• No results found

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

3 3 2 1

Grünerløkka er det området som har lavest gjennomsnittlig bebyggelse.

Her er det mellom 3 og 4 etasjer. På Majorstuen er det generelt mellom 4 og 5 etasjer, men i ett område er det bebyggelse som har opp til 16 etasjer. På Nydalen er det varierende antall etasjer, der det finnes bebyg-gelse med alt fra 3 til 10 etasjer. Rundt Nydalen torg er det gjennomsnittlig 4 etasje. På Skøyen er det gjennomsnittlig 7 til 8 etasjer, med unntak av på Thune, hvor bebyggelsen er lavere. Her har vi valgt å gi Majorstuen og Grünerløkka høyest score, Nydalen middels score og Skøyen lavest score, fordi den visuelle kontakten til gaten synker for hver etasje. På den måten vil Nydalen få bedre score enn Skøyen, fordi bebyggelsen rundt torget opprettholder den visuelle kontakten. Våre forventninger var at områder med bebyggelse under 5 etasjer har god forutsetning for byliv.

Ut fra funnene i casen kan vi si at det stemmer.

Visuell kontakt 4 - 5. etasjer

Visuell kontakt 3 - 4. etasjer

Ikke visuell kontakt

Visuell kontakt 6. etasje

4. etasjer

Ikke visuell kontakt 7-8. etasje

Visuell kontakt

Ikke visuell kontakt

Visuell kontakt 11. etasjer

Frittliggende enebolig eller våningshus Horisontaldelt tomannsbolig eller annet boligbygg med mindre enn 3 etasjer Hus i kjede, rekke-/terasse-hus, vertikaldelt tomannsbolig

Blokk, leiegård e.l.

Forretningsbygg, bygg for felleshusholdning e.l.

0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % SKØYEN

NYDALEN GRÜNERLØKKA MAJORSTUEN

11. etasjer

BOLIGTYPOLOGI

3 3 1 1

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

På Grünerløkka er det 92 % blokkbebyggelse, og det er 89 % på Majorst-uen. Nydalen og Skøyen har relativt lik bebyggelse, med henholdsvis 52

% og 57 % blokkbebyggelse. De sistnevnte områdene har relativt høy andel enebolig og tomannsbolig, men Skøyen har flest rekkehus. Bolig-typologien påvirker tettheten i områdene, og Majorstuen og Grünerløk-ka har bedre forutsetninger for tett bebyggelse på grunn av høy andel blokkbebyggelse. Det er også plass til flere mennesker i en blokk enn i en enebolig, noe som gjenspeiler seg i det høye antallet beboere på Grüner-løkka og Majorstuen. Vi har valgt å gi Majorstuen og GrünerGrüner-løkka høyest score, og Nydalen og Skøyen lavest score. Våre forventninger var at en høy andel blokkbebyggelse er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestu-dien kan vi anta at det stemmer.

MAJORSTUEN

GRÜNERLØKKA

NYDALEN

SKØYEN

PARKERING

2

1 1

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

3

På Nydalen og Skøyen er det svært god tilgjengelighet for bil, noe som kan ses på de mange parkeringsplassene i områdene. Det er særlig mange oppstilte parkeringsplasser, noe som stjeler unødvendig mye areal fra gateplan. På Grünerløkka er det mye gateparkering, men ikke mye parkering ellers. På Majorstuen er det en god blanding av gateparkering, oppstilte parkeringsplasser og parkeringshus. Ut fra walkability-teorien er gateparkering ansett som positivt, fordi det skaper en avgrensning mellom bilveien og de gående. I følge Jane Jacobs “overvåknings”-teori om

gate-FUNKSJONELLE FORHOLD

Majorstuen har høyest andel bolig med 66 %, og Grünerløkka har 58 %.

På Nydalen er det 13 % bolig, og på Skøyen er det 17 %. Det skiller med andre ord ganske kraftig fra de to første områdene til de to siste områdene.

Når det er høy andel boliger i sentrum kan man anta at beboerne vil prege området mer enn områder som har lav andel bolig. Høy boligandel nær Bogstadveien, Markveien og Thorvald Meyers gate kan derfor være en av grunnene til at handlegatene fungerer så bra. Vi har derfor valgt å gi Majorstuen og Grünerløkka høyest score, og Nydalen og Skøyen lavest score.

Våre forventninger var at en høy boligandel er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien kan vi anta at det stemmer.

På Majorstuen er det 21 % bolig/forretning/kontor, forretning og industri.

På Grünerløkka er det 32 %, Nydalen har 79 % og Skøyen har 77 % av de samme formålene. Vi ser at det er en sterk overvekt av bebyggelse med kontorformål på Skøyen og Nydalen, noe som gjenspeiles i den høye andelen tilreisende i løpet av en dag. Områdene kan derfor virke monotone, og preges sterkt av den høye andelen næringsbebyggelse.

