HVORFOR DE FIRE STEDENE
Fire ulike områder i Oslo er studert og sammen-lignet. Områdene er valgt på bakgrunn av egne erfaringer og kunnskap om Oslo. En av oss er oppvokst i Oslo, og vi har begge tilbragt mye tid på de utvalgte stedene. Områdene som studeres er Majorstuen, Grünerløkka, Nydalen og Skøyen. De fire områdene har ulike positive og negative kvaliteter vi mener det er interes-sant å sammenligne. Majorstuen og Grünerløk-ka er interessante fordi områdene er assosiert med et rikt byliv og gode utelivsmuligheter. I Gehl Architects bylivsundersøkelse for Oslo fra 2014 er det studert fotgjengeraktivitet på utvalgte gater i Oslo på en tirsdag og lørdag på høsten. Ikke medregnet Oslo sentrum er Bogstadveien på Majorstuen stedet der det er talt nest flest mennesker, med 15 870 fotgjen-gere på hverdager (tirsdag). I helgen er det 15 130 forgjengere der (lørdag). I motsetning til Bogstadveien som har en jevn fotgjengerandel gjennom hele uken, viser det seg å være stor variasjon av antall besøkende på Grünerløk-ka på hverdager (tirsdag) i forhold til i helgen (lørdag). På hverdager er det 3 994 fotgjen-gere i Markveien, og 5 536 i Thorvald Meyers gate. Dette er en relativt lav andel fotgjengere i forhold til resten av tellepunktene utenfor Oslo sentrum. I helgen derimot (lørdag), er Thorvald Meyers gate den gaten utenfor Oslo sentrum som har høyest fotgjengeraktivitet. Med 19 560 fotgjengere er det flere fotgjengere her enn i Bogstadveien. Andelen i Markveien øker også kraftig, til 12 978 fotgjengere (Vamberg et al. 2014).
Skøyen er oppgavens prosjektområde og er derfor tatt med i casestudien. I tillegg til å se hvordan Skøyen er bygget opp sammen-lignet med de andre områdene, er det en del kvaliteter på Skøyen som skiller seg fra Majorstuen og Grünerløkka. Nydalen er valgt fordi området ligner mye på Skøyen: Det er en stor andel næringsbygg på dette området, og tilsvarende få boliger. Det er kun byliv på Nydalen i arbeidstiden, mellom 9 og 16 (Schmidt 2014). Avantor, som eier store deler av Nydalen, arbeider med å gjøre Nydalen mer attraktiv, og prioriterer fotgjengere og byliv i sine planer (FutureBuilt 2015). I en rapport om Solsiden boligområde, som ligger sentralt på Nydalen, kommer det frem at området mangler byliv, mye grunnet få tilbud for beboerne, og en overvekt av næringsbygg (Schmidt 2014).
I tillegg er Nydalen interessant som caseom-råde på grunn av Storo Storsenter, fordi vi kan se på hvordan et kjøpesenter påvirker byliv.
Vårt inntrykk er at områdene er ulike når det kommer til menneskelig aktivitet og bruk. Ved å velge forskjellige områder kan vi få en bedre innsikt i de ulike måtene byliv kan utfolde seg på. I casestudien ønsker vi å se nærmere på hvilke likhetstrekk områdene har, og hva som skiller dem.
ULIK FORUTSETNING FOR BYLIV - ET HISTORISK TILBAKEBLIKK
Det er likevel et behov for å presisere at områdene har ulike forutsetninger for byliv, både på grunn av stedenes lokasjon og hvordan stedene er utviklet og bygd. På neste side går vi dypere inn i de ulike områdene.
Figur 13. Øverst til venstre: Uteservering på Nydalen (Ukent 2016).
Figur 14. Nederst til venstre: Uteservering på Bogstadveien (Ukent 2016).
Figur 15. Øverst til høyre: Uteservering på Grünerløkka (Ukent 2016).
Figur 16. Nederst til høyre: Uteservering på Skøyen (Vesje 2014).
SKØYEN
Skøyen ligger et stykke vest for Oslo sentrum og er preget av nyere bebyggelse. Skøyen utviklet seg til et etablert industriområde på 1800-tallet rett utenfor Oslos bygrense. Dram-mensbanen som åpnet i 1872 førte til at mange ulike bedrifter etablerte seg her, blant annet Skabo, Thune, Eureka og NEBB. Etter 1980 forsvant tungindustrien, og området begynte å transformeres (Industrimuseum 2016b). I søndre del av Skøyen ble det bygget ut kontor-er og næringsbygg, og i nordre del ble det primært bygget ut boliger. Det har vært relativt store, samlede arealer tilgjengelig på Skøyen.
