• No results found

Effekter på truede arter

In document 1.1. Utvikling i havklima ...6 (sider 85-89)

6. Spesifikke Effekter av fiskeriene

6.3. Effekter på truede arter

Følgende avsnitt vurderer effekter av ulike fiskerier (inklusive hval- og selfangst) på relevante arter på norsk rødliste, målt mot de omforente konsekvensvariablene (antall, demografi, vandring/utbredelse). Et problem for effektvurderingen er at flere arter på rødlisten ikke er gjenstand for systematisk overvåkning med hensyn på de aktuelle konsekvensvariablene.

Effektangivelse er i dette avsnittet derfor basert på empiriske data (der de måtte foreligge) eller en subjektiv vurdering ut fra et kvalitativt erfaringsgrunnlag. Det er følgelig behov for å definere en skala for effekt som er tilstrekkelig grovmasket for en slik tilnærming (Tabell 6.2). Manglende overvåkning gjelder i første rekke pattedyr ved Svalbard og flere fuglearter.

Pattedyr i åpne farvann omfattes av HIs overvåkningsprogrammer som gir grunnlag for å evaluere antall og tildels utbredelse/vandringer. Demografi overvåkes bare på kommersielt utnyttede selarter (HI) og oter (NINA). Det kan likevel trekke noen slutninger om effekt på demografi (f.eks. aldersfordeling) basert på om eventuelle effekter påvirker rekruttering eller voksenoverlevelse.

Tabell 6.2 Skala for grov inndeling av effekter fra fiske på konsekvensvariablene antall, demografi og utbredelse/vandringer.

Liten effekt Ikke målbar på antall, demografi eller vandring/utbredelse med tilgjengelige overvåkningsmetoder

Moderat effekt Målbar, men har ikke vesentlig effekt på antall, demografi eller vandring/utbredelse

Stor effekt Målbar og med vesentlig effekt på antall, demografi eller vandring/utbredelse

Utgangspunktet for utredningen er alle arter med rødlistekategori E (”endangered” = trua) eller V (”vulnerable” = sårbar). I tillegg til rødlisteartene har Norge et antall ”ansvarsarter”, dvs. arter som enten er globalt truet, hvor Norge har 25% eller mer av total europeiske bestanden, eller hvor arten er ansvarsart på nordisk nivå. Flere av de norske ansvarsartene har imidlertid et så stor populasjonsstørrelse og utbredelse at det er lite som taler for at disse er reelt truet per i dag. Dette gjelder lunde, krykkje, grønlandssel og klappmys. Det er også trolig at andre arter som er listet ikke er reelt truet, og det bør derfor søke å fremskaffe god nok kunnskap til å kunne vurdere den reelle truetheten til disse. Vi har i den foreliggende utredningen derfor valgt å ikke vurdere disse som truede arter, men effekter av fiskerier på disse vil allikevel bli vurdert andre steder i utredningen. I

Tabell 6.3 er effekten av fiskeriene på alle relevante arter fra den norske rødlisten presentert.

Arter på rødlisten hvor det er påvist stor effekt av fiskeriene er enten arter som er særlig utsatt for bifangst-dødelighet i fiskeredskap, eller arter som i hele eller deler av året er avhengig av

29 CAFF . 1998. Technical report no. 1

30 Anker-Nilssen,. et al. 2000. The status of marine birds breeding in the Barents Sea Region. NP-rapport no. 113.

bestemte byttedyr som er gjenstand for fiske. Disse artene er omtalt mer i detalj i teksten nedenfor.

6.3.1. Trofiske effekter (indirekte effekter)

Det er særlig arter som er avhengig av lodde i hele eller deler av året som har stor trofisk effekt fra fisket. Dette gjelder i første rekke lomvi og grønlandssel31. Dersom fisket ikke blir begrenset raskt nok i perioder med sviktende rekruttering av lodde, vil tilgjengeligheten av lodde som føde bli for liten for disse artene. Dette var tilfelle i årene 1986-87. Antall hekkende lomvi i Finnmark og på Bjørnøya ble redusert med fra 70 til 90% i noen hekkekolonier. Observasjoner av døde fugl i åpent farvann viste at også overlevelse hos voksne fugler ble påvirket. Dette hadde stor effekt på antall, demografi (aldersfordeling) og antas også påvirke utbredelse av fugl på næringssøk. Tilsvarende effekt ble observert hos grønlandssel der ungeproduksjonen i Kvitsjøen ble feilslått i 1986 og 1987, sannsynligvis som følge av masseabortering på grunn av matmangel. Dette er uvanlig fenomen hos grønlandssel med virkning på demografi (aldersfordeling) i flere tiår etter at episoden inntraff.