Vi har valgt å gi Majorstuen og Grünerløkka høyest score, og Nydalen og Skøyen lavest score.

Våre forventninger var at en lav kontorandel er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien kan vi si at det stemmer.

Bolig!

MAJORSTUEN: Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, med etasjer og handel i første etasje!

Ingen:!

- Industri!

- Bygg i friområde!

!

- Bygg i friområde

Bolig!

Grünerløkka: Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, med etasjer og handel i første etasje!

5%!

Nydalen: Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, med etasjer og handel i første etasje!

Ingen:!

Privat institusjon!

Bygg i friområde! 5%!4% !

Offentlig byggning 2%! Forretning 0%!

Nydalen: Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, med etasjer og handel i første etasje!

Ingen:!

Nydalen: Bebyggelsesinnhold fra reguleringsplan, med etasjer og handel i første etasje!

Ingen:!

Privat institusjon!

4%!

TRAFIKKMENGDE

3 2

1

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

3

Det er færrest biler som kjører på Grünerløkka i løpet av en dag. Det er noen flere på Nydalen, men ikke bemerkesesverdig. Kirkeveien på Majorstuen og Drammensveien på Skøyen har mellom 15 000 og 20 000 ÅDT. I tillegg går E18 forbi Skøyen, med en ÅDT på rundt 80 000.

Bogstadveien har en ÅDT på 11 000. Det oppleves likevel ikke som veldig truende å gå i Bogstadveien. Det kan ha en sammenheng med at gaten er rammet inn av bebyggelsen, det er brede fortau og det er mange gang-felt. Områdene har ulik forutsetning for trafikkmengde, og det er naturlig at det kjører flere biler gjennom Skøyen i løpet av dag enn gjennom Grüner-løkka. Dette er likevel ikke tatt stilling til i rangeringen av områdene. Vi har valgt å gi Grünerløkka og Nydalen høyest score, Majorstuen middels score og Skøyen lavest score. Våre forventninger var at lav ÅDT er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien kan vi si at dette delvis stemmer.

FARTSGRENSER

2 1 1

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

3

På Majorstuen og Nydalen er det fartsgrense på 50 km/t på hovedvei-ene vi har registrert. Grünerløkka og Skøyen har større variasjon i farts-grenser, men både Karenslyst allé og Markveien har fartsgrense 30 km/t.

Store deler av Grünerløkka har fartsgrense mellom 30 og 40 km/t, noe vi anser som positivt for de gående som ferdes der. 50 km/t er høyt i denne sammenheng, vi rangerer derfor Majorstuen og Nydalen lavest.

På Skøyen er det 50 km/t på Drammensveien og 70 km/t på E18, men vi gir Skøyen middels score på grunn av de lave fartsgrensene i Karenslyst allé. Grünerløkka scorer høyest. Våre forventninger var at lave fartsgrenser er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien kan vi si at dette delvis stemmer. Vi tror fortsatt at lave fartsgrenser er positivt for bylivet, men vi ser at det går an å skape attraktive områder også der hvor fartsgrensene

MÅLPUNKTER

På Grünerløkka er det mange målpunkter nær Markveien og Thorvald Meyers gate. På Majorstuen er det mange målpunkter som forsterker Bogstadveien-“aksen”. På Skøyen er det svært få målpunkter, og som vi ser det i dag er det kun Skøyen stasjon som er et målpunkt sentralt på Skøyen. På Nydalen er det flere målpunkter, men de er ikke strategisk plassert med tanke på å styrke bylivet i området. Majorstuen og Grüner-løkka scorer derfor høyest, og Nydalen og Skøyen scorer lavest. Våre forventninger var at strategisk plasserte målpunkter er positivt for bylivet.

Ut fra resultatene i casestudien vil det stemme.

Majorstuen

(PUBLIKUMSRETTET VIRKSOMHET, FUNKSJONER & TILBUD)

2

3 På Majorstuen er størstedelen av sentrumsfunksjonene konsentrert i Bogstadveien og deler av Kirkeveien, men området har også en liten andel utenfor hovedgatene. På Grünerløkka er sentrumsfunksjonene lokalisert i Thorvald Meyers gate og Markveien, mens på Skøyen er de lokalisert i Karenslyst allé og delvis på Thune. Majorstuen og Grünerløkka har et tydelig avgrenset handelssentrum. På Nydalen er det tendenser til høyere konsentrasjon av publikumsrettede virksomheter rundt Nydalen torg, men det er ikke nok til å definere det som et tydelig sentrum. De fleste sentrumsfunksjonene på Nydalen befinner seg på Storo Storsenter.

