Spørsmål:
Det påløper 165 mrd. kr i årlig helsetap til muskelskje-lettlidelser i følge Oslo Economics rapport "Bærekraft i praksis" (19.06.2019). Stortinget har vært pådriver for kiropraktikkens utvikling og posisjon gjennom en rekke suksessive vedtak over en 40-årsperiode. Det er gjort ved-tak om å etablere en femårig masterutdanning for kiro-praktorer ved et norsk universitet. UiB har lagt fram revi-dert skisse til en slik etablering.
Hva vil statsråden gjøre for å følge opp initiativene som er gjort for etablering av kiropraktorutdanningen?
Begrunnelse:
Viser til Budsjett-innst. S. nr. 12 (2007–2008) der det står:
"Komiteen viser til at Stortinget har vært pådriver for kiro-praktikkens utvikling og posisjon gjennom en rekke suksessive vedtak over en 30-årsperiode:
– Pasientene får refusjon i 1976 med legehenvisning – Offentlig autorisasjon 1989 Budsjett-innst. S. nr. 12 –
2007-2008 67
– Prøveordning i 1999 (Henvisningsprosjektet 2001- 2003) – Landsdekkende ordning i 2006
– Sykmeldingsrett
– Henvisningsrett til spesialist og fysioterapi, – Pasientene får direkte refusjon uten legehenvisning
– Stortingsvedtak 2004: "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en kiropraktorutdanning ved et norsk universi-tet.""
Viser videre til brev til 27. september 2019 fra Univer-sitetet i Bergen til Kunnskapsdepartementet om revidert og oppdatert skisse til etablering av nasjonal kiroprak-torutdanning med forespørsel om prosjekteringsmidler i 2020 på 1 million kr for å kunne opprettholde framdrift.
Svar:
Jeg viser til lnnst. 12 S (2016-2017) hvor "Flertallet ber regjeringen om å arbeide for at det blir etablert femårig masterutdanning for manuellterapeuter og kiroprakto-rer ved et norsk universitet." Universitetet i Bergen har i dag tilbud om en toårig masterutdanning i manuelltera-pi. Dette tilbudet bygger på en 3-årig fysioterapeututdan-ning. I statsbudsjettet for 2019 er det redegjort for status for arbeidet med å etablere en kiropraktorutdanning i Norge.
Kunnskapsdepartementet ba i 2017 Universitetet i Oslo og Universitetet i Bergen om å utarbeide en modell for en nasjonal kiropraktorutdanning, alternativer for kapasitet og kostnader ved å etablere en slik utdanning.
Universitetet i Oslo viste i sitt svar til at de hadde utredet en modell i 2013, men at endrede forutsetninger blant annet om arealer innebar at de ikke tilrådde å etablere et kiropraktorstudium ved Universitetet i Oslo. Kunnskaps-departementet mottok også høsten 2017 utredningen fra Universitetet i Bergen, og med oppdaterte
forutsetnin-ger og budsjett i 2019, som viste både de kortsiktige og langsiktige investerings- og driftskostnadene ved å eta-blere en femårig kiropraktorutdanning og et tverrfaglig forskningsmiljø på muskel- og skjeletthelse.
Universitetet i Bergen peker på behov for et årlig opp-tak på 20 studenter med studieplasser i kategori A i finan-sieringssystemet. Anslått oppstart er høsten 2023. Gitt at et eventuelt studietilbud innplasseres i kategori A, og at Universitetet i Bergen tildeles midler til 20 studieplasser, vil det gi utgifter over statsbudsjettet på om lag 46 mill.
kroner årlig når studieplassene er fullt opptrappet i 2030.
Utgiftene inkluderer anslag på resultatbasert uttelling for studiepoeng og kandidater og utgifter til lån og stipend gjennom Lånekassen.
I tillegg viser Universitetet i Bergen til andre drift-skostnader og behov for investeringer i forbindelse med etablering av utdanningen. Universitetet i Bergen be-skriver behov for investeringskostnader knyttet til blant annet areal, utstyr og prosjektering. I tillegg er det varige driftskostnader utover studieplasser, som omfatter blant annet kostnader for vitenskapelig personale, herunder re-krutteringsstillinger, og husleie. De samlede kostnadene vil variere fra år til år i en planleggings- og
opptrappings-periode på åtte år, og utgjør ifølge utredningen over hele åtteårsperioden totalt om lag 319 mill. kroner. Når plan-leggings- og opptrappingsperioden på åtte år er over, viser utredningen til at årlige driftskostnader er om lag 50 mill.
kroner, som da kommer i tillegg til finansiering av studie-plasser som omtalt over.