Dette kombinert med nærheten til Oslo sentrum og god bil- og kollektivtilgjengelighet har gjort området svært attraktivt. De senere årene har det blitt bygget mye på Skøyen, og det har vært kraftig vekst av antall arbe-idsplasser. Utviklingen av Skøyen er relativt fersk, og området er fortsatt et transformasjon-sområde (Dark + Adept 2013). Skøyen er i dag et knutepunkt i Oslo med god tilgjengelighet via tog, trikk og buss.
SKØYEN
MAJOR STUEN MAJORSTUEN
Majorstuen ligger sentralt plassert, ikke langt unna Oslo sentrum. Bydelen var før et landlig område utenfor byen, men den ble utbygget etter byutvidelsen av Christiania siste halvdel av 1800-tallet (Prof. Dahls gt.17 2016b).
På 1880-90-tallet ble området bygget ut med karrébebyggelse, som er typisk for Majorstu-en i dag. UtbyggingMajorstu-en gjorde MajorstuMajorstu-en til et middelklassestrøk (Prof. Dahls gt.17 2016a).
Bogstadveien har gjennom Oslos historie vært en av byens viktigste handlegater, og har lenge hatt et assortert utvalg av butikker. I senere tid har kjedebutikker tatt over gaten og gjort at den fremstår slik vi kjenner Bogstadveien i dag (Engen 2014). Bogstadveien er Norges lengste handlegate, og strekker seg fra Majorstuen ned til Nationaltheatret (Bogstadveien 2013).
Majorstuen er i dag et knutepunkt i Oslo med god tilgjengelighet via T-bane, trikk og buss.
GRÜNERLØKKA
Grünerløkka ligger sentralt plassert i nærheten av Oslo sentrum og området har gammel bystruktur. Som Majorstuen var også Grüner-løkka et landlig område før det ble utbyg-get etter byutvidelsen av Christiania på siste halvdel av 1800-tallet (Prof. Dahls gt.17 2016b). På 1860-tallet utparsellerte Thorvald Meyer tomter på Grünerløkka, og det ble bygget opp en bydel med tydelige kvartaler.
Mange tusen mennesker flyttet til Grünerløk-ka, og området utviklet seg til et arbeiderstrøk i tilknytning til fabrikkene langs Akerselva. Fra 1970 har kommunen arbeidet med byfornyelse og rehabilitering, noe som har resultert i det Grünerløkka vi kjenner i dag. Grünerløkka har gått fra å være et “slumområde” til å bli et av byens mest populære boligområder og utelivsdestinasjoner. Området har nå kommet på Oslo kommunes “forsiktighetsliste”, som representerer steder av spesiell kulturhistorisk verdi i Oslo (Gjerland 2015). Grünerløkka er i dag et populært shoppingområde med orig-inale designbutikker, og mange vintage- og bruktbutikker. I området er det også mange små caféer, restauranter, barer og spisesteder (Visit Oslo 2016).
NYDALEN NYDALEN
Nydalen ligger et stykke unna Oslo sentrum og er preget av nyere bebyggelse. Fra 1850-tallet har Nydalen vært et industriområde, der fabrikker og arbeiderboliger dekket hele dalen og huset tusenvis av arbeidere (Indus-trimuseum 2016a). På slutten av 1980-tallet startet endringer å skje i Nydalen. Åpningen av Akerselva gjorde Nydalen mer attraktiv, og fra 1990-2000-tallet startet virksomheter å etablere seg i området (Sekne 2009). Dette var begynnelsen på det Nydalen vi kjenner i dag.
Avantor kjøpte eiendomsporteføljen til Nydalen Comapgnie i 1996, noe som gjorde Avantor til en stor aktør på Nydalen. Utviklingen av en næringspark, ny infrastruktur og T-bane er noe av det som har vært med på å fornye området. Tiltakene har gjort området attraktivt for leietakere og bedrifter, og i 2005 etablerte blant annet Handelshøyskolen BI lokaler her.
Utviklingen på Nydalen har kun foregått i noen tiår og området er fortsatt et transformasjon-sområde (Sekne 2009). Nydalen har slagordet
“byen i byen”, og det ønskes et levende bydels-sentrum (Nydalen Gårdeierforening 2016).