Disponering av årsresultat

Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd, kan bruke dette på to måter.

Enten utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen eller det blir overført barnehagens egenkapital. Utbytte kan være rent utbytte til eier eller konsernbidrag.

Overføres midlene til egenkapital vil dette kunne brukes til styrking av barnehagens likviditet eller benyttes til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere.

Når det gjelder disponering av overskudd, viser Telemarksforsking¹⁰⁶

Det meste av sektorens overskudd settes av til styrking av egenkapitalen i barnehagene, totalt 3,45 % av inntektene i 2019. Samtidig er det i denne posten vi ser effekten av at årsresultatene er svakere enn året før. Konsernbidraget er økt noe mens de andre postene er tilnærmet uendret. Fra 2014 til 2016 eksisterte ikke denne posten, og beløpene ser ut til å ha blitt ført som styrking av egenkapital.

105 NOU 2020:13 Private aktører i velferdsstaten, Velferdstjenesteutvalgets delutredning I og II om offentlig finansierte velferdstjenester

106 Telemarksforsking v/Lunder, T. E., Bjøru, E. C., Kvernenes, M. S. og Eika, B., på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, 2021. «Kostnader i barnehager 2019.» TF-rapport nr. 615/2021

Figuren under viser disponering av regnskapsført overskudd i ordinære barnehager unntak enkeltpersonforetak i prosent av totale inntekter i barnehager med overskudd.

Figur 5.1 Disponering av regnskapsført overskudd i ordinære barnehager, unntatt enkeltpersonforetak. Prosent av totale inntekter i barnehager med overskudd N=1549

Kilde: Telemarksforsking v/Lunder, T. E., Bjøru, E. C., Kvernenes, M. S. og Eika, B., på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, 2021. «Kostnader i barnehager 2019.» TF-rapport nr. 615/2021

5.3.1 Utbytte

I perioden 2015-2019 har utbetalingene til utbytte blitt redusert fra 196 mill. kroner til 111 millioner kroner, en nedgang på 43 prosent. Dette vises i tabell 5.3.

Av det totale utbyttet på 111 millioner kroner i 2019 utgjorde overskudd, inkludert godtgjørelsen for eiers arbeidsinnsats i enkeltpersonforetak, 92 millioner kroner.

Nedgangen påvirker nær alle private organisasjonsformer, unntaket er stiftelser, som øker utbytteutbetalingene i 2019 i forhold til tidligere år. Barnehager som er foreldreeiet eller drevet av kvinne- og familieforbund/ sanitetsforening har ikke tatt ut utbytte, til tross for positivt årsresultat.

De som tar ut størst utbytte er enkeltpersonforetak og konsern/aksjeselskap. Disse to organisasjonsenhetene sto for 97 prosent av utbetalingene av utbytte i 2019, mot 87 prosent i 2015, og enkeltpersonforetak alene sto for 83 prosent i 2019. Den høye utbetalingen av utbytte til enkeltpersonforetak skyldes i stor grad at eierne ikke er lønnsmottakere i denne typen virksomheter. De lave lønnskostnadene medfører et høyere positivt årsresultat enn for de andre organisasjonsformene. Eiers lønn,

2,00%

3,00%

4,00%

5,00%

6,00%

7,00%

8,00%

2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019

Styrking av egenkapitalen Avsetning til skatt på overskudd Avsetning til reduksjon av udekket tap Utbytte

Overført årsresultat / konsernbidrag

feriepenger, sykepenger, pensjonssparing og forsikringer dekkes inn på annen måte, blant annet ved utbytte.

