desember 2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske Spørsmål:

Innlevert 18. desember 2000 av stortingsrepresentant Rolf Reikvam

Besvart 22. desember 2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske Spørsmål:

«Elever som bor ved en fylkesgrense kan ofte slippe å flytte på hybel dersom de kan benytte utdan-ningstilbudet i nabofylket. For hjemfylket betyr det økte kostnader til kjøp av skoleplasser. Dersom elevene kan bo hjemme, betyr det sparte stipendutgifter for staten. For foreldre og elever betyr det reduserte utdanningutgifter.

Vil statsråden åpne for at reduserte statlige utgifter kan tilføres fylkeskommunene for å stimulere til kjøp av elevplasser slik at elever skal slippe å flytte på hybel?»

Begrunnelse:

Det er ofte vanskelig for elever og foreldre som bor i et fylke der nærmeste videregående skole ligger i et annet fylke, å akseptere at de ikke kan benytte nærmeste skole. Ved å benytte tilbudet i nabofylket kan elevene dessuten bo hjemme uten å måtte flytte på hybel som er alternativet dersom de skal benytte tilbud i hjemfylket. På grunn av oppgjørsordningen vil hjemfylket måtte kjøpe plasser i nabofylket om skoleplasser skal være tilgjengelige.

Det er viktig at en har ordninger som virker fornuftige og som folk aksepterer ut fra en samlet vurdering.

Dette har også med tilliten til det politiske systemet å gjøre. Det er viktig å stimulere til kjøp og salg av skoleplasser mellom fylker. Det er ofte helt nødvendig for å opprettholde marginale tilbud.

Det er dessuten viktig at det finnes ordninger som stimulerer til kjøp og salg på tvers av fylkesgrensene der dette vil gjøre det lettere for elever å få skoleplass. I tilfeller der elevene kan bo hjemme framfor å måtte flytte på hybel er det staten som får reduserte kostnader. Dersom staten viser fleksibilitet når det gjelder bruk av økonomiske ressurser, kan det være en måte å stimulere til kjøp og salg av elevplasser på tvers av fylkesgrensene

Svar:

Jeg viser til ditt brev av 18. desember 2000 med forslag om at innsparte midler på stipend fra Statens lånekasse for utdanning til en del borteboende elever i videregående opplæring overføres til fylkeskom-munene til kjøp av skoleplasser.

De reglene som gjelder for studiefinansiering, er i sin helhet innrettet mot støtte til enkeltindivider for å gjøre det mulig for alle å ta utdanning. Innenfor rammen av det systemet vi i dag har for studiefinansiering, er det ikke gitt åpning for å overføre eventuelle innsparinger til myndigheter, institusjoner etc.

Avgjørelsen om kjøp av skoleplasser ligger hos fylkeskommunen, som må gjøre en vurdering i hvert tilfelle. Det kan være andre hensyn enn det du nevner som fylkeskommunen vil legge vekt på, f.eks. utgifter til skyss. Jeg vil også peke på at fylkeskommunen ikke bare er kjøper, men også selger av skoleplasser.

Innlevert 18. desember 2000 av stortingsrepresentant Odd Einar Dørum Besvart 22. desember 2000 av kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske Spørsmål:

«KappAbel er en nettbasert matematikkonkurranse for niendeklassinger, som ble igangsatt av ildsjeler i Aust-Agder i 1998 for å stimulere matematikk-interessen blant ungdom. Forrige skoleår var konkurransen for første gang landsdekkende, og landsfinalen ble støttet med 250 000 kroner av Kirke- , utdannings- og forskingsdepartementet.

Stiller statsråden seg positiv til at departementet kan bidra økonomisk i et spleiselag for å videreføre KappAbel som et treårig prosjekt fram til 2002?»

Begrunnelse:

Manglende interesse for og rekruttering til realfagene er et voksende problem. Særlig alvorlig er det at mange elever i videregående skole velger bort matematikk og tilhørende realfag, noe som igjen vanskeliggjør rekrutteringen til mange studier hvor realfagskunnskaper står sentralt. Paradoksalt nok er det altså slik at jo mer vitenskap og teknologi gjennomsyrer samfunnet, jo mer fjernt kommer mange unge fra denne type kunnskap gjennom skoleverket.

KappAbel ble i 1998 igangsatt i Aust-Agder som et forsøk på å snu denne trenden, og vise at matematikk kan være fengende, spennende og interessant dersom faget blir presentert på pedagogisk nye måter.

Responsen var stor, og i skoleåret 1999/2000 ble KappAbel landsomfattende ved hjelp av samarbeid med matematisk institutt ved NTNU i Trondheim.

KUF v/ statsråd Jon Lilletun innvilget i denne forbindelse en søknad fra KappAbel om midler til gjen-nomføring av landsfinalen med 19 fylkeslag, og bidrog med 250 000 kroner.

Som start på årets KappAbel-konkurranse ble det fra KUF også sendt et anbefalingsbrev der det bes om at konkurransen videreføres, og departementet ba om at det ble sendt en ny søknad for videre satsing på KappAbel og Abel-jubileet 2002. Etter at denne søknaden ble sendt, ga KUF tilbakemelding om at man først ville ta stilling til dette etter at det nye

Læringssenteret ble opprettet 1. september. I midten av oktober 2000 opplyste KUF skriftlig at saken er overført fra KUF til Læringssenteret. Noe skriftlig svar fra Læringssenteret har pr. dags dato ikke kommet.

