Fakta-produksjon

- I dag har jeg ledet et avdelingsmøte hvor vi snakket om et problem som finnes på

avdelingen, til de ansattes bekymring. Et barn biter de andre barna og vi skal finne ut hva vi skal gjøre for å løse situasjonen. Vi har et problem og vi skal finne løsningen.

Vi etterstreber å oppdage barn og barndom slik at vi lettere kan avdekke og forstå det

komplekse mangfold av utfordringer verden og barnehagen står fremfor (Haraway, 2016). Fra avdelingsmøtet over har vi avdekket et problem (barnet biter) og vi ønsker å skissere opp løsninger som skal fjerne problemet, altså tiltak og løsnings tenkning. Vi tenker at vi kan gripe inn å endre barnet slik at det slutter å bite. Tiltakene settes inn ut i fra fakta som er gitt i

tidligere situasjoner, altså vi generaliserer hva som er riktig å gjøre når barn biter.

Jeg opplever et samfunn hvor vi er opptatt av riktighet og sannhet i forhold til de ting vi står ovenfor i verden. Fakta produseres for å løse et problem. Hvis vi vet hvordan vi skaper det perfekte, kunnskapsriktige og pliktige (ikke-bitende) barnet, så blir pedagogikken og uføre de

12 Realisme kan forstås som måten vi så objektivt og nøkternt som mulig beskriver virkeligheten og livet.

Tekstens metodologi og teoretiske plassering hjelper meg å skape bevegelse i begrepet «realisme». Se kapittel 3

«Begreper fra Donna Haraway» og kapittel 4 «Cat`s cradle metodologi».

34 riktige innlæringsmetodene eller sette inn de riktige tiltakene. Mange er opptatt av hva som er sann og riktig pedagogikk i utallige forskningsarbeid og faktaproduksjon på barnehagefeltet (Hennum, Pettersvold & Østrem, 2015). Føringer, rammeprogrammer, strategier og

kartleggingsprogrammer ligger der godt tilgjengelig til bruk i barnehagen, bygd opp på

vitenskapelige fakta, for å kunne gi barna den beste kunnskapen og et godt grunnlag for et god produktivt liv. Hvis jeg følger «Du og jeg og vi to»¹³ lærer barna sosial kompetanse, hvis jeg følger «Språkløyper»¹⁴ lærer barn seg språk, hvis jeg følger «Realfagstrategien»¹⁵ vil barna lære seg realfag. Jeg opplever daglig presset fra aktører som ønsker å selge meg riktig

pedagogisk materiell for å oppnå en viss beskrivende kunnskap hos barnet. For at noe er riktig må noe annet være uriktig, men kan det finnes noe hvis jeg plasserer meg godt i dette

problemet og holder godt fast i riktig og uriktig eller sant og usant uten å tenke det som kategorier? Hvilke fakta får jeg da? Hvilke sannheter om hva pedagogikk kan være møter meg da?

Our task is to make trouble, to stir up potent response to devastating events, as well as to settle troubled waters and rebuild quiet places. In urgent times, many of us are tempted to address trouble in terms of making an imagined future safe, of stopping something from happening that looms in the future, of clearing away the present and the past in order to make futures for coming generations. (Haraway, 2016, s. 1)

Jeg opplever at vitenskap griper inn og forandrer kunnskapsprosesser gjennom forståelsen av fakta og faktaenes betydning, og jeg ønsker å plassere meg med faktaproduksjon. Jeg vil forandre! Jeg vil skape fakta! Jeg har tro på en mer etisk verden! Men hvilke fakta vil jeg skape? De rådende fakta i Anthropocene er med på å fortelle oss hva som er rett/feil,

godt/ondt, sant/usant osv. og er godt forankret i vår dikotomiske tenkning (Haraway, 2016; St.

Pierre, 2016). Fakta beskrives av ord, ord beskriver fakta, men bare ord finnes ikke, de er materielle, politiske og virker (Barad, 2007; Haraway, 2016, 2000; Taguchi, 2010). Fakta finnes i virkeligheten og er sosialt konstruert, uten å fremskaffe endelige bevis eller opphøyet sannhet (Haraway, 2016). Utfordringen når jeg har skrevet frem fakta er min nøyaktighet, mitt ansvar og beskjedenhet. Jeg er ydmyk i forhold til å ikke ha fremskaffet den ene og fulle

13 «Du og jeg og vi to!» En utviklingsmodell for sosial kompetanseutvikling rettet mot barn, voksne og organisasjon. Du kan lese mer på Lamer.no.

14 «Språkløyper» er et løft for språk, lesing og skriving. Under barnehage finner man

kompetanseutviklingspakker som presentere ulike aktiviteter og temaer som er sentralt for språkutvikling for alle barn. Du kan lese mer på sprakloyper.no

15 «Realfagstrategi-tett på realfag» er en nasjonal strategi for realfag i barnehagen og grunnopplæringen (2015–

2019). Du kan lese mer på regjeringen.no

35 sannhet i mine fakta, men virksomme fakta hvor språk og materialitet er uatskillelige (Nyhus, 2013).

Jeg har ikke lett etter de samme historiene som jeg har sett tidligere. Med dette mener jeg at jeg har jobbet for å ikke speile meg selv og min tanke i det jeg ser. Jeg har ikke ønsket å se etter det jeg allerede vet, jeg har utfordret meg på å være modig til å gå mot det nye, det vanskelige, det ubeskrivelige eller ukjente (Bellacasa, 2017; Haraway, 2016, 2000, 1988;

Harding, 2015; St. Pierre, 2016). Dette har vært meget utfordrende siden min rådende tanke om pedagogikk og kunnskapsproduksjon og mine øyne jobber sammen for å systematisere, forstå, kartlegge og speile for å skape fakta.

Drivkrefter for forskningen er figurert inn i trådene for å skape kraft, engasjement og

motivasjon til å gå til arbeid. Trådene ryker aldri av. Drivkreftene gjør trådene sterke for å stå i problemet gjennom teksten, og å skape forstyrrelser, uro og til tider ro for å oppdage noe jeg aldri har opplevd før. Å bli i problemet¹⁶ betyr at jeg skal følge trådene i mitt cat`s cradle for å bli ved flokene og mønstrene som skapes og leve historier, andre historier enn de som frister til å løse fremtidens utfordringer for kommende generasjoner (Haraway, 2016). Vi blir til sammen i overaskende muligheter, uten start eller slutt, men evig pågående materiell-semiotiske prosesser (Haraway, 2016). Å bli i problemet er noe annet enn å løse problemet.

Det krever et annet ansvar et etisk ansvar (Dahlberg m.fl., 2012; Haraway, 2016, 2000;

Johannesen, 2016). Det krever et ansvar for aktørene og de materiell-semiotiske¹⁷ forbindelsene.

16 «Å bli i problemet» har jeg hentet fra Donna Haraways tittel «Staying with the trouble» (2016) og trekker tråden inn i barnehagen og inn i pedagogikken. Utrykket viser til en sterk tilstedeværelse innenfra. Dette beskrives gjennom teksten og zoomes inn i kapittel 6 «Hva har pedagogikk blitt i møte med de yngste barna, materialitet, Donna J. Haraway og forsker?».

17 Det materiell-semiotiske vil utdypes under teori kapittel 3 «Begreper fra Donna Haraway» med under avsnitt 3.3 «Worlding».

36