Lundefuglene vest i utredningsområdet har blitt sterkt redusert som følge av flere år med feilslått hekking på grunn av matmangel i den sårbare perioden etter klekking. Den største nedgangen ble observert utover i 1970- og 1980-årene. Dette antas å være en direkte følge av nedfiskingen av NVG sild med ringnot i 1960-årene. Flere år med feilsått hekking vil i tillegg til en effekt på antall fugl, også ha en effekt på demografien fordi bestanden får en høyere gjennomsnittsalder.

Flere arter på Rødlisten har trolig moderat trofisk effekt på antall, demografi og utbredelse.

Arter som antakelig har positiv trofisk effekt av fiske er krykkje og ismåke. Krykkja profitterer på utkast av slo og død fisk som unnslipper ringnot og trål. Ismåken samler seg i et stort (relativt til det som oppgis som bestandstørrelse) antall på selfangstfeltene i Østisen i perioden før hekkesesongen. De spiser spekkbiter og andre rester etter selfangsten.

6.3.2. Bifangstdødelighet

Under sammenbruddet i loddebestanden i 1986-87 oppsto matmangel for grønlandssel i perioden før kastesesongen noe som fikk en stor andel av bestanden til å legge om vandringsmønsteret. De trakk inn mot norskekysten hvor de blant annet beitet på sei og sild.

Omlag 60,000 grønlandssel ble påviselig druknet i fiskegarn vinteren 1986-87. Det tilsvarte bortimot 5% av alle ett år gamle og eldre dyr i Kvitsjøbestanden.

Niser er meget utsatt for bifangstdødelighet. Ved kysten av Vest-Finnmark var dødeligheten i drivgarnfisket etter laks sommeren 1988 ca 0.65 niser pr tusen garn-meter-time. Det vil si at for hver ti timer med garn i sjøen druknet mer en seks niser pr tusen meter garn. Det er sannsynlig at dette representerte en dødelighet som var høyere enn bærekraftig uttak fra bestanden. Drivgarnfisket etter laks ble stoppet etter 1988-sesongen, men også bunngarn satt grunnere enn 200 m har stor (men mindre enn laksegarn) bifangst av niser. Det er grunn til å anta at effekten av bifangstene på niser er fra moderat til stor, særlig i forhold til antall niser.

Oter fanges i betydelig antall i teiner, ruser og garn i grunne strandnære farvann. I lys av at oteren har øket både i antall og utbredelse antas effekten av denne bifangstdødeligheten å være moderat.

Dykkende fugl er også utsatt for dødelighet i fiskegarn, særlig i kystnære fiskerier i nærheten av hekkekolonier. Arter som lunde, lomvi, toppskarv, ærfugl, praktærfugl og Steller’s and er utsatt for slik dødelighet.

Tabell 6.3 Arter på norsk rødliste, listingskategori (E=truet; V=sårbar; A= ansvarsart; DM=behov for monitoring). Tabellen angir også påvist eller antatt grad av effekter fra fiskerier og type fiskeri.

Ansvarlig forvaltningsmyndighet er også angitt.

Art Kat Kommentar Ansvarlig

Fugler

Islom A Overvåkning: Mangler

Forekomst og vandring: Ukjent. Hekker ikke på fastlands-Norge, men hekking har forekommet på Bjørnøya.. Ca 1-2,000 individer overvintrer i gruntvannsområder, hovedsakelig i midt-norge. Sjelden i Lofoten - Barentshavet.

Tallrikhet: Ukjent Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Overvintrende fugl kan tas som bifangst i bunngarn i kystsonen. Ukjent, men trolig liten.

MD/DN

Lomvi V Overvåkning: Nasjonalt overvåkningsprogram for sjøfugl (NINA og NP).

Forekomst og vandring: Forekommer i hele området Lofoten - Barentshavet fra vår til høst.

Tallrikhet: På 1960-tallet var det ca 200,000 hekkende par i Norge.

