØRSMÅL NR. 899
Innlevert 9. februar 2020 av stortingsrepresentant Jenny Klinge
at pengar som går til utrykningar til alle moglege oppdrag gjer at dei ikkje er att pengar til å kjøpe inn nytt utstyr. Det kan vera snakk om at dei må rykke ut til alt frå mistanke om promillekøyring til husbråk, og det kan koste til dø-mes 10-20 000 per utrykning.
Dette handlar altså om to ulike beredskapsetatar, den eine kommunal og den andre statleg, der den eine gjer oppgåver for den andre. Det framstår som urimeleg dersom kommunane og brannvesena skal dekkje utgifter til oppdrag som eigentleg er politiet sine. Særleg ille blir dette når responstida til politiet har gått opp etter gjen-nomføringa av politireforma, slik at det tek lenger tid før politiet kjem i større delar av landet. Dersom politiet i praksis sparar på at brann- og redningstenesta stadig oftare er først på plass, vil det i verste fall føre til at det blir endå dårlegare politidekning i store delar av landet. Viss ein skal gjera noko med denne situasjonen, vil det vera ein fordel med felles retningsliner for alle politidistrikta.
Svar:
Brann- og redningsvesenet er den største beredskapseta-ten i de fleste kommunene og også den viktigste teknis-ke redningsressursen. Dette gjelder ikteknis-ke bare ved brann, men ved alle hendelser som krever evne til teknisk
hånd-tering. De lovpålagte oppgavene til brann- og redningsve-senet fremgår av brann- og eksplosjonsvernloven § 11 før-ste ledd. Loven åpner for at kommunene kan legge andre oppgaver til brann- og redningsvesenet, men dette gjelder bare i den grad det ikke svekker evnen brann- og red-ningsvesenet skal ha til å utføre de primære oppgavene som loven krever.
Det går videre frem av loven § 12 at dersom brann- og redningsvesenet kommer først til et ulykkessted har brannsjefen ordensmyndighet og ansvar for ledelsen av skadestedet frem til politiet er på stedet.
Det er en klar målsetting å samlokalisere operasjons-sentralene til politiet og brann- og redningsvesenets 110-sentraler. Samlokaliseringen vil sikre at begge eta-tene er tidlig orientert om nødsituasjoner, og kan raskt sammen avklare behov for innsats, uavhengig av hvem av etatene som mottar første melding. I dag er det totalt fem samlokaliserte nødsentraler.
Det fremgår av Granavoldenerklæringen at regjerin-gen vil gjennomgå beredskapskapasiteten i kommunene, herunder rollefordeling mellom brann- og redningsve-sen, politi og helsevesen. Dette arbeidet vil bli omtalt i den kommende meldingen til Stortinget om samfunnssikker-het.
SPØRSMÅL NR. 900
Innlevert 9. februar 2020 av stortingsrepresentant Åshild Bruun-Gundersen Besvart 14. februar 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Er helseministeren enig med sin partikollega på Stortin-get, om at Vinmonopolet må få lov å merke produktene sine som «nyhet», og vil helseministeren ta nødvendige grep for å gjøre det tillatt?
Begrunnelse:
Helsedirektoratet har nå bestemt at Vinmonopolet ikke skal få lov å presentere nye varer som «nyhet» i sine fysiske butikker, men har ikke tatt stilling til om Vinmonopolet skal fortsatt få lov å bruke ordet «nyhet» på sine nettsider.
Fremskrittspartiet kan ikke forstå at det kan være et brudd på norsk lov å fortelle kunder at et produkt er nytt, enten det er fysisk i butikk eller på nettsidene. Dette er lovlige produkter, som selges under kontrollerte forhold.
Det å opplyse forbrukere om at et produkt er en nyhet, bør
ikke være problematisk. Høyres Mari Holm Lønseth uttal-te til NRK denne uken at dersom dagens regelverk strider mot sunn fornuft, bør regelverket endres, og undertegne-de undertegne-deler undertegne-den meningen.
Svar:
Jeg viser til Helsedirektoratets vedtak om at de hylle-eti-kettene med "nyhet" som var satt opp ved utvalgte varer i butikk hos Vinmonopolet og på Travel Retail Norways utsalg på Oslo lufthavn, er ulovlig alkoholreklame.
Innledningsvis vil jeg vise til at det er gode grunner for at vi har et forbud mot alkoholreklame i Norge. Begrun-nelsen er at alkohol ikke er en vanlig vare, men en vare hvor bruk kan medføre særlige skadevirkninger.
I lys av den oppmerksomhet vedtakene fra Helsedi-rektoratet har skapt, ser jeg likevel grunn til å presisere
noen forhold rundt forståelsen av alkohollovens forbud mot reklame. Innledningsvis vil jeg understreke at det ikke foreligger noe generelt forbud mot at Vinmonopolet kan informere om at de har nye produkter i sitt sortiment.
Både Vinmonopolet og andre aktører kan informere kun-dene om hvilke produkter som er nye i sortimentet, forut-satt at utformingen av informasjonen ikke må anses å ha et salgsfremmende formål.
For å sikre mot ytterligere misforståelser er dette un-derstreket i et brev som Helse- og omsorgsdepartementet i dag, 13. februar 2020, har sendt Helsedirektoratet. Der står det blant annet følgende:
"Departementet oppfatter at Helsedirektoratets vedtak er knyttet til de konkrete hylle-etikettene hos Vinmonopolet og Travel Retail Norway og deres utforming. Departementet vil presisere at det ikke er grunnlag i alkoholregelverket for å legge til grunn at det alltid vil være forbudt å informere om at produkter er nye, men det må […] foretas en totalvurdering av om informasjonen formidles på en slik måte at denne blir salgs-fremmende. En nøytral informasjon som for eksempel at dette er nye produkter i sortimentet, som ikke utmerker seg i forhold til annen informasjon om produktene, vil kunne vurderes som utenfor reklamebegrepet."