Ekvivalentinntekt

Ekvivalentinntekt får vi ved å summere inntektene til alle personer i nåværende husholdning og dividere med en faktor, en forbruksvekt, som avhenger av husholdningens størrelse og sammensetting. Deretter korrigerer vi for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn. Med denne indikatoren ønsker vi å måle den enkeltes samlede økonomiske velferd, når man tar hensyn, ikke bare til forpliktelser overfor egne barn i den brutte foreldrerelasjonen, men også til eventuelle andre omsorgs- og forsørgelsesforpliktelser og andre hushold-ningsmedlemmers inntekter. Ved å sammenlikne fordelingen etter ekvivalent-inntekt med fordelingen etter barnejustert ekvivalent-inntekt (se avsnitt 5.3), vil man kunne få et bilde av i hvilken grad nåværende husholdningssituasjon påvirker fordelingen av økonomisk velferd mellom de ulike foreldregruppene.

For å kunne beregne husholdningens ekvivalentinntekt trenger vi å vite hvor mange barn og voksne som bor i husholdningen. På grunn av endringer i datainnsamlings-metoden har det ikke vært mulig å beregne antall husholdningsmedlemmer (barn og voksne) i 2004 helt på samme måte som i 2002 (se avsnitt 2.3.4 og 5.1) og der-med har vi heller ikke kunnet beregne ekvivalentinntekten på samme måte i 2004 som i 2002. Derimot har vi kunnet gå tilbake til 2002 og beregne antall hushold-ningsmedlemmer på samme måte som i 2004. På dette grunnlaget har vi så beregnet en justert ekvivalentinntekt i 2002, og det er denne justerte inntekten vi nytter til sammenlikning mellom 2002 og 2004.

I tabell 5.5 viser vi to sett av tall for 2002 og ett sett for 2004 for alle foreldre-gruppene. I den første linja (2002) viser vi tallene fra 2002 som ble publisert i en tidligere rapport (Lyngstad, Kjeldstad og Nymoen 2005). Der er ekvivalent-inntekten beregnet ved å nytte all informasjon som spørreskjema og register kunne gi om husholdningenes størrelse og sammensetning, heretter kalt 2002-metoden. I den andre linja (2002*) er ekvivalentinntekten beregnet ved kun å nytte den informasjonen som spørreskjemaet i 2002 hadde felles med skjemaet i 2004 og registeropplysningene, heretter kalt 2004-metoden. Tallene på denne linja skal dermed være direkte sammenlignbare med 2004-tallene på den siste linja.

Tabell 5.5. Fordeling av ekvivalentinntekt¹ blant samværsfedre og omsorgsmødre, samværsmødre og omsorgsfedre. 2002 og 2004. Prosent og gjennomsnitt i kroner

Ekvivalentinntekt

* Reviderte tall for 2002, der man har beregnet ekvivalentinntekt med samme metode som i 2004 (se avsnitt 5.1).

1 Husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skalaen). Korrigert for kostnader og besparelser ved barns besøk hos samværsforelder. Se kapittel 4 og avsnitt 5.1 for nærmere redegjørelse.

2 Alle samværsforeldre og omsorgsforeldre.

Kilde: Undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004, Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.5 viser at samværsfedrenes gjennomsnittlige ekvivalentinntekt har økt enten vi beregner 2002-inntekten ved hjelp av 2002-metoden eller 2004-metoden, men økningen blir noe mindre når vi nytter 2004-metoden (ca. 20 000 kroner) enn når vi nytter 2002-metoden (vel 30 000 kroner). Mye av økningen skyldes trolig økt kapitalinntekt (se tabell 5.6). Mens beregninger av 2002-inntekten ved hjelp av 2002-metoden indikerer at andelen samværsfedre med ekvivalentinntekt over 290 000 kroner har økt fra 11 prosent i 2002 til 17 prosent i 2004 og at andelen med ekvivalentinntekt under 160 000 kroner er blitt noe redusert, fra 28 til 24 prosent, tyder beregninger ved hjelp av 2004-metoden på at andelen samværsfedre med høy ekvivalentinntekt og andelen med lav ekvivalentinntekt var omtrent den samme i 2002 og 2004.

For omsorgsmødrene gir de ulike metodene for beregning av ekvivalentinntekt i 2002 nokså like resultater. Ved bruk av 2004-metoden får vi en økning i

gjennomsnittlig ekvivalentinntekt for denne gruppen på ca. 10 000 kroner. Andelen med ekvivalentinntekt over 290 000 kroner øker fra 8 prosent i 2002 til 10 prosent i 2004 (endringen er ikke statistisk sikker), mens andelen med inntekter under 160 000 kroner går ned fra 30 til 18 prosent.

Omsorgsfedrene har, når vi beregner 2002-inntekten med 2004-metoden, hatt en vekst i gjennomsnittlig ekvivalentinntekt på vel 50 000 kroner, mens samværs-mødrenes vekst på vel 10 000 kroner ikke er statistisk sikker. Forskjellen mellom 2002* og 2004 kan altså for samværsmødrenes vedkommende skyldes statistisk tilfeldighet. Det har vært en klar økning i andelen omsorgsfedre med inntekt over 290 000 kroner, og en like klar reduksjon i andelen med ekvivalent-inntekt under 160 000 kroner fra 2002 til 2004. Dersom vi beregner 2002-ekvivalent-inntekten med 2004-metoden, økte andelen omsorgsfedre med høy inntekt fra 6 til 24 pro-sent, mens andelen med lav inntekt ble redusert fra 26 til 14 prosent. Tallene i tabell 5.5 tyder på at både andelen samværmødre med lav og andelen med høy ekvivalentinntekt har økt, men økningen er ikke større enn at den kan skyldes tilfeldighet.