Sterk nedgang (ca 70%) i antall hekkende par fra 1986 til 1988 ved Finnmark og Bjørnøya. Nåværende bestand 130-150,000 hekkende par.

Trend: Økende i Finnmark og Bjørnøya etter nedgangen på 1980-tallet.

Effekt av fiske: Trofisk påvirkning via fiske på lodde, og direkte påvirkning som bifangst i garn. Effekt av ringnotfiske er stor i perioder med lite lodde, forøvrig moderat.

MD/DN

Ismåke DM Overvåkning: Mangler.

Forekomst og vandring: Forekommer i isfylte farvann i nord og øst i undersøkelsesområdet.

Tallrikhet: ca 1000 hekkende par i norske farvann. Fåtallig og sårbar art.

Trend: Ukjent. (Stabil.)

Effekt av fiske: Opptrer i relativt stort antall på ettervinteren ved selfangstfeltene i Østisen. Næringsmessig fordel av selfangst, men spekk kan tilføre fettløselige organohalogener, med potensiell negativ effekt på bestandsnivå. Effekt ukjent, antas være liten.

MD/DN

Gulnebblom A Overvåkning: Mangler.

Forekomst og vandring: Ukjent En del individer overvintrer i kyststrøk av midt-norge.

Tallrikhet: Ukjent Trend: Ukjent

Effekt av fiskeri: Overvintrende fugl kan tas som bifangst i bunngarn i kystsonen. Effekt ukjent, men antas være moderat.

MD/DN

Toppskarv A Overvåkning: Nasjonalt overvåkningsprogram for sjøfugl (NINA).

Forekomst og vandring: Forekommer i sørlige deler av utredningsområdet. Hekker langs fastlandskysten til Kola. Forflytning mot sør om vinteren.

Tallrikhet: 9 150 hekkende par i utredningsområdet.

Trend: Stabil

Effekt av fiske: Fiskespiser, trolig trofisk påvirkning via fiske på byttedyr. Kan tas som bifangst i garn. Effekt ukjent, antas være moderat.

MD/DN

Stellerand (eller er det Steller’s and?)

A Overvåkning: Mangler

Forekomst og vandring: Deler av bestanden overvintrer i Finnmark.

Tallrikhet: Sjelden. Hekker ikke i Norge.

Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Direkte påvirket av fiske i form av bifangst i garn i grunne kystnære områder, f.eks. vårtorskefisket i Finnmark. Effekt ukjent, men antas være moderat

MD/DN

Ærfugl DM Overvåkning: Nasjonalt overvåkningsprogram (NINA)

Forekomst og vandring: Forekommer i hele utredningsområdet.

Stasjonær. Overvintrer i store flokker langst kysten.

Tallrikhet: ca 100 000 par langs fastlandskysten og 20-25 000 par ved

MD/DN

Svalbard.

Trend: Ukjent.

Effekt av fiske: Direkte påvirket av fiske i form av bifangst i garn i grunne kystnære områder. Effekt ukjent, men antas være moderat.

Praktærfugl A Overvåkning: Mangler

Forekomst og vandring: Høyarktisk art. Noen hekker på Svalbard, men hovedmengden av fuglene i Barentshavet hekker i russiske områder. Deler av bestanden overvintrer ved kysten av Finnmark og Troms. Flokker av ungfugl forekommer i Finnmark også om sommeren.

Tallrikhet: Ukjent Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Er direkte påvirket av fiske i form av bifangst i garn i grunne kystnære områder, f.eks. vårtorskefisket i Finnmark. Effekt ukjent, men antas være moderat

MD/DN

Pattedyr

Grønlandshval E Overvåkning: HIs telleprogram (fra og med 2003).

Forekomst og vandring: Forekommer i isfylte farvann helt nord i utredningsområdet.

Tallrikhet: Meget sjelden. Sporadiske observasjoner.

Trend: Ukjent.

Effekt av fiske: Ikke påvirket av dagens fiskeri. Kan potensielt bli påvirket av eventuell framtidig høsting av dyreplankton ved driviskanten.

FiD/FiDir

Blåhval A Overvåkning: HIs telleprogram.

Forekomst og vandring: Forekommer langs og utenfor eggakanten i de vestlige deler av utredningsområdet. Vandrer ut av området om høsten.

Tallrikhet: Ca 400 i norske farvann.

Trend: Stabil (økende).

