Dokumentanalyse

I håndteringen av skriftlige dokumenter har jeg benyttet meg av kvalitativ innholdsanalyse for å systematisk analysere de relevante dokumentene. Kvalitativ innholdsanalyse som metode innebærer systematisering av tekster, sitater eller andre skriftlige kilder som er relevante for å belyse problemstillingen (Grønmo 2004:128). Jeg har jevnlig samlet inn skriftlige kilder, og senere oppdaget nye dokumenter som har vært relevante for problemstillingen.

Dokumentanalysen har vært avgjørende både for å forstå konteksten rundt prosessen, men også for å bidra til å forstå hva som skjedde i beslutningsprosessen omkring Bybanen.

1 I retriever / atekst ble det brukt søkeordene bybane or Bybanen and Bergen. I Google ble det brukt ”bybane”

+ ”bergen”.

22

Dokumentene som har blitt innsamlet er blitt brukt til å forklare og beskrive problemstillingen. Dokumentene har jeg benyttet til å gi en kronologisk oversikt over beslutningsprosessene, i tillegg til å belyse hvilke problemer, aktører, løsninger og beslutningsmuligheter som var aktuelle i de ulike tidsrommene.

En av de sentrale kildene til informasjon har vært boken På Sporet av Bybanen (Vollset 2007). Boken ser på transportsystemet gjennom 150 år i Bergen og fokuserer blant annet tar på trikken og banens vekst og fall. Forfatteren har gjort et grundig arbeid med å beskrive Bybanens framvekst fra 70-tallet, og hvordan den igjen kom på dagsorden på 80- tallet.

Boken har vært nyttig for å se oversikten og helhetstrekkene i prosessen omkring Bybanen fram til 2007. Boken er svært relevant for problemstillingen, da den ser på mange av de elementene jeg er ute etter, men i et noe mer historisk perspektiv. Jeg anser også bokens reliabilitet til å være god. I de tilfeller jeg føler det har vært tvil om innholdet har jeg kontrollert boken opp mot andre datakildene. Jeg har også snakket med forfatteren av boken for å kontrollere at innhold ikke har blitt misforstått.

Andre sentrale kilder har vært offentlige utredninger, stortingsmeldinger, stortingsproposisjoner, saker og vedtekter fra Bystyret i Bergen. Ikke minst har det vært mye relevant informasjon på Bergen kommune sine nettsider omkring Bybanen og Bybanens egne nettsider. Som tidligere nevnt er Bybanen en del av Bergensprogrammet, som også har egne nettsider med tilgjengelig og relevante kilder. Jeg har også benyttet informasjon fra ulike politiske partis nettsider. Jeg har i tillegg vært i kontakt med Naturvernforbundet, hvor jeg har fått informasjon og noen av de opprinnelige dokumentene fra høringen som ble holdt i 1989. Der kildene er benyttet er det referert med kildehenvisninger.

I forhold til tilgangen til datamaterialet, har det meste vært lett tilgjengelig og lett å finne på de ulike etatene sine nettsider. Noen dokumenter nevnt i Vollset (2007) har jeg forsøkt å få tilgang til gjennom Bergen Kommune, uten hell. For disse tar jeg utgangspunkt i at Vollsets fremstilling av dokumentenes innhold er korrekt.

Boken og dokumentene har dannet et godt grunnlag for saksfremstillingen, men har på noen punkter ikke gitt innsikt i debatter, meningsforskjeller mellom aktører i lukkede møter.

Dokumentene har også blitt brukt til å bekrefte riktigheten i opplysningene som ligger i avisartiklene. Både de offentlige dokumentene og dokumentene fra Naturvernforbundet har vært valide for problemstillingen. Jeg har ettersøkt og etterspurt dokumenter som kan belyse

23

ulike sider av problemstillingen. De er reliable i den grad de viser det offentliges syn og saksfremstilling av bestemte hendelser, og aktørene er ikke tjent med å pynte på sannheten.