Universitetene og høyskolene er forvaltningsorganer med særskilte fullmakter og betydelig autonomi. Sam-tidig er de rammefinansierte, noe som også gir dem et handlingsrom for å prioritere områder og tiltak for å nå de nasjonale målene og de virksomhetsmålene de selv setter. Ett av de nasjonale målene som universitetene og høyskolene har ansvar for å følge opp, er god tilgang til utdanning. I tråd med dette har de også et ansvar for å dimensjonere studietilbudene sine innenfor gjeldende rammebevilgninger, i lys av endringer i kompetansebe-hov og etterspørsel etter studietilbud.
Samtidig vil jeg påpeke at regjeringen i de årlige bud-sjettprosessene vurderer det nasjonale kompetansebeho-vet og mulig behov for flere studieplasser. I den sammen-heng vurderes også fremtidig behov for økte bevilgninger for å opprette kiropraktorutdanning, i likhet med andre utdanninger med økt bevilgningsbehov.
SPØRSMÅL NR. 895
Innlevert 7. februar 2020 av stortingsrepresentant Marit Knutsdatter Strand
Besvart 17. februar 2020 av forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim
Spørsmål:
Bruk av konsulenter i staten og offentlige virksomheter som Nord Universitet bør skje innenfor rimelige grenser.
Hvor mye mener statsråden er rimelig å bruke på kon-sulenter for å utvikle høyere utdanningsinstitusjoner, bør det bli satt et tak, og hvor mye kan bli brukt før det går utover ressurser til samfunnsoppdraget, forskningen og utdanningstilbudet?
Begrunnelse:
Viser til oppslag i Khrono 30.01.2020 om konsulentbruk ved Nord Universitet for å "øke kapasiteten og sikre frem-driften i fakultetets omstillingsarbeid" ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag. I sum vil universi-tetet bruke flere millioner kroner på konsulenter med mål om å spare penger.
Svar:
Statlige universiteter og høyskoler skal drives effektivt, og de har selv ansvaret for å vurdere behovet for å bruke konsulenter. Kunnskapsdepartementet har tildelt Nord universitet om lag 1,5 mrd. kroner for 2020. Dersom uni-versitetet har kommet til at det vil bruke ca. 1 mill. kroner på bistand til omstilling, har departementet ingen inn-vendinger til dette.
Jeg kan ikke på generelt grunnlag ta stilling til hvor mye statlige universiteter og høyskoler bør bruke på kon-sulenter. Jeg mener uansett det ikke bør settes en grense.
Den enkelte institusjon bør selv vurdere behovet for å bruke konsulenter ut ifra blant kompetanse og andre res-surser.
SPØRSMÅL NR. 896
Innlevert 7. februar 2020 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 19. februar 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Hvilke restriksjoner vil statsråden innføre for å hindre at det oppstår en ny epidemi av tobakksavhengighet som følge av at salg av nikotinholdige e-sigaretter blir lovlig på det norske markedet?
Begrunnelse:
I løpet av 2020 blir det tillatt å selge nikotinholdige e-si-garetter på det norske markedet. Verdens helseorgani-sasjon understreker at nikotinholdige e-sigaretter er far-lige og bør reguleres. USA har 13 års erfaring med slike produkter. Amerikanske helsemyndigheter peker på en eksplosiv vekst av e-sigarett-røyking blant ungdom, og omtaler fenomenet som en epidemi. I 2018 brukte 3,6 millioner amerikanske ungdommer e-sigaretter. Ame-rikanske myndigheter på flere forvaltningsnivåer plan-legger nå å innføre strengere restriksjoner på nikotinhol-dige e-sigaretter.
I forbindelse med at han igjen overtok ansvaret for norsk tobakkspolitikk, uttalte helse- og omsorgsmi-nisteren overfor Dagens Medisin (24. januar 2020) at
«tobakksindustrien har grunn til å skjelve i buksene». I Dagens Næringsliv (1. februar 2020) fremkommer det imidlertid at det ikke er planer om kampanjer for å infor-mere om farene ved å røyke e-sigaretter, det er ikke pla-ner om å forby smakstilsetninger eller begrense tillatte smaker, og det er generelt ikke planlagt mottiltak for å begrense bruken og forebygge nikotinavhengighet. Stats-råden selv avviser at det vil stilles krav om nøytrale pak-ninger, slik han har innført for andre tobakksprodukter.
Ifølge Helsedirektoratet er det ikke avklart hvorvidt e-si-garetter vil omfattes av oppstillingsforbudet som gjelder tobakksvarer for øvrig.
Da lovendringen om å tillate nikotinholdige e-siga-retter ble lagt frem, ble det påpekt at det finnes lite sikker kunnskap om helserisikoen ved e-sigaretter. Det ble også understreket at en liberalisering av reguleringen av e-siga-retter måtte «sees i sammenheng med tiltak for å begrense utbredelsen av e-sigaretter til ikke-røykere, særlig barn og unge» (Prop. 142L (2015-2016)). Erfaringene fra USA har gitt oss mer kunnskap om helserisikoen ved e-sigaretter, samt potensialet dette produktet utgjør for en ny epidemi av nikotinavhengighet blant ungdom.
