Domstolene

Beskrivelse av organiseringen av domstolene i Norge er inntatt i pkt. 3.2.

Det følger av rapport utarbeidet til utredningen om ny straffeprosesslov i 2016 at ca.

94 % av alle straffesaker som føres for domstolene blir endelig idømt ved tingrettsbehandlingen, og av disse avgjøres om lag 45 % av sakene som

tilståelsessak. Hovedtyngden av de resterende saker gjennomføres på 1 rettsdag.²⁹ Av samme rapport fremgår at ca. 93 % av de registrerte strafferettslige reaksjonene blir ilagt av påtalemyndigheten.³⁰

De strafferettslige reaksjonene som er aktuelle i de sakstypene arbeidsgruppen har sett på, er dem domstolen kan idømme. Disse behandles som hovedregel som meddomsrettsaker, dvs. med en fagdommer og to legdommere. Som et alternativ til hovedforhandling med meddommere, kan en straffesak gjennomføres som

tilståelsessak etter strpl. § 248. Tilståelsessaker gjennomføres på kortere tid enn en ordinær hovedforhandling, og er svært ressursbesparende for alle parter. Dommeren har på forhånd satt seg inn i sakens dokumenter, og det er normalt ingen vitneførsel.

Heller ingen meddommere. Siktede kan møte med eller uten forsvarer, og dersom hans forklaring og skylderkjennelse dekker både de objektive og subjektive vilkår for straff, kan saken avgjøres dersom dommeren ikke mener det er betenkelig å avsi dom. Det er noen ytterligere vilkår som må være oppfylt for å avgjøre saken med tilståelsesdom. Det straffbare forholdet kan ikke medføre fengsel i mer enn 10 år.

Tilståelsen må være uforbeholden. Dersom siktede ikke husker forholdet, men erkjenner at det må ha vært han som var gjerningsmann og han erkjenner straffeskyld, er ikke vilkårene oppfylt for å avsi tilståelsesdom. Et eksempel er at dersom en tiltalt har begått et stort antall straffbare handlinger via internett og ikke klarer å skille mellom alle forholdene, men erkjenner at det må være han fordi

29 NOU 2016: 24 Ny straffeprosesslov m vedlegg side 726: Rapport: En vurdering av enkelte premisser for en ny straffeprosesslov, Kjelby og Skyberg (2016) pkt. 3 flg.

30 Rapport: En vurdering av enkelte premisser for en ny straffeprosesslov, Kjelby og Skyberg (2016) pkt. 3.1.

41 adressen som er brukt er hans, så kan saken ikke pådømmes som tilståelsessak etter strpl. § 248.

Noen av sakstypene arbeidsgruppen har sett på iretteføres som store straffesaker Det gjelder særlig seksuelle overgrep via internett hvor noen saker har et meget stort antall fornærmede. Antallet store straffesaker i Norge har vært ganske stabilt de siste 10 år. I følge undersøkelsen til Kjelby og Skyberg tyder ikke noe på at tidsbruken ved gjennomføringen av sakene har økt nevneverdig fra 2005 til 2014, men

undersøkelsen er gjort før økningen i saker via internett ble merkbare for domstolene, og tallene er dermed ikke nødvendigvis representative for situasjonen ved utgangen av 2018.

Oslo tingrett behandler om lag halvparten av de store straffesakene hvert år.

Tidsbruken i Oslo tingrett er gjennomgående mer omfattende i de store sakene enn tidsbruken ved den andre tingrettene.³¹³²

I tillegg behandler domstolene enedommersaker, dvs. saker som fremmes for retten av påtalemyndigheten under etterforskingen av en straffesak. Særlig relevant for arbeidsgruppens saksfelt er bl.a. begjæringer om varetektsfengslinger og

begjæringer om besøksforbud. Begjæringer om besøksforbud behandles av alle domstoler, både tingrett og lagmannsrett. Det er ikke alle tingretter som behandler fengslingssaker. Det er påtalemyndigheten som velger hvor fengslingsbegjæringer skal fremmes, og disse fremmes ofte for den tingretten der politiet har sin politiarrest i det aktuelle politidistrikt. Alle lagmannsretter behandler slike saker. Hvor stor del av domstolens ressurser som bindes opp i behandling av straffesaker under

etterforsking vil derfor variere fra domstol til domstol.

Stortinget fastsetter mål for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i domstolene. Målet i meddomsrettsaker er 3 måneder i tingretten og lagmannsretten, og i

enedommersaker i tingretten er målet 1 måned. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i de ulike tingretter og lagmannsretter varierer. Saksbehandlingstiden for alle

domstoler og fordelt pr. domstol er samlet på internettsiden www.domstol.no/statistikk.

