Barnejustert inntekt

Barnejustert inntekt får vi når vi korrigerer inntekt etter skatt for de direkte utgiftene hver av foreldrene antas å ha for felles barn. Siden betalt bidrag allerede er trukket fra inntekt etter skatt, vil samværsforeldrenes utgifter her i stor grad være utgifter knyttet til samvær med barna. Dette samværet kan resultere i besparelser for omsorgsforeldrene som ellers i stor grad har den daglige omsorgen for barna og utgiftene som følger med dette ansvaret. Med denne indikatoren ønsker vi å måle hvilket velferdsnivå hver enkelt samværsforelders og omsorgsforelders inntekt gir grunnlag for når man også tar hensyn til at de har ulik grad av forpliktelse og ulike direkte utgifter til felles barn. Ved å sammenlikne fordelingen av barnejustert inntekt med fordelingen av inntekt etter skatt (jf. avsnitt 5.2), får man et bilde av hvordan omsorg for og utgifter ved felles barn påvirker fordelingen av inntekt og økonomisk velferd mellom partene i den brutte foreldrerelasjonen.

Tabell 5.3. Fordeling av barnejustert inntekt¹ blant samværsfedre og omsorgsmødre, samværsmødre og omsorgsfedre. 2002 og 2004. Prosent og gjennomsnitt i kroner

Barnejustert inntekt Alle Under

160 000 kr 160 000 kr -

189 999 kr 190 000 kr -

239 999 kr 240 000 kr -

289 999 kr 290 000 kr

og over Gjennomsnitt

Antall (N)

Alle² 2002 100 34 22 26 11 7 190 300 2 295

2004 100 29 20 30 12 10 215 300 2 663

Samværsfedre 2002 100 30 19 26 14 11 205 900 940

2004 100 27 17 26 13 16 242 800 1 103

Omsorgsmødre 2002 100 41 26 25 6 3 174 400 1 113

2004 100 31 24 32 11 3 187 200 1 233

Samværsmødre 2002 100 34 24 26 9 7 187 000 104

2004 100 35 16 35 7 6 187 600 154

Omsorgsfedre 2002 100 26 20 31 15 8 205 400 138

2004 100 17 15 33 17 18 248 700 173

1 Korrigert for kostnader ved barn. Se kapittel 4 for nærmere redegjørelse.

2 Alle samværsforeldre og omsorgsforeldre.

Kilde: Undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004, Statistisk sentralbyrå

Tabell 5.3 viser endringene fra 2002 til 2004 i fordelingen av barnejustert inntekt og gjennomsnittlig barnejustert inntekt for hver av de fire foreldregruppene:

samværsfedre og omsorgsmødre, samværsmødre og omsorgsfedre. Både i 2002 og i 2004 hadde samværsfedrene i gjennomsnitt høyere barnejustert inntekt enn omsorgsmødrene, men forskjellen var blitt større fra 2002 til 2004. I 2002 var samværsfedrenes gjennomsnittlige barnejusterte inntekt ca. 30 000 kroner høyere enn omsorgsmødrenes. I 2004 var den ca. 55 000 kroner høyere. Forskjellen i gjennomsnittlig barnejustert inntekt mellom omsorgsfedrene og samværsmødrene økte også i løpet av de samme to årene. I 2002 var den på 15 000 - 20 000 kroner, i 2004 på ca. 60 000 kroner. De økte forskjellene skyldtes at fedregruppene hadde en langt sterkere inntektsøkning enn mødregruppene, fra ca. 206 000 til ca. 243 000 kroner for samværsfedrene, fra ca. 175 000 til ca. 187 000 kroner for omsorgs-mødrene, og fra ca. 205 000 til ca. 250 000 kroner for omsorgsfedrene, mens samværsmødrene stod stille på ca. 187 000 kroner.

I tabell 5.4 holder vi utenfor dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt. Da øker gjennomsnittlig barnejustert inntekt omtrent like mye for samværsfedrene og omsorgsmødrene fra 2002 til 2004, henholdsvis ca. 9 000 kroner og ca. 10 000 kroner. I 2004 hadde altså samværs-fedrene noe lavere gjennomsnittlig inntekt etter skatt enn omsorgsmødrene (se tabell 5.2), men klart høyere barnejustert inntekt (jf. tabell 5.4) når vi holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor beregningene.

