Byplangrep
Skøyen
Avdeling for byutvikling
Figur 21. Illustrasjon av planprosessen.
Hentet fra Byplangrep Skøyen. (Sieb-ke-Løge et al. 2015).
BEHOV FOR OMRÅDEREGULERING - BYPLANGREP SKØYEN
Skøyens rolle i utviklingen av Oslo by er viktig og inngår i mange planer. Det er derfor store utfordringer og mange planer som skal stemme overens når knutepunktsutviklingen og stedsutviklingen skal skje på Skøyen.
Utviklingen må samkjøres med store, over-ordnede plangrep, som utviklingen av E18 og Fornebubanen. I tillegg må planene for flytting av trikketraseen og en eventuell ny jernbane-tunnell avklares. Samtidig med disse usikker-hetsmomentene er utbyggingspresset stort, og mange store eiendomsutviklere venter på å få klarsignal fra Plan- og bygningsetaten.
Behovet for en overordnet plan for knutepunkt-sutviklingen på Skøyen er stor.
I forbindelse med arbeidet av områderegul-eringen er Byplangrep Skøyen laget. I intro-duksjonen til byplangrepet står det: “Som et foreløpig grunnlag for arbeidet om områdereg-ulering og behandling av pågående plan- og byggesaker på Skøyen, har byrådsavdeling for byutvikling bedt Plan- og bygningsetaten utarbeide et forslag til byplangrep for Skøyen.
byplangrepet skal angi en overordnet dispo-sisjon for Skøyen hvor det skal legges stor vekt på en bymessig og miljømessig utvikling med høy kvalitet, og hvor kontakten mot sjøen styrkes. Skøyen er i transformasjon, og hensik-ten med byplangrepet er å sikre fremtidsrettet og helhetlig utvikling.” (Siebke-Løge et al.
2015)
MULIGHETSSTUDIER
På bestilling fra Plan- og bygningsetaten er det utarbeidet tre mulighetsstudier som grunnlag for Byplangrep Skøyen. Mulighetsstudiene er utført av:
- Norconsult og Rodeo - Dark, Adept og Rambøll - Sweco og Alliance arkitekter
Figur 22. Byplangrep Skøyen,
BYPLANGREP SKØYEN Hensikt
“Hensikten med byplangrepet er å sikre en framtidsrettet og helhetlig utvikling. byplan-grepet viser en overordnet disposisjon som omfatter prinsippene for arealbruk, struktur for offentlige rom, byggehøyder, utnyttelse og trafikksystem” (Siebke-Løge et al. 2015).
Ambisjoner
byplangrepets ambisjoner for det fremtidige Skøyen er å “utvikle området til en flerfunks-jonell, tett 24-timers by som åpner seg mot og møter fjorden.
Begrepet «24-timers by» forstås slik:
“Boliger skal innpasses innenfor hele planom-rådet, og det legges til rette for en
flerfunksjonell arealbruk med kultur, sosial infrastruktur og tilbud tilpasset et byliv over hele døgnet og året.”
“Blågrønne og urbane almenninger, plasser og torg skal utvikles og sikre attraktive forbind-elser mellom det tette og bymessige Skøyen, og rekreasjonsområdene som Bygdøy, Frogn-erparken, marka og fjorden” (Siebke-Løge et al. 2015).
“Det legges opp til boliger i hele området, og større høyder og utnyttelse ved Hoff og stas-jonsområdet på Skøyen. Biltrafikk og bilparker-ing reduseres, og gående og syklende priorit-eres. Gatestrukturen gjøres mer finmasket for å sikre bedre tilgjengelighet for fotgjengere”.
(Siebke-Løge et al. 2015) Premisser for byplangrepet
gjør byplangrepet svakt og lite troverdig. Det er blant annet lagt til grunn at:
• E18 legges under bakken • Fornebubanengjennomføres
• Trikkeholdeplass flyttes til stasjonsområdet • Eventuell utvidelse av jernbanespor løses i tunnel utenom Skøyen, og byggegrense legges nærmest mulig sporene.
• Detetableresenavlastningsvei,
«Hoffsdiagonalen»
• Båtopplag ved Bestumkilen må lokaliseres et annet sted innenfor fjordbyen vest.
En planlegger i Statens Vegvesen har uttalt under prat med oss at en tunnelløsning for E18 under Skøyen har mange svakheter og at det er stor sannsynlighet for at veien vil gå i dagen. I et møte med Plan- og bygningsetat-en spør vi om hva de tbygningsetat-enker om usikkerhets-momentene rundt E18 og flytting av trikken i forhold til videre arbeid med områderegulering av Skøyen. De forteller at de ser utfordringene og at i en fremtidig områderegulering vil det bli utarbeidet to planer, der den ene har veien i tunnell, mens den andre har veien i dagen.