Effekt av fiske: Blåhval spiser makro zooplankton. Kan muligens ha positiv trofisk effekt av fiske på planktonspisende fisk (sild og lodde).

Effekt antas være liten.

FiD/FiDir

Finnhval A Overvåkning: HIs telleprogram.

Forekomst og vandring: Forekommer særlig i nordvest og vest i utredningsområdet. Vandrer ut av området om høsten.

Tallrikhet: ca 1000 i norske farvann.

Trend: Stabil (økende).

Effekt av fiske: Spiser krill, lodde og sild. Potensielle trofiske effekter (negative og positive) av fiske på lodde og sild. Effekt antas være liten

FiD/FiDir

Knølhval A Overvåkning: HIs telleprogram.

Forekomst og vandring: Forekommer i hele utredningsområdet, særlig i vest. Konsentrasjoner rundt Bjørnøya, sør av Hopen og vest av Svalbard. Vandrer ut av området om høsten.

Tallrikhet: ca 3000 i norske farvann.

Trend: Stabil (økende).

Effekt av fiske: Spiser pelagisk stimfisk og makro-zooplankton.

Potensielle trofiske effekter (negative og positive) av fiske på lodde og sild. Effekt antas være liten.

FiD/FiDir

Hvithval A Overvåkning: Mangler

Forekomst og vandring: I farvannene helt nord og øst i utredningsområdet. Studier av vandring pågår hos NP.

Tallrikhet: Ukjent Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Trolig ikke påvirket av fiske.

MD/NP

Spermhval A Overvåkning: HIs telleprogram

Forekomst og vandring: Registreres langs sokkelskråningen, særlig sør i utredningsområdet. Konsentrasjoner knyttet til topografi, f.eks.

Bleiksdypet.

Tallrikhet: Data foreligger, men mengdeestimering foreløpig ikke utført.

Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Trolig ikke påvirket av fiske.

FiD/FiDir

Nise A Overvåkning: His telleprogram

Forekomst og vandring: Forekommer i utredningsområdet sør for polarfronten.

Tallrikhet: Bestanden i utredningsområdet er beregnet til 11,000 (CV=0,44) individer. Minimumsestimat er ikke korrigert for g(0).

Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Fiskespiser, særlig pelagisk stimfisk. Trolig trofisk påvirkning via fiske på byttedyr. Effekt ukjent, men antas være moderat.

Påvirkes direkte gjennom bifangst i drivgarn og bunngarn grunnere enn 200 m, effekt antas være stor.

FiD/FiDir

Hvalross A Overvåkning: Mangler

Forekomst og vandring: Forekommer i kystnære farvann nord i utredningsområdet. Overvekt hanner i norske områder, vandring mellom

MD/NP

Svalbard og Franz Josefsland påvist (NP).

Tallrikhet: Ukjent Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Ernærer seg hovedsakelig av bløtdyr på eller i havbunnen på grunne steder. Næringstilgang kan ha vært påvirket av skraping etter haneskjell. Effekt ukjent, men antas være moderat til liten.

Liten effekt fra andre fiskerier.

Isbjørn A Overvåkning: Mangler.

Forekomst og vandring: Forekommer ved de høyarktiske arkipelene og drivisen i de nordlige deler av utredningsområdet.

Tallrikhet: 3-5000 individer Trend: Ukjent

Effekt av fiske: Indirekte trofisk påvirkning via fiske på byttedyr for grønlandssel og ringsel som er isbjørnens viktigste føde. Effekt ukjent, men antas være liten.

MD/DN

Oter A Overvåkning: Trender og utbredelse (men ikke bestandsstørrelse) overvåkes av NINA.

Forekomst og vandring: Forekommer utredningsområdet langs kysten av fastlands-Norge, men blir mindre vanlig i Øst-Finnmark. Stasjonær.

Tallrikhet: Ukjent

Trend: Økende fram til midten av 1990-tallet, deretter stabil.

Effekt av fiske: Kystoteren er fiskespiser og i utredningsområdet er ungfisk av torskefisk, flatfisk og andre ikkekommersielle strandnære arter viktig. Økt fiskepress på kystbestander av torskefisk kan ha effekt.

Omfang ukjent. Oter tas som bifangst i teiner og ruser, og bunngarn som settes i grunne områder. Effekt ukjent, men antas å være stor i etableringsområder.

MD/DN

In document 1.1. Utvikling i havklima ...6 (sider 85-89)