Dersom vi ikke holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor beregningene, hadde samværsfedrene i 2004 både høyere gjennomsnittlig inntekt etter skatt og høyere barnejustert inntekt enn omsorgsmødrene. Forskjellen mellom de to gruppenes gjennomsnittlige inntekt etter skatt var imidlertid langt mindre enn forskjellen mellom deres gjennom-snittlige barnejusterte inntekt, henholdsvis vel 20 000 kroner og ca. 55 000 kroner høyere (se tabell 5.1 og 5.3).

Grunnen til at samværsfedrene kommer så vidt mye bedre ut sammenliknet med omsorgsmødrene når vi ser på barnejustert inntekt enn når vi ser på inntekt etter skatt, er naturligvis at det er omsorgsmødrene som i de fleste tilfellene har den daglige omsorgen for barna og som barna tilbringer mest tid hos. Dermed er det også de som får de største direkte kostnadene ved barnas forsørgelse. Forskjellen mellom inntekt etter skatt og barnejustert inntekt gjenspeiler disse kostnadene.

Tabell 5.4. Fordeling av barnejustert inntekt¹ blant samværsfedre og omsorgsmødre, samværsmødre og omsorgsfedre.

Personer med kapitalinntekt som hovedinntektskilde² og personer med negativ næringsinntekt er holdt utenfor beregningene. 2002 og 2004. Prosent og gjennomsnitt i kroner

Barnejustert inntekt

1 Korrigert for kostnader ved barn. Se kapittel 4 for nærmere redegjørelse.

2 Personens kapitalinntekt er større enn vedkommendes yrkesinntekt og overføringer hver for seg.

3 Alle samværsforeldre og omsorgsforeldre.

Kilde: Undersøkelsene om samvær og bidrag 2002 og 2004, Statistisk sentralbyrå

Endringene fra 2002 til 2004 i andelen samværsfedre og omsorgsmødre med høy og andelen med lav barnejustert inntekt påvirkes lite av om vi holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor beregningene eller ikke (se tabell 5.3 og 5.4). Økningen i andelen samværsfedre med barnejustert inntekt over 290 000 kroner blir noe større når vi tar dem med (fra 11 til 16 prosent), enn når vi holder dem utenfor (fra 11 til 14 prosent). Tar vi dem med, reduseres andelen samværsfedre med barnejustert inntekt under 160 000 kroner fra 30 til 27 prosent. Holder vi dem utenfor, blir andelen med så lav inntekt omtrent den samme i 2004 (30 prosent) som i 2002 (29 prosent).

Andelen omsorgsmødre med barnejustert inntekt over 290 000 kroner var den samme i 2002 og i 2004, 3 prosent, uansett om vi holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor beregningene eller ikke. Derimot har det vært en klar reduksjon i andelen omsorgsmødre med barnejustert inntekt under 160 000 kroner, fra 41 til 31 prosent i tabell 5.3, fra 40 til 32 prosent i tabell 5.4. Dette har ført til at andelen med så lave inntekter i 2004 var omtrent den samme for omsorgsmødre og samværsfedre, mens forskjellen i andelen med inntekter over 290 000 kroner har økt noe.

Av tabell 5.3 ser vi, som nevnt, at forskjellen i gjennomsnittlig barnejustert inntekt mellom omsorgsfedrene og samværsmødrene økte fra 15 000 - 20 000 kroner i 2002 til ca. 60 000 kroner i 2004, en økning som skyldtes at omsorgsfedrenes gjennomsnittsinntekt økte med vel 45 000 kroner. Dersom vi holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor beregningene, blir gjennomsnittet for omsorgsmødrene fortsatt omtrent det samme i 2004 som i 2002, mens det for omsorgsfedrene bare øker med omtrent 20 000 kroner (se tabell 5.4).

Blant omsorgsfedrene har andelen med barnejustert inntekt over 290 000 kroner økt fra 8 prosent i 2002 til 18 prosent i 2004 (se tabell 5.3), noe mindre når vi holder dem med kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor beregningene (8 til 16 prosent, se tabell 5.4). I samme periode har andelen omsorgsfedre med barnejustert inntekt under 160 000 kroner gått ned fra 26 til 17 prosent, fra 23 til 17 prosent hvis vi holder dem med

kapitalinntekt som hovedinntektskilde og dem med negativ næringsinntekt utenfor.

For samværsmødrene er situasjonen i 2004 mye godt den samme som i 2002.

Andelen med barnejustert inntekt over 290 000 kroner har ikke økt, og andelen med inntekt under 160 000 kroner har også vært relativt stabil. En økning i andelen med lav barnejustert inntekt fra 35 til 39 for denne gruppen (se tabell 5.4) er ikke tilstrekkelig til at økningen ikke skyldes statistisk usikkerhet.