Tobakksindustrien opplever en enorm vekst innen salg av e-sigaretter. Dersom statsråden mener alvor med sitt utspill om at industrien skal «skjelve i buksene», bør han synliggjøre hvordan han planlegger å begrense
utbre-delsen av disse produktene, og unngå en epidemi slik man har sett i USA.
Svar:
Representanten viser til en artikkel om e-sigaretter i Dagens Næringsliv 1. februar 2020, hvor jeg er knapt si-tert. Jeg vil vise til nytt intervju med avisen som ble publi-sert 4. februar.
Det er ikke riktig at det ikke er planlagt kampanjer om e-sigaretter. Legemiddelverket, som vil bli ansvarlig myn-dighet for produktreguleringen av e-sigaretter, har plan-lagt en informasjonskampanje knyttet til e-sigarettenes inntreden på det norske markedet.
Det er videre ikke riktig at jeg ikke har planer om mot-tiltak for å hindre bruk av e-sigaretter blant unge. Som jeg varslet i Dagens Næringsliv ønsker jeg å se nærmere på behovet for innstramninger i regelverket for e-sigaretter.
Departementet er i ferd med å utrede hvilke tiltak som vil være mest effektive og hensiktsmessige i lys av ny kunn-skap.
E-sigaretter med nikotin vil bli lovlig å selge i Norge når EUs tobakksdirektiv trer i kraft her. Departementet forventer at direktivet vil innlemmes i EØS-avtalen i 2020, men det er fortsatt knyttet til usikkerhet til tidslinjen da prosessen i EU ikke er ferdigstilt. Deretter må Stortinget gi sitt samtykke til innlemmelsen. Etter at det nye regel-verket trer i kraft, skal alle e-sigaretter registreres hos Le-gemiddelverket, som har en saksbehandlingstid på opptil seks måneder.
Det er derfor ikke trolig at e-sigaretter med nikotin vil komme på det norske markedet før i 2021. Jeg vil komme tilbake til eventuelle nye tiltak på området i god tid før dette.
SPØRSMÅL NR. 897
Innlevert 7. februar 2020 av stortingsrepresentant Kjersti Toppe Besvart 20. februar 2020 av helse- og omsorgsminister Bent Høie
Spørsmål:
Hvordan har departementet fulgt opp Helsedirektoratets konklusjon om refusjon av reseptfrie legemidler til iktyo-se-pasienter, hvilke regelendringer vil statsråden eventu-elt gjennomføre på denne bakgrunnen, og hva er den vi-dere fremdriftsplanen i saken?
Begrunnelse:
Det vises til dokument 15:2181 hvor statsråden fikk spørs-mål om hvorvidt han ville gjennomgå aktuelle refusjons- og stønadsordninger for å sikre at pasienter med diagno-sen lamellær iktyose ikke blir sittende igjen med store utgifter som følge av sykdommen. Med henvisning til refusjons- og stønadsordningene tilhører Helse- og om-sorgsdepartementet svarte statsråden følgende:
«Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgs-departementet sett nærmere på mulige endringer i blåresep-tordningen for næringsmidler og medisinsk forbruksmateriell, og leverte sin rapport 1. juli 2019. I rapporten foreslås blant annet at bidragsformål som oppfyller prioriteringsvilkårene enten bør overføres til blåreseptordningen eller dekkes av an-dre aktører (kommune eller RHF). Direktoratet viser til at "Til-standene som omfattes av [bidragsformålene cystisk fibrose, betydelige (utbredte) og kroniske hudlidelser og kroniske og alvorlige sår og fistlenr], vurderes å være alvorlige, og bruken av produktene som refunderes i dag antas i vesentlig grad å opp-fylle prioriteringskriteriene." Videre trekker direktoratet fram at "brukere, spesielt alvorlig rammede iktyosepasienter, har til dels høye utgifter til tross for en 90 % dekning etter av egenbeta-lingstaket for bidragsordningen er nådd". Departementet vil nå
vurdere videre oppfølging av direktoratets forslag. Det vil derfor kunne ta noe tid før eventuelle endringer i regelverket kan tre i kraft.»
Spørsmålsstilleren registrerer at statsråden ikke ute-lukker å gjennomføre regelendringer i tråd med Helsedi-rektoratets konklusjon. Det bes derfor om en orientering om hvordan Helsedirektoratets rapport er fulgt opp. Der-som statsråden ennå ikke har fattet noen beslutning om hvorvidt regelverket bør endres, bes han angi når en slik beslutning kan ventes.
Svar:
Helse- og omsorgsdepartementet er i gang med å vurde-re forslagene i Helsedivurde-rektoratets rapporter knyttet til næringsmidler og medisinsk utstyr og forbruksmateriell.