Det har, som tidligere nevnt, ikke har vært mulig å beregne antall husholdnings-medlemmer (barn og voksne), og dermed heller ikke ekvivalentinntekten eller andelen inntektsfattige, i 2004 helt på samme måte som i 2002. Vi må derfor være svært forsiktige med å sammenligne tall i kapittel 8 her med tilsvarende tall i 2002-rapporten (Lyngstad, Kjeldstad og Nymoen 2005).

Tabell 5.6 viser fordelingen innen og mellom de fire foreldregruppene når vi holder utenfor dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt. De 2002-tallene som presenteres i tabellen, er beregnet ved hjelp av 2004-metoden (se foran). Som vi ser, får vi et noe annet bilde av endringene i fordelingen av ekvivalentinntekt mellom de fire foreldregruppene når vi, som her, holder utenfor dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt. For samværsfedrene blir situasjonen i 2004 svært lik situasjonen i 2002. Gjennomsnittlig ekvivalentinntekt var på 217 000 kroner begge år, andelen med ekvivalentinntekt over 290 000 kroner var omtrent den samme (16 prosent i 2002, 15 prosent i 2004), og begge årene hadde en av fire (25 prosent) ekvivalentinntekt under 160 000 kroner.

Tabell 5.6. Fordeling av ekvivalentinntekt¹ blant samværsfedre og omsorgsmødre, samværsmødre og omsorgsfedre. Personer med kapitalinntekt som hovedinntektskilde² og personer med negativ næringsinntekt er holdt utenfor

beregningene. 2002³ og 2004. Prosent og gjennomsnitt i kroner Ekvivalentinntekt

1 Husholdningsinntekt etter skatt per forbruksenhet (EU-skalaen). Korrigert for kostnader og besparelser ved barns besøk hos samværsforelder, Se kapittel 4 og avsnitt 5.1 for nærmere redegjørelse.

2 Personens kapitalinntekt er større enn vedkommendes yrkesinntekt og overføringer hver for seg.

3 Reviderte tall for 2002, der man har beregnet justert ekvivalentinntekt med samme metode som i 2004 (se avsnitt 5.1).

4 Alle samværsforeldre og omsorgsforeldre.

Kilde: Undersøkelsene om samvær og bidrag 2004 og 2004, Statistisk sentralbyrå

Det å holde utenfor beregningene dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt, fører altså til at økningen i gjennomsnittlig ekvivalentinntekt på ca. 20 000 kroner (se tabell 5.5) blir borte. Andelene med høy og lav inntekt er derimot ganske lik i tabell 5.5 og 5.6. Det innebærer, som vi allerede har vært inne på, at noen få samværsfedre har hatt en sterk inntektsvekst, først og fremst på grunn av en sterk økning i kapitalinntektene, og at økningen for denne lille gruppen trekker gjennomsnittet for alle samværsfedre opp (se kapittel 4, jf. tabell 4.2).

Ved å holde utenfor beregningene dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt, reduseres også økningen i omsorgsfedrenes gjennomsnittlige ekvivalentinntekt, fra vel 50 000 kroner i tabell 5.5 til ca. 35 000 kroner i tabell 5.6. Økningen i andelen med ekvivalentinntekt over 290 000 kroner er omtrent den samme i de to tabellene. Reduksjonen i andelen med ekvivalent-inntekt under 160 000 er blitt noe mindre i tabell 5.6 enn i tabell 5.5.

For de to mødregruppene betyr det lite om vi holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor eller ikke. Den lille veksten i gjennomsnittlig ekvivalentinntekt er omtrent den samme for disse

gruppene i tabell 5.5 og 5.6, og andelen med høy og andelen med lav inntekt er også den samme i de to tabellene.

Det tabell 5.5 og 5.6 med all tydelighet viser, er at mens andelen samværsfedre og andelen omsorgsmødre med lav inntekt var omtrent den samme i 2002, er situa-sjonen endret i 2004. Da var andelen samværsfedre med lav inntekt høyere enn andelen omsorgsmødre med lav inntekt. Mens samværsfedrenes gjennomsnittlige ekvivalentinntekt økte sterkt fra 2002 til 2004 fordi et lite mindretall fikk sterkt økte kapitalinntekter, har hver fjerde samværsfar ekvivalentinntekt under 160 000 kroner i 2004, og dette er den samme andelen som i 2002. Blant omsorgsmødrene var det en langt mer beskjeden vekst i gjennomsnittlig ekvivalentinntekt fra 2002 til 2004, men en betydelig reduksjon i andelen med ekvivalentinntekt under 160 000 kroner.

Også blant samværsmødrene har andelen med ekvivalentinntekt under 160 000 kroner vært høy og stabil i denne perioden. Den har ligget rundt 30-35 prosent alt etter om vi tar med dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt eller ikke. Blant omsorgsfedrene har andelen med så lav ekvivalentinntekt gått ned. Det ser altså ut til at omsorgsforeldrene, både mødre og

fedre, har fått redusert andelen med lav inntekt fra 2002, mens samværsforeldrenes andel med lav inntekt forble uendret og var i 2004 høyere enn for omsorgsfor-eldrene.