Bruk av avisartikler

I tillegg til de offentlige dokumentene, dokumentene fra for eksempel Naturvernforbundet og ikke minst boken På sporet av Bybanen (2007), har jeg i stor grad benyttet meg av avisartikler. Begrunnelsen til dette er at denne beslutningsprosessen har vært en svært åpen prosess med stor grad av innsyn og interesse fra media. Politikerne har brukt media aktivt for å fremme sine synspunkter og allianser.

Jeg har i hovedsak valgt å fokusere på avisartikler fra ”Bergens Tidende” og ”Bergensavisen”

(kort: BT og BA). Jeg har også i mindre omfang benyttet oppslag fra de riksdekkende avisene og NRK. Begrunnelsen til dette valget er at de BT/BA dekker store deler av det som skjer i Bergen og sitter med førstehåndsinformasjon. De riksdekkende avisenes artikler referer ofte bare til BT og BA.

Ved hjelp og bruk av Retriever / A-tekst (en elektronisk database for papiraviser i Norge) har jeg også fått en god oversikt over når noe er skrevet om Bybanen. Databasen er utformet slik at en får se overskrifter og de første linjene i avisoppslagene. Dette har vært nyttig for å luke bort de artiklene som ikke har vært relevante i forhold til problemstillingen. Relevante artikler er sortert kronologisk og gjennomlest. Deretter har det blitt foretatt en ny utluking, hvor artikler som ikke beskriver, nevner eller er relevante for beslutningsprosessen har blitt forkastet. Dette har resultert i et utvalg av om lag 600 avisartikler – hvor 138 er benyttet som kilder i denne oppgaven.

Avisartiklene har blitt brukt til å både utfylle de andre skriftlige kildene, men også si noe om

”stemningen” i Bergen, meningene mellom aktørene, handlingsforløpet, konkrete saksopplysninger og hvilke problemer, løsninger, deltakere og beslutningsmuligheter som har vært til stede i de ulike fasene.

Som en ser av de empiriske kapitlene har jeg i stor grad i de første fasene støttet meg til Bergens Tidende. I de tidligere årene var ikke BA like aktivt med artikler om Bybanen som var relevant for min problemstilling. Det kan forbindes en fare med å støtte seg for mye til en bestemt avis da avisen kan ha sin egen agenda. De fleste artiklene er skrevet av ulike journalister med ulike vinklinger, men Bergens Tidene har blitt kritisert for måten de håndterte Bybanesaken på. Dette resulterte i at Bergens Tidenes leserombud Terje

24

Angelshaug i 2006 kontaktet Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen for å få gjennomført en uavhengig vurdering av avisens dekning av bybanesaken.

Forespørselen resulterte i Rapport om bergens Tidende og Bybanesaken. Dette er en kvantitativ innholdsanalyse utført av Førsteamanuensis Lars Arve Røssland og Professor Helge Østby. Det ble skrevet en masteroppgave som et kvalitativt supplement. Kritikken har i hovedsak vært at BT hele tiden har vært positive til planene om en bybane i Bergen, og lederspalten har vært svært entusiastiske (Milde 2008). I følge masteroppgaven til Ingrid Milde (2008) har ikke Bergens Tidende opprettholdt skillet mellom et standpunkt i en lederspalte og den redaksjonelle dekningen. Dette har ført til en noe unyansert dekning hvor positive saker har blitt omtalt – og de med en mer negativ undertone ikke blitt trykket. Videre peker Milde på hvordan motstandere av Bybanen har oppfattet det som vanskelig å slippe til med deres syn i BT. Derimot har de som har jobbet for Bybanen sett på BT som en viktig medspiller og samarbeidspartner.

I den tidligste fasen av datainnsamlingen ble jeg gjort oppmerksom på denne kritikken mot BT og konklusjonene til Milde. Jeg har derfor vært oppmerksom på dette når jeg har lest og referert til avisartiklene. Jeg har ikke benyttet meg av lederspaltene eller meningsytringene til journalistene, men brukt sitater fra de ulike aktørene som er gjengitt i artiklene og annet fakta (som datoer og lignende). På grunn av at jeg har vært oppmerksom over denne kritikken har jeg lest artiklene varsomt og med et kritisk øye. I tilfeller av tvil har jeg undersøkt opp mot andre kilder.