Dagens pensjonspåslag

Pensjonspåslaget til private barnehager utgjør 13 prosent av lønnsgrunnlaget i kommunal sektor. Kommunale barnehager har i gjennomsnitt rapportert en brutto pensjonskostnad på 17,9 prosent. Mellom kommunene varierer pensjonskostnadene fra 14 til 24 prosent av lønnsgrunnlaget. Kommunale pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift inngår ikke i beregningen av driftstilskudd. Det fordi det beregnes et eget påslag til pensjon.

Privat barnehagesektor er godt regulert når det kommer til arbeidstakernes lønns- og arbeidsvilkår, inkludert pensjon. I sektoren har 95 prosent tariffavtaler som inneholder ulike avtalte pensjonsordninger. På lik linje med offentlig sektor har partene i privat barnehagesektor forhandlet frem nye pensjonsavtaler som er tilpasset endringene i pensjonsreformen. Partene er ikke i mål på alle områder, men skal være det innen 1.

januar 2023. Dette gjelder tariffområdene PBL, FUS og Spekter/Norlandia. For det største tariffområdet, PBL, betyr det at de både har lukkede ytelsesordninger og ny hybridpensjon i sin portefølje.

Det er også tariffområder som har offentlig tjenestepensjon i sektoren. Dette gjelder i hovedsak KA (Kirkens arbeidsgivergiverorganisasjon) og Virke. I Virke vil det både være barnehager med hybridpensjon og offentlig tjenestepensjon.

Tariffavtalene i sektoren inneholder AFP og forsikringsdekninger, samt at arbeidstaker bidrar med en egenandel til pensjonsordningen (som i offentlig sektor).

Det er et fåtall tariffbundne barnehager som har innskuddspensjon. I tillegg kan den delen av sektoren som ikke er tariffbundet ha innskuddsordninger med lavere kostnader enn hoveddelen av sektoren, helt ned til 2 prosent som er minimum ifølge loven.

Tariffavtalene i privat barnehagesektor bygger på avtalene i offentlig sektor. De første private barnehagene var ideelle barnehager, men de hadde en tett tilknytning til offentlig sektor. APO (arbeidsgiverforening for private virksomheter i offentlig sektor, stiftet i 1949), organiserte blant annet private ideelle barnehager. I 1998/99 gikk de inn i HSH (nå Virke) i den delen som organiserer ideell sektor, HUK-området (helse, utdanning og kultur).¹⁵⁰ Avtalene på dette området omfattet offentlig lik tjenestepensjon frem til 2016. Da ble det mulig å endre til hybridpensjonsordning, som ble regnet for å være den nye pensjonsløsningen som kunne supplere innskuddspensjonsordningen i privat sektor.

Det største tariffområdet i privat barnehagesektor, PBL, bygger på avtaler i offentlig sektor. Den første Hovedavtalen og Hovedtariffavtalen mellom PBL og Fagforbundet (tidligere Norsk Kommuneforbund), Delta (tidligere Kommunalansattes Fellesforbund), og Utdanningsforbundet (tidligere Norsk Lærerlag og Lærerforbundet) ble inngått for perioden 1. mai 1997 til 31. august 1998. Denne avtalen omhandlet pensjon inkludert AFP.

Pensjonsordningen som ble valgt var ikke offentlig ytelsespensjon, men en ytelsespensjon etter lov om foretakspensjon. Dette var en ordning som skulle være konkurransedyktig med de ordningene kommunene hadde. AFP i private barnehager ble også knyttet til offentlig AFP. Dette var en tidligpensjonsordning som gjaldt i perioden 62-67 år.

Tariffavtalene har blitt reforhandlet i årene som har fulgt.

Før 2014 kunne barnehagene velge to ulike medlemskap i PBL. Barnehager som var medlem i PBL-A var bundet av tariffavtale, men mange barnehager var kun medlem av interesseorganisasjonen PBL uten tariffavtale. Fra 1. januar 2014 ble disse slått sammen og alle medlemmer var bundet av tariffavtalen som omfattet ytelsespensjonsordningen.

For barnehager som tidligere kun hadde lovens minimumsordning på 2 prosent ble dette et løft.

150 https://snl.no/Arbeidsgiverforening_for_private_virksomheter_i_offentlig_sektor

7.2.2.1 Innskuddsbasert pensjonsordning etter Lov om innskuddspensjon

Arbeidstakers fremtidige pensjonsutbetalinger avhenger av hvor mye premie som er innbetalt som pensjonsmidler, både fra arbeidsgiver og fra ansatte. I tillegg kommer avkastning på disse pensjonsmidlene. Arbeidsgiver plikter kun å innbetale årlig premie.

Minimum er 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G, og maksimum er 7 prosent. I tillegg kan det gjøres tilleggsinnskudd på inntil 18,1 prosent av lønn mellom 7,1 G og 12 G. Dette er kompensasjon for at det ikke beregnes pensjon i folketrygden utover 7,1 G. Opptjening i ordningen skjer alle år i arbeid med medlemskap i ordningen.

