Dimensjoneringsgrunnlag og vurdering av kapasitet

5. Forurensning fra avløpsanlegg i kommunen skal ikke ha negativ innvirkning på folkehelsa

5.2 Trøim og Holdebakken rensedistrikt

5.2.5.3 Dimensjoneringsgrunnlag og vurdering av kapasitet

Dimensjonerende hydraulisk kapasitet på anlegget (Qdim) med to linjer i drift er 60 m³/h (1440 m3/døgn) mens maksimal hydraulisk kapasitet (Qmaks) er 160 m³/h. Anlegget er videre dimensjonert for en

stoffmengdebelastning tilsvarende 12 000 pe (se også tabell 11).

I 2016 har gjennomsnittlig timetilrenning til anlegget ligget på 20 m³ mens makstimen har ligget på 88 m³. Gjennomsnittlig tilført mengde i døgnet ligger på 476 m³ mens maksdøgnet ligger på ca. 1320 m³. Figur 28 og 29 viser utvalgte hydrauliske data for Trøim renseanlegg. Som det framkommer av figurene og som nevnt i foregående kapitler, er det ekstremt stor variasjon i innløpsmengde avhengig av om det er turistsesong eller ikke.

Det er også store variasjoner i tilrenning innen døgnet. Dette gjør at det er svært utfordrende og både dimensjonere og drive renseanlegget. Måten man har løst dette på til nå er å bygge et anlegg med 2 uavhengige «linjer». Dette gir en viss fleksibilitet der en kan kjøre én linje i lavsesong, og to linjer i høysesong. Likevel ser vi at det er utfordrende å takle de store døgnvariasjonene. Det var derfor nødvendig å bygge fordrøyningsvolum slik at makstimen kan dempes og en får noe jevnere døgnbelastning på renseanlegget.

FIGUR 28.TILRENNING TIL TRØIM RENSEANLEGG (M³/DØGN) I 2016.

Hemsedal kommune

Hovedplan for avløp 2018 -2030 Side 39 av 76

F^IGUR29.Q^MAKS^OGQ^DIM^FORTRØIM RENSEANLEGG I 2016.I HØYSESONGEN SER VI TYDELIGE HELGETOPPER.PÅSKEN SKILLER SEG TYDELIG UT MED EN MARKERT TOPP.DET ER VIDERE VERDT Å MERKE SEG AT DET ER STOR FORSKJELL PÅ QMAKS OG QDIM I PÅSKEN SOM IGJEN INDIKERER AT DET ER STORE VARIASJONER I TILRENNINGEN GJENNOM DØGNET.

Høsten 2016 ble arbeidet med bygging av et fordrøyningsvolum i tilknytning til Fiskum pumpestasjon ferdigstilt. Volumet er på ca. 120 m³ og er utført i betongrør med en dimensjon på 1000 mm. Prinsippet for utjevningen er vist i figur 30.

FIGUR 30.PRINSIPP/PROSJEKTERINGSGRUNNLAG FOR UTJEVNINGSVOLUM VED FISKUM PUMPESTASJON

(PA07)

Etter at utjevningsvolumet er tatt i bruk opplever vi en jevnere og mer stabil belastning av anlegget over døgnet samtidig som makstimen (Qmaks) er redusert. Det kan for eksempel nevnes at makstimen

påskeaften 2017 var ca. 40 % lavere enn makstimen påskeaften 2015. Figur 31 viser tilrenning til anlegget påskeaften 2010 (før utjevning ble satt i drift) og 2017 (etter utjevning ble satt i drift). Som det

framkommer av figuren gir utjevningen en svært god effekt ved at makstimen er redusert og at

belastningen gjennom døgnet er langt jevnere. Man utsetter følgelig også utviding av hydraulisk kapasitet (Qmaks) ved renseanlegget.

FIGUR 31.TILRENNING TIL TRØIM RENSEANLEGG PÅSKEAFTEN 2010(FØR UTJEVNING) OG 2017 (ETTER UTJEVNING).TOTAL MENGDE TILFØRT ANLEGGET ER TILNÆRMET DEN SAMME I 2010 OG 2017.