31 Riksadvokatens skriftserie 1/18 Effektivisering av domstolsbehandlingen av større straffesaker, side 4.

32 NOU 2016:24 Ny straffeprosesslov, side 210. Kjelby og Skyberg (2016) pkt. 7.1.

42 Fig. 8 Antallet saker ved utvalgte tingretter i 2017

Domstoler som ligger nær hverandre geografisk kan ha store variasjoner i saksbehandlingstid i f.eks. meddomsrettsaker, til tross for at de betjener samme politidistrikt. Øvre Romerike tingrett hadde i 2017 f.eks. en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 6,9 måneder, og Nedre Romerike tingrett, 5,3 måneder.

Begge mottar straffesaker fra Øst politidistrikt. Til sammenligning hadde Oslo tingrett 3,2 måneder i gjennomsnittlig saksbehandlingstid og mottar straffesaker fra Oslo politidistrikt. Sunnhordaland tingrett på Stord hadde eksempelvis en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på 4,5 måneder, mens Stavanger tingrett hadde 2,8 måneder i gjennomsnitt i 2017. Begge mottar bl.a. straffesaker fra Sør-Vest politidistrikt. Også i lagmannsrettene er det store variasjoner.

Fra 2013 til 2017 har gjennomsnittlig saksbehandlingstid for alle tingretter økt fra 2,9 til 3,3 måneder.

Lengden på saksbehandlingstiden henger i stor grad sammen med antall ansatte i de enkelte domstoler. Det er opplyst overfor arbeidsgruppen at det ved enkelte

domstoler er ansettelsesstopp. Midler som tilføres domstolene går i all hovedsak til lønn og husleie på tilsvarende vis som for politi og påtalemyndigheten.

Arbeidsmengden i domstolene styres av antall saker som bringes inn for retten. Dette kan ikke domstolene styre selv, jf. anklageprinsippet. Konsekvenser av manglende dommerutnevnelser vil kunne øke saksbehandlingstiden ytterligere dersom antall innsendte saker fra politiet igjen øker, og restansene som har bygget seg opp i politidistriktene bygges ned.

Saksbehandlingstiden på bevisanker lå i 2017 på 10,8 måneder i Borgarting, 7,8 måneder i Eidsivating, mens Gulating lå på 6,8 måneder.

Som nevnt i punkt 2.4 finnes per i dag kun statistikk fra domstolene som viser hvor mange straffesaker som behandles som sådan, men det er ikke mulig å bryte ned tallene utfra type lovbrudd, alder på tiltalte, hvem som er fornærmet eller hvilken

16 552

135

0 2 000 4 000 6 000 8 000 10 000 12 000 14 000 16 000 18 000

Osl o Be rg en Sø r-T rø nde la g Kr isti an sa nd St ava ng er Ne dr e R om er ik e Dr am m en Jæ re n Ne dr e Te le m ar k Ha ug al and Sø re S unnm ør e Lof ot en Ha m m er fe st Indr e Fi nnm ar k Ha lli ng da l No rd- Øs te rda l Va ld re s Ha rd ang er No rd- … Ve st -T el em ar k

Antall saker totalt i 2017 Gjennomsnittlig domstol

43 alder de fornærmede har. Det er derfor ikke mulig å få svar på hvor lang

saksbehandlingstid saker med tiltalte og fornærmede under 18 år har.

I en undersøkelse fra statistisk sentralbyrå fra 2002, (basert på en undersøkelse av tall fra 1997-2001) ble det konkludert med at «[m]ed unntak av de nevnte typene økonomiske forbrytelser, er det, i stigende rekkefølge, seksuell omgang med barn, incest, voldtekt, grove narkotikaforbrytelser og drap som tar lengst til å behandle i domstolsapparatet.[..]».³³ Statistisk Sentralbyrå har under arbeid et

forskningsoppdrag som skal gi større kunnskap om hvordan det går fra anmeldelse gjennom alle ledd i straffesakskjeden og frem til eventuell dom, i saker om vold og seksuelle overgrep mot barn. Dette prosjektet er ikke ferdigstilt.

Domstolene fører ikke statistikk på hvor mange saker det gis strafferabatt i som følge av lang saksbehandlingstid i politiet eller ved domstolene. De fornærmede får ingen kompensasjon fra det offentlige selv om lang saksbehandlingstid kan representere en ekstra belastning.