Nydalen scorer derfor lavest. Majorstuen og Grünerløkka scorer høyest i denne rangeringen. Skøyen scorer middels, fordi det er lite sammenheng mellom Karenslyst allé og Thune, noe som gjør sentret mindre tydelig.

Våre forventninger var at et konsentrert sentrum gir gode forutsetninger for byliv. Ut fra funnene kan vi si at det stemmer. Vi ser at det ikke gjør noe at noen av funksjonene ligger utenfor hovedgaten dersom hovedgaten har mange funksjoner, slik at hovedgaten ikke “utkonkurreres” av funksjonene som er spredt rundt. Majorstuen er et godt eksempel på dette.

GATEHIERARKI

2 1

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

3

3 På Majorstuen og Grünerløkka er det noen tydelige handlegater, og de resterende gatene er hovedsakelig boliggater. Skøyen har også en handlegate, men det er vanskelig å plassere de andre gatene i et tydelig hierarki. På Nydalen kan man ikke se noe tydelig gatehierarki, men man kan anta at gaten foran BI og foran Storo Storsenter er viktige gater, fordi mange går her. Det er likevel ingen funksjoner her som tilsier at de er viktigere enn andre gater. Majorstuen og Grünerløkka scorer høyest, Skøyen scorer middels og Nydalen scorer lavest. Våre forventninger var at et tydelig gatehierarki er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien stemmer dette til en viss grad.

3 1

MAJORSTUEN GRÜNERLØKKA NYDALEN SKØYEN

3 3

PUBLIKUMSRETTET VIRKSOMHET

For å sammenligne hvor mye handel, service og tilbud det er i de ulike områdene har vi målt opp lengden på de publikumsrettede fasadene på hvert enkelt område og sett på lengden i forhold til hvor mange menne-sker som bor i områdene. På Grünerløkka og Majorstuen er forholdet relativt likt, med henholdsvis 29 og 30 beboere per 10. meter publikums-rettet fasade. På Skøyen er det 22 beboere per 10. meter publikumspublikums-rettet fasade. På Nydalen er derimot forholdet et helt annet, fordi det er svært lite publikumsrettet virksomhet i gatene. Her er tallet 185 beboere per 10.

meter med publikumsrettet virksomhet. En annen faktor som spiller inn er Storo Storsenter, som kan være med på å gjøre at folk heller går dit.

Majorstuen, Grünerløkka og Skøyen scorer derfor høyest, og Nydalen scorer lavest. Våre forventninger var at mye publikumsrettet virksomhet i 1. etasje er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien kan vi si at det stemmer. Vi ser også at forholdet mellom antall beboere/ tilreisende og hvor mye publikumsrettet virksomhet det er har noe å si for bylivet, men

HANDELSTILBUD

I Bogstadveien er handelstilbudet variert, med både kjedebutikker, særegne butikker og merkebutikker. På Grünerløkka og Nydalen er det også en god miks av butikker, men med færre butikker i det dyreste sjiktet.

På Skøyen er det flest dyre butikker. Majorstuen, Grünerløkka og Nydalen scorer derfor høyest, og Skøyen scorer middels. Våre forventninger var at et variert handelstilbud er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestu-dien stemmer dette delvis. Noe av grunnen til at det ikke stemmer helt er fordi Nydalen får høy score. Selv om handelstilbudet er bra på Nydalen er det ikke positivt for bylivet, fordi størstedelen av butikkene er lokalisert i kjøpesenteret. Dette trekker livet fra gaten inn, og har en negativ effekt på bylivet.

Butikkene på Grünerløkka er åpne lengst, og noen av butikkene er også åpne på søndager. Butikkene på Nydalen er åpne lengst på hverdager, og litt kortere i helgen. Butikkene i Bogstadveien holder åpent fra 10 til 18 alle dager unntatt søndag, og butikkene i Karenslyst allé har omtrent samme åpningstider, bortsett fra på lørdager når de stenger 16 eller 17. Både Grünerløkka og Nydalen scorer høyest, og Majorstuen scorer middels.

Skøyen scorer lavest fordi butikkene stenger relativt tidlig på lørdager.

Dette gjør det mindre gunstig å handle i Karenslyst allé enn andre steder i Oslo eller Bærum i helgen. Våre forventninger var at butikker med lange åpningstider er positivt for bylivet. Ut fra funnene i casestudien ser vi at dette delvis stemmer. Selv om butikkene i Bogstadveien stenger tidlig-ere enn på Grünerløkka og Nydalen er det mye liv i åpningstiden. Etter åpningstid kan kanskje caféer, restauranter eller kulturtilbud ta over aktiv-iseringen av bylivet for butikkene.

10