EFFEKTEN AV UTJEVNING VISES TYDELIG VED AT MAKSTIMEN ER REDUSERT OG AT BELASTNINGEN OVER DØGNET ER LANGT JEVNERE FORDELT UTOVER DØGNET.

I figur 32 og 33 er det satt opp varighetskurver for midlere timetilrenning (Qdim) og maksimal

timetilrenning (Qmaks) for samtlige timer i år 2013/2014 og 2016. Ut fra figur 32 ser en at teoretisk/målt Qdim er 26 m³/h og Qmaks dim er 52 m³/h. Med Qmaks dim på 52 m³/h vil 1 % av tilførte mengde avløpsvann gå i overløp. I figur 33 ser vi at teoretisk/målt Qdim er 32 m³/h og Qmaks dim er 58 m³/h, dvs. noe høyere enn i 2016. Dette skyldes noe mindre mengde avløpsvann tilført anlegget i 2016 samt at vi ser en effekt av utjevningsvolumet som er tatt i bruk. Det er videre verdt å merke seg at Qmaks dim alltid bør fastsettes med tanke på maksimum mengde avløpsvann som skal kunne renses i samtlige trinn i anlegget. Qmaks dim må derfor settes høyere enn det som framkommer av figur 32 og 33 for å unngå overløp selv om det iht.

forurensingsforskriften er tillatt med en viss mengde overløp i løpet av året (5 % tap).

FIGUR 32. VARIGHETSKURVER FOR VANNFØRING I 2016.TEORETISK/MÅLT QDIM ER 26 M³/H OG QMAKS

ER 52 M³/H.MED Q^MAKSPÅ 52 M³/H VIL 1% AV TILFØRTE MENGDE AVLØPSVANN GÅ I OVERLØP.

Hemsedal kommune

Hovedplan for avløp 2018 -2030 Side 41 av 76

FIGUR 33.VARIGHETSKURVER FOR VANNFØRING I 2013/2014.TEORETISK/MÅLT Q^DIM ER 32 M³/H OG

Q^MAKS ER 58 M³/H.MED Q^MAKSPÅ 58 M³/H VIL 1% AV TILFØRTE MENGDE AVLØPSVANN GÅ I OVERLØP. Basert på varighetskurvene i figur 32 og 33 har anlegget pr. dags dato god nok hydraulisk kapasitet. En stor forbedring i forhold til den hydrauliske kapasiteten er etableringen av utjevningsvolum som bidrar til å dempe Qmax.

På tross av at vi pr dags dato har tilfredsstillende hydraulisk kapasitet ser vi at det biologiske rensetrinnet til tider er overbelastet. I tillegg vil både den hydrauliske belastningen og stoffmengdebelastningen øke vesentlig kommende planperiode på grunn av økt tilknytning/utbygging.

Tabell 14 og 15 viser beregninger for framtidig belastning av Trøim renseanlegg. Beregningene bygger på samme prinsipp som ved beregning av framtidig vannforbruk jf. Hovedplan for vannforsyning 2018-2030 kap. 6. Det er videre lagt til grunn en «usikkerhetsfaktor» fra år 2020 på 100 m³/døgn og 200 m³/døgn fra 2025. Maks døgnfaktor er satt til 2,8 mens maks timefaktor er satt til 4,1. Det må tas forbehold om at beregningen er svært teoretisk og at feilkildene er mange. Det er i denne beregningen ikke tatt høyde for at avløpsvann fra Tuv overføres til Trøim renseanlegg via ny overføringsledning.

TABELL 14.SPILLVANNSBUDSJETT FOR TRØIM RENSEDISTRIKT MED MAKSIMALE SPILLVANNSMENGDER FOR ÅRENE 2016,2020,2025,2030 OG 2035.DET ER LAGT INN EN USIKKERHETSFAKTOR FRA 2020.

Som det framkommer av tabell 15 må vi øke kapasiteten ved Trøim renseanlegg fra dagens Qmaks dim som er 160 m3/time til nærmere 190 m³/time i 2035. Videre må vi øke kapasiteten i biologisk (og kjemisk) rensetrinn slik at vi takler stoffmengdebelastningen. Det er videre en forutsetning for beregningen at det

Kategori Spes