Tabell 5.3 Disponering av positivt årsresultat i private barnehager, etter eierform (1 000 kr) Overført til eier (utbytte)

2015 2016 2017 2018 2019

I alt 195 983 165 106 133 800 111 654 111 233

Menighet/trossamfunn 2 297 325 300 300 200

Stiftelse 26 906 987 1 042 1 142

Foreldre-eiet - - - - -

Kvinne- og

familieforbund/sanitetsforening

- - - - -

Bedriftsbarnehage 3 745 2 412 2 331 3 491 1 673

Pedagogisk/ideologisk organisasjon 1 265 450 - - 275

Enkeltperson 127 638 122 127 109 432 94 054 92 193

Studentsamskipnad 1 396 954 - - -

Konsern/aksjeselskap 42 747 37 933 20 749 12 766 15 750

Annet/uspesifisert 16 869 - - - -

Kilde: Statistisk sentralbyrå. SSB Rapport 12412: Disponering av positivt årsresultat i private barnehager, etter eierform

5.3.2 Egenkapital og egenkapitalavkastning

Den senere tid har de private barnehagene opparbeidet seg en betydelig egenkapital. I 2016 var den totale egenkapitalen på rett under 4 milliarder kroner. Fra 2007 til 2016 har egenkapitalen bygd seg opp med i gjennomsnitt 400 mill. i året. I samme periode har særlig én aktør blant de seks største aktørene hatt en stabil og tydelig høyere vekst i opptjent egenkapital sammenlignet med andre.¹⁰⁷

Barnehagesektoren er en sektor som oppfattes som en bransje med lav risiko, da den i stor grad er skjermet for svingninger i det finansielle markedet. Samtidig er det variasjoner i tilskudd mellom kommuner og mellom år i samme kommune.

Uforutsigbarhet knyttet til innføring av nye reguleringer av private barnehager, kan øke risikoen for driften av private barnehager.

Egenkapitalavkastning er avkastning på investert og opptjent kapital. BDO bruker dette som ett av lønnsomhetsmålene i sin analyse. De viser til at dette er en måleparameter som er mye brukt og internasjonalt anerkjent.

Selv om man i de senere år har sett en nedgang i egenkapitalavkastningen, kan man delvis forklare dette med en oppbygning av egenkapital. Sammenligner man egenkapitalavkastningen med hovedindeksen på Oslo Børs i perioden 2007-2016, ser

107 BDO, på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, 2018. «Markedssvikt, lønnsomhet og gevinstrealisering i barnehagesektoren.» Rapport 7. mai 2018

man at egenkapitalavkastningen har vært svært høy. Den årlige avkastningen på Oslo Børs har i gjennomsnitt ligget på 8,4 prosent, mens den gjennomsnittlige årlige egenkapitalavkastningen for private barnehager har ligget på 28,3 prosent i samme periode. BDO konkluderer i sin rapport at hensyntatt risiko, er dermed egenkapitalavkastningen i private barnehager svært god.¹⁰⁸

Velferdstjenesteutvalget¹⁰⁹ er delt i spørsmålet om egenkapitalavkastning er et godt mål for å vurdere lønnsomhet i sektoren.

Et flertall i Velferdstjenesteutvalget vurderer at egenkapitalrentabiliteten egner seg dårlig til å sammenligne foretak med ulik egenkapitalandel. De peker på at den bokførte egenkapitalen er lavere enn den reelle egenkapitalen, og at dette kan gi en betydelig overvurdering av egenkapitalrentabiliteten. Samtidig mener de driftsmarginer er det mest relevante lønnsomhetsmålet.

Flertallet i Velferdstjenesteutvalget trekker videre frem at

Høy oppkjøpsaktivitet, interesse fra utenlandske investorer og store salgsgevinster og goodwillbeløp indikerer imidlertid at investeringer i velferdssektorene i Norge er lønnsomme. Det samme flertallet i Velferdstjenesteutvalget utelukker derfor ikke at det realiseres meravkastning utover normalavkastning (superprofitt) hos aktører i de ulike velferdssektorene, men argumenterer at det ikke er mulig å anslå størrelsen på denne presist nok ved å anvende standardmetoder for beregning av superprofitt på eksisterende regnskapsdata uten omfattende justeringer.

Et mindretall (2 av 12) i Velferdstjenesteutvalget mener

Avkastning på egenkapital er det mest relevante tilgjengelige nøkkeltall for å vise hvor lønnsomt det er å investere i sektoren.

Mindretallet i Velferstjenesteutvalget begrunner dette med at behovet for kapital i velferdssektoren er lavt og da vil selv lave driftsmarginer gi høy avkastning på egenkapitalen. Det blir derfor misvisende å sammenligne driftsmargin mellom sektorer med ulikt kapitalbehov.