• No results found

Diskusjonsarenaer

In document Ti år etter (sider 84-87)

Ledere deltar naturlig nok i en rekke ulike fora på arbeidsplassen i kraft av sin lederstil-ling. Vi har bedt lederne angi hvilke fora de deltar i. I mange av disse vil representanter for de ansatte også delta, i andre fora vil lederne møte kollegaer og overordnede. Figur 6.4 viser hvor mange ledere som deltar i en del utvalgte fora der det er rimelig å anta at beslutninger av betydning for både drift, arbeidsmiljø og utvikling blir tematisert.

Figur 6.4 Hvilke fora lederne deltar i, i kraft av sin lederstilling. Prosent.

    











Som det går fram av figur 6.4, deltar nesten alle lederne i personal-/allmøter og leder-møter av ulik karakter. Det er noe færre som deltar i fag- og driftsleder-møter, leder-møter med verneombud og tillitsvalgte. At såpass få deltar i AMU, skyldes at dette er et overordnet organ der avdelings-, seksjons- og enhetsledere sjeldnere deltar. Vi finner at topplederne oftere deltar i møter med verneombud og tillitsvalgte enn lederne på lavere nivåer. Vi ser videre en tendens til at desto større antall ansatte det er, desto hyppigere har lederne kontakt med verneombudet og tillitsvalgte.

Lederne ble i tillegg spurt om hvorvidt et sett ulike tema blir diskutert på personal-møter, i AMU, med verneombud og med tillitsvalgte. I figur 6.5 har vi laget en indeks for hvert av disse temaene. Maksimalt kan temaet diskuteres i samtlige fora, fire i alt.

For det første er det en vesentlig andel ledere som aldri diskuterer disse temaene i noen av de utvalgte foraene. Eksempelvis har et flertall ikke diskutert budsjett/regn-skapsoppfølging (57 prosent) og klargjøring av oppdragsdokumenter (64 prosent) i noen av de nevnte fora. Det er rimelig å anta at diskusjoner om dette blant annet foregår i ledermøter og i partssammensatte fora på sentralt nivå i sykehusene, men med tanke på forankring i organisasjonen, er det interessant at vi ved nærmere undersøkelser finner

at blant de seksjons- og enhetslederne som har møter med tillitsvalgte, svarer nesten 60 prosent at dette ikke er tema. Dette funnet underbygger vår tidligere påstand om at målformulering og utvikling av konkrete strategier for realisering i liten grad gjøres nedover i organisasjonen, selv om mange av målene nettopp skal realiseres der. Når et av de mulige foraene for diskusjon er møter med de tillitsvalgte, er det overraskende at 64 prosent av lederne svarer at oppdragsdokumentet ikke er diskutert i noen av de nevnte fora.

For det andre er det verdt å merke seg at såpass mange som 29 prosent svarer at de ikke diskuterer sykefravær, inkluderende arbeidsliv og HMS på personalmøter, i AMU, i møter med verneombud eller med tillitsvalgte. Dette bildet må imidlertid justeres noe.

Dersom vi ser på den gruppen ledere som har møter med tillitsvalgte, blir andelen som ikke diskuterer denne typen tematikk betraktelig mindre; 12 prosent. I kapittel 5 så vi at blant varslings- og bekymringssaker som lederne har mottatt de siste 12 månedene, kommer alvorlige kritikkverdige forhold som dreier seg om psykososialt arbeidsmiljø, mobbing og trakassering på en god andreplass (jf. figur 5.9). Dette vitner nettopp om et behov for å diskutere saker som berører sykefravær, inkluderende arbeidsliv og HMS.

For det tredje viser figuren at 23 prosent ikke diskuterer saker knyttet til organise-ring av arbeidet. Også dette er en relativt høy andel, all den tid figur 5.9 viser at saker som berører bemanning samt arbeidspress og arbeidsvilkår, utgjør en stor andel av de varsler- og bekymringssakene som lederne mottar.

Figur 6.5 Indekser over antall fora en del utvalgte temaer blir diskutert i. Prosent (N=3240).









  ­  €  ‚  ƒ  „  …  †  ‡  ˆ  ­  

€ˆ €­ ­ˆ €­ ˆ

€‚ ‚† ­„ €  „

‚­ €ƒ €­ ­ˆ „

€ˆ ‚€ ­„ ­† …

ƒƒ ‚­ ­… † €

„† €€ ­  † ‚

…ƒ ­‡ ˆ † ‚

­ € ‚ ƒ

Alt i alt reiser dette spørsmål, ikke om omfanget av samarbeid i foretakene, men om innholdet i samarbeidet.

I det følgende vil vi se nærmere på de tre temaene som diskuteres i flest fora: syke-fravær, inkluderende arbeidsliv og HMS, organisering av arbeidet samt arbeidstidsord-ninger. De som inngår i de ulike søylene, er de lederne som i figur 6.4 har svart at de har møter med de respektive, altså de som har møter med tillitsvalgte har blitt spurt om de ulike temaene diskuteres i denne typen møter osv. I figur 6.6 ser vi i hvilke fora disse diskuteres.

Figur 6.6 I hvilke fora diskuteres sykefravær/IA/HMS, organisering av arbeidet og arbeidstids-ordninger? Prosent.

Dersom vi først ser på sykefravær, IA og HMS, svarer rundt seks av ti at dette diskuteres i personalmøter, mens noen færre svarer at dette diskuteres i møter med tillitsvalgte.

Det er imidlertid særlig i møter med verneombud og i AMU at dette diskuteres. Det er likefullt omkring en av fire som svarer at dette ikke er tema i de to sistnevnte fora.

Videre ser vi at nesten ni av ti ledere oppgir at organisering av arbeidet er tema på personalmøter, en drøy halvpart svarer at dette diskuteres i møter med tillitsvalgte, nesten like mange sier i møter med verneombud, mens noen færre svarer at dette er tema i AMU. Det temaet som særlig diskuteres i møter med tillitsvalgte, er arbeidstids-organisering. Fordelingen i figur 6.6 viser at sykefravær, IA og HMS særlig diskuteres i møter med verneombud og i AMU, men altså i mindre grad i møter med tillitsvalgte og i personalmøter. At ikke dette diskuteres i personalmøter, er i og for seg ikke

over-raskende, fordi tematikk knyttet til blant annet inkluderende arbeidsliv vil kunne være mer ømtålige tema, som i mindre grad passer i plenumsdiskusjoner.

I undersøkelsen «Bedriftsdemokratiets tilstand» (Falkum et al. 2009) ble det stilt spørsmål om hvilke saker som ble diskutert og behandlet i møter der ledere og tillitsvalgte deltar, eksempelvis møter i AMU og møter med tillitsvalgte. 78 prosent av lederne i statlig sektor svarte at de diskuterer og behandler saker som berører sykefravær, og 76 prosent svarte saker om inkluderende arbeidsliv. Når det gjelder arbeidstidsord-ninger, ble dette diskutert i fora med tillitsvalgte av 70 prosent. Fordelingen i figur 6.6 ligger relativt nær opp til disse funnene.

In document Ti år etter (sider 84-87)