Pensjonskostnaden for foretaket vil være lik årlige innskudd fra arbeidsgiver (netto innbetaling). Med bakgrunn i barnehageloven og forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager, må private barnehager som er lokalisert i disse kommunene få tilsvarende mulighet. Ordningen er dermed tilnærmet forutsigbar for arbeidsgiver. Det i motsetning til en ordning der arbeidstaker har rettskrav på en viss ytelse. I den innskuddsbaserte ordningen er det arbeidstaker som bærer risikoen for den fremtidige pensjonsforpliktelsen. På den annen side vil arbeidstaker få høyere pensjonsutbetaling dersom det er høyere avkastning på innbetalt sparebeløp. Det er også lovbestemt at det må tegnes en forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved eventuell uførhet. Det medfører en premie som barnehagen/arbeidsgiver må dekke. Dette krever dermed ingen balanseføring av forpliktelsene.

Pensjonsbeholdningen kan tas ut fra 62 år. Den ansatte bestemmer hvor mange år den skal fordeles på, minimum 10 år fra 67 år, eventuelt 15 år fra 62 år. Dette innebærer at dette ikke er en livsvarig ytelse. Ved død arver etterlatte beholdningen. Når man slutter hos arbeidsgiver med innskuddspensjon, får man et pensjonskapitalbevis.

7.2.2.2 Ytelsesbasert pensjonsordning etter Lov om foretakspensjon

I en ytelsesbasert ordning er arbeidstaker sikret en fastsatt ytelse som pensjonist, for eksempel 66 prosent av sluttlønn. Full opptjening er vanligvis 30 år og flere år i ordningen påvirker ikke pensjonsutbetalingen. Den motiverer derfor ikke til å stå lenger i arbeid for å øke pensjonsnivået. Pensjonen er en livsvarig ytelse. Arbeidsgiver plikter å betale en årlig premie til pensjonsordningen. Årlig premie blir beregnet ut ifra de retningslinjer og forutsetninger som er satt av livselskapet. I disse ordningene er det arbeidsgiver som bærer risikoen for ytelsene. Fremtidige ytelser må estimeres og behandles som en forpliktelse i regnskapene. Samtidig må verdien på pensjonsmidlene estimeres. Netto pensjonsmidler og netto pensjonskostnad bokføres i regnskapet. Beregning av pensjonsforpliktelser og pensjonskostnader er komplisert og overlates til sakkyndige. Et spesielt krevende forhold ved ytelsesbaserte pensjonsordninger er at lovrammene for innbetalinger til ordningen ikke er samkjørte med de regnskapsmessige reglene for

behandlingen i virksomhetens årsregnskap. Dette innebærer at hva en virksomhet må betale inn til pensjonsordningen som følge av livselskapets premieberegning ikke nødvendigvis er det samme som den de kostnadsfører i årsregnskapet.

Det er i praksis ikke mulig å inngå nye avtaler om ytelsesbasert pensjon i privat sektor da disse ikke tilbys av livselskapene. Ordningen er derfor på vei til å fases ut. I private barnehager er ytelsesordningene, med noen unntak, enten avviklet eller videreført som lukkede pensjonsordninger.¹⁵¹

7.2.2.3 Hybridpensjon

Hybridpensjon er en tjenestepensjonsordning basert på et innskuddsbasert opptjeningssystem med opptjening for alle år i arbeid, og som har en livsvarig og kjønnsnøytral pensjonsutbetaling. Ordningen henter elementer fra både innskuddspensjon i opptjeningstiden og ytelsespensjon i utbetalingstiden og kalles derfor hybridpensjon.

For kvinner betales det totalt 8,07 prosent, det vil si 1,07 mer enn for menn. Dette da beregning tilsier at det kreves høyere tilskudd for kvinner enn for menn. Årsaken til det er at kvinner statistisk har en høyere levealder (lever lengre) enn menn. Det store flertallet av de ansatte i private barnehager er kvinner.

Alle år i jobb teller med i opptjeningen av pensjonsytelsene. Beholdningen i opptjeningstiden kan enten reguleres gjennom individuelt investeringsvalg, kollektivt investeringsvalg med 0-garanti eller lønnsvekstregulering.

Pensjonen kan tas ut fra fylte 62 år og kan kombineres med arbeid og ytterligere opptjening av pensjonsrettigheter. Det oppsparte pensjonsbeløp fordeles på gjenstående år av forventet levealder.

Ved dødsfall før hele pensjonsbeløpet er utbetalt, går restbeløpet fra alderspensjonen til forsikringsfelleskapet, og ikke til de etterlatte. Ektefelle/samboer og barn er i stedet sikret gjennom gruppelivsforsikring og barnepensjon.

Tilhørende forsikringsdekninger, AFP, seniortiltak, engangspremie, administrasjon, forvaltning og rentegaranti medfører også kostnader. Disse dekkes av arbeidsgiver. Når man slutter hos arbeidsgiver med hybridpensjon, får man et pensjonsbevis.

151 BDO, på oppdrag fra Barnehageutvalget, 2021. «Pensjonsordninger i private barnehager.» Notat 18.03.2021