I et møte med Ruter fikk vi inntrykk av at de ikke ønsket å endre trikketraseen. Etter møter og intervjuer med Ruter, Statens vegvesen, Plan- og bygningsetaten og utbyggere på Skøyen har vi også fått inntrykk av at det er delte meninger om Hoffsdiagonalen, og at denne løsningen ikke er ønskelig for alle parter.
Grep som foreslås i Byplangrep Skøyen 1. Struktur for offentlig rom
• Aktiv strøksgate (handel mot gaterommet, små høydeforskjeller, tilrettelagt for fotgjenge-re og opphold)
• Aktive fasader (bebyggelse med publi-kumsrettede fasader som skal støtte opp under bylivet i uterommene, mange inngang-er og variinngang-erte tilbud langs fasadene)
• Byrom- og parkhierarki (et nettverk av større og mindre byrom skal utvikles i tilknyt-ting til gatenettet)
• Fra vei til gate (utforming av gater og byrom skal bidra til bymessig utvikling av Skøyen, • Bebyggelse skal definere hovedforbind-elsene)
• Trygge koblinger (gang- og sykkelforbind-elser som knytter Skøyen til grøntområder) • Finmasket nett tilpasset fotgjengere (Skøyen skal etableres med bymessig kvar-talsstruktur)
“Gater og byrom på tvers av barrierer, der byliv og aktivitet i de offentlige uterommene er prioritert, vises som fotgjengerprioriterte soner og allmenninger. Det skal være aktive fasader langs strøksgater og sentrale byrom.”
“Bymessige kvaliteter legges til grunn for de offentlige rommene på Skøyen:
For å utvikle Skøyens urbane preg og sikre aktivitet og byliv i de offentlige uterommene, må ny og eksisterend bebyggelse forholde seg aktivt til de tilliggende gate- og byrom-mene. Ønsket urbanitet krever variasjon og intensitet i uterommene. Bebyggelsens bidrag til dette innebærer en viss tetthet i kombinasjon med blandede byfunksjoner, også i høyden og variasjon i publikumsret-tede tilbud.”
2. Arealbruk/funksjoner
• Kontorarbeidsplasser må balanseres mot
behovet for boliger og publikumsrettede funksjoner som handel og kultur.
• Antall boliger økes
• Parkeringsdekningen settes til et minimum “Gateplanet i det sentrale Skøyen legges til rette for publikumsrettet virksomhet. Forret-ninger og annen utadrettet aktivitet prioriteres i de nederste etasjene. Langs strøksgater og byrom er det spesielt viktig at fasadene skaper byliv. I mindre sentrale områder skal inngangsplanet gis en takhøyde som mulig-gjør utvidelse av sentrumsstrøket når utviklin-gen senere tilsier det.”
3. Høyder og utnyttelse
• 12-16 etasjer i sentrum, 8-12 etasjer rundt sentrum, 5-8 etasjer utover og mindre enn 5 etasjer i ytterkantene.
“Lavere høyder mot byrom, omkransende småhusbebyggelse og verneverdige
bygningsmiljøer”
“Det foreligger utbyggingsinteresser med ønsker og planer om store høyder og høy utnyttelse over hele det sentrale Skøyen. Pros-jektene konkurrerer om oppmerksomhet og betydning i bybildet, og utfordrer kvaliteter i de ulike byrommene. Den høye utnyttelsen utfor-drer også målet om større innslag av boliger som ledd i å gjøre Skøyen levende utover arbeidstiden.”
4. Overordnet trafikksystem
• Redusere trafikkbelastning på de sentrale delene av Skøyen (opprette Hoffsdiagonalen, gatekryss i stedet for rundkjøringer, lav park-eringsnorm,
• Gater som inviterer til byliv og opphold (sikre finmasket struktur av gaterom og ferdselsårer, passasjer og plasser som trekker mennesker og byliv inn i de sentrale områdene på Skøyen)
• Effektivt og attraktivt knutepunkt (samle holdeplasser for buss, trikk, t-bane og tog,
sykkelparkering ved knutepunktet, prioritere trikkens fremkommelighet)
• Tilgjengelighet og fremkommelighet for syklende (prioritere trikkens fremkomme-lighet, samtidig som øvrig byliv og gående og syklende gis gode rammer)
“Bilbruken på Skøyen skal reduseres og tilpasses områdets nye bymessighet. Nødven-dig gjennomgangstrafikk ledes utenom de sentrale områdene. Dette gir de nødvendige rammebetingelsene for å ta i bruk gaterom-mene til byliv, aktiviteter og opphold. Trafikksys-temet skal legge til rette for gater med vekst og utvikling av publikumsrettet virksomhet på
gateplan, for å skape et godt byliv.” Figur 23. Forslag til fremtidig snitt av Drammensveien (Siebke-Løge et al. 2015).