En overføring av bidragsformål til blåreseptordningen vil både kreve forskriftsendring og som hovedregel utarbei-delse av en produkt- og prisliste. En overføring vil også ha økonomiske konsekvenser, både for den enkelte bruker og for folketrygden, og må eventuelt behandles i forbin-delse med de ordinære budsjettprosessene.
Helfo er nå i ferd med å ta ut mer detaljerte data knyt-tet til iktyose-pasienter som får bidrag til kremer, salver og oljer. Disse opplysningene må tas ut manuelt ved å gå inn i hver enkelt sak, og det er derfor en tidkrevende pro-sess. Tidsløpet for videre oppfølging, og en eventuell be-slutning om regelverksendring, vil være avhengig av når disse opplysningene er klare, og hva uttrekket viser.
SPØRSMÅL NR. 898
Innlevert 7. februar 2020 av stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes Besvart 17. februar 2020 av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen
Spørsmål:
Foreligger det henholdsvis en punktgradert utgave av Riksrevisjonens undersøkelse av infrastruktur og støtte-funksjoner for kampflyvåpenets operative evne og/eller en detaljert oversikt over hvilke opplysninger i
undersø-kelsens graderte dokumenter som kan anses som ugra-dert?
Begrunnelse:
Kjøpet av kampflyet F-35 er det største enkeltstående offentlige innkjøp i Norge noensinne. Det er det norske fellesskapet som betaler regningen. I regjeringens bud-sjettproposisjon for 2020 oppgis kampflyenes beregnede levetidskostnad til 276 mrd. kroner, og opplysninger som kommer fram i rapporter fra USAs riksrevisjon (GAO) gir grunn til å frykte at tallet i verste fall kan bli betydelig høyere. Innkjøpet har betydelige konsekvenser for For-svarets økonomi og legger rammer for Norges sikkerhets-, forsvars- og utenrikspolitikk. Dette er gode grunner til at regjeringen tillater all den åpenhet som er forsvarlig for at en nødvendig debatt på Stortinget og i offentligheten for øvrig skal kunne finne sted med et tilstrekkelig informa-sjonsgrunnlag.
I Nasjonal sikkerhetsmyndighets veileder i verdivur-dering av informasjon fastslås det, i tråd med sikkerhets-loven § 28 annet ledd, at
«sikkerhetsgradering ikke skal gjøres i større utstrekning enn nødvendig».
Veilederen viser også til virksomhetsikkerhetsfor-skriften. Forskriften § 28 annet ledd fastslår følgende om punktgradering av informasjon:
«Dersom ikke all informasjon i et dokument eller et lag-ringsmedium har den samme sikkerhetsgraderingen, skal mer-kingen, så langt det er praktisk mulig, vise hvilke deler som har hvilken gradering eller ingen gradering.»
Slik punktgradering er hensiktsmessig blant annet for å sikre at prinsippet i sikkerhetslovens bestemmelse om at sikkerhetsgradering ikke skal innskrenke
informa-sjonstilgang mer enn nødvendig ivaretas. Veilederen fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet fastslår videre at:
«Eksempelvis blir det enklere å distribuere et dokument til en større brukergruppe hvis en kan utelate de høyest graderte avsnittene eller samle dem i et vedlegg til slutt som ikke nød-vendigvis tilflyter alle mottakere av hoveddokumentet.»
Svar:
Jeg viser til brev fra Stortingets president av 10. februar 2020 med spørsmål fra stortings-representant Bjørnar Moxnes om det foreligger en henholdsvis punktgradert utgave av Riksrevisjonens undersøkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kampflyvåpenets operative evne og/eller en detaljert oversikt over hvilke opplysninger i undersøkelsens graderte dokumenter som kan anses som ugradert.
Dokument 3:11 (2018–2019) Riksrevisjonens under-søkelse av infrastruktur og støttefunksjoner for kamp-flyvåpenets operative evne er gradert Begrenset, og den medfølgende rapporten er gradert Konfidensielt. Det ble i samarbeid med Riksrevisjonen gjort forsøk på å utarbeide et ugradert Dokument 3, men dette viste seg ikke å være mulig. Selv om enkelte setninger og avsnitt isolert sett vurderes å være ugraderte, vil en sammenstilling av disse opplysningene fortsatt medføre at helheten vurderes som gradert «begrenset». Grunnen til at det ikke foreligger en punktgradert utgave, er at det resterende innholdet ikke ville gi et representativt eller dekkende bilde av undersø-kelsen. Av samme grunn foreligger det ikke noen detaljert oversikt over hvilke opplysninger i undersøkelsens gra-derte dokumenter som kan anses som ugradert.
SPØRSMÅL NR. 899
Innlevert 9. februar 2020 av stortingsrepresentant Jenny Klinge