Årets konkurranse er allerede i gang, og over 1250 skoler er invitert til å delta. Statsråd Trond Giske har selv undertegnet et anbefalelsesbrev for konkurransen, sammen med bl.a. rektor ved NTNU. Prosjektet har også egen nettside, www.kappabel.com, med opppgaver, ukentlige matematikkonkurranser og matematikklinker.

KappAbel-prosjektet er et prisverdig og viktig initiativ for å øke matetmatikkinteressen blant ungdom.

Fra politisk hold blir betydningen av bedre rekruttering til realfagene ofte trukket fram, særlig tatt i betraktning av målet om å løfte Norge som forskingsnasjon betraktelig i de nærmeste årene. Det vil være et meget målrettet virkemiddel dersom departementet følger opp den positive responsen prosjektet fikk forrige skoleår, og deltar i et spleiselag med NTNU, Aust-Agder fylkeskommune og lokalt og regionalt næringsliv om å videreføre KappAbel som et landsdekkende prosjekt fram mot Nils Henrik Abel- jubileet i 2002.

Svar:

Jeg viser til spørsmål fra representanten Odd Einar Dørum om hvorvidt jeg stiller meg positiv til vi-dereføring av matematikkonkurransen Kapp-Abel. Til dette kan jeg kort svare at jeg stiller meg positiv til å bidra økonomisk til videreføring av dette prosjektet fordi jeg ser dette som et meget positivt tiltak i arbeidet med å bedre rekrutteringen til realfag. Jeg vil be Læringssenteret følge opp denne saken.

Innlevert 19. desember 2000 av stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim Besvart 4. januar 2001 av forsvarsminister Bjørn Tore Godal Spørsmål:

«Ifølge oppslag i media har Forsvarsdepartementet unntatt fra offentligheten hele høringsdokumentet knyttet til omorganisering av Forsvaret. De ansatte i Forsvaret oppfatter dessuten at de ikke skal ytre seg offentlig om dette saksforholdet.

Vil statsråden sørge for at høringsdokumentet og høringsprosessen så langt mulig blir offentlig, samt at de ansatte forsikres om at de kan ytre seg offentlig om omorganiseringen av Forsvaret?»

Begrunnelse:

Omorganisering av Forsvaret berører mange ansatte og mange lokalsamfunn. Saksforholdet er dessuten viktig forsvarspolitisk og allmennpolitisk. Forsvarsministeren skal tidligere ha forsikret om at han ville tilstrebe en «åpen og inkluderende prosess». Dette burde være en selvfølge. Like fullt er høringsdokumentet unntatt offentlighet og ansatte opplever å ha fått munnkurv. Det er vanskelig å se andre hensyn for begrunnelse av unntak enn forhold som kan skade rikets sikkerhet eller landets forsvar. Bare mindre deler av de ulike dokument vil trolig kunne dekkes av slike grunner.

Svar:

På generelt grunnlag vil jeg vise til at Forsvaret står overfor betydelige ressurs- og strukturmessige utfordringer. Både innstillingen fra Forsvarspolitisk utvalg, NOU 2000:20 - Et nytt Forsvar, og Forsvars-studien 2000 beskriver et omfattende behov for restrukturering i hele Forsvaret.

Forsvarsdepartementet har utredet konsekvensene av de foreliggende forslag. Disse utredningene er en del av arbeidet med den nye langtidsproposisjonen for Forsvaret. De ansatte får disse konsekvensut-redningene til informasjon og drøfting lokalt i tråd med hovedavtalene i Forsvaret. Sentral behandling med de ansattes hovedsammenslutninger (drøfting) gjennomføres også. Resultatene av møtene inngår i grunnlagsmaterialet til langtidsproposisjonen, og gjennomføres i den perioden proposisjonen utarbeides i Forsvarsdepartementet.

Resultatene av dette interne arbeidet i departementet vil foreligge tidlig i 2001 og bli presentert som konkrete forslag i langtidsproposisjonen. Grunnlaget for departementets vurderinger og konklusjoner vil bli bearbeidet fram mot ferdigstillelse av proposisjonen. Inkludert i dette er blant annet ekstern støtte til kvalitetssikring av modell og metode for økonomiske beregninger. I tillegg vil det bli gjennomført en vurdering av distriktspolitiske konsekvenser.

I lys av de prinsipielle og omfattende beslutninger som skal fattes i forbindelse med framleggelsen av langtidsproposisjonen, er departementets ledelse opptatt av også å få innsikt i mulige lokale konsekvenser som følger av nødvendige endringer i Forsvarets virksomhet. Som et ledd i dette har jeg og den øvrige politiske ledelse i departementet høsten 2000 gjennomført et omfattende reiseprogram til de regioner som kan bli sterkest berørt av omstillingen. I tillegg har vi gjennomført en rekke møter i departementet hvor ulike aktører/delegasjoner har lagt fram sine synspunkter.

Jeg har forståelse for ønsket om innsyn i de ulike resultater og konklusjoner fra departementets interne arbeid. Fram til ferdigstillelse av proposisjonen vil imidlertid dette materialet, som er under kontinuerlig bearbeiding og kvalitetssikring, være unntatt offentlighet. Dette er en videreføring av Forsvarsdepartementets tidligere praksis med at interne dokumenter, med tilknytning til utarbeidelsen av stortingsproposisjoner eller meldinger, unntas offentlighet. Det legges imidlertid opp til å gi innsyn i relevante deler av grunnlagsmaterialet, spesielt forhold knyttet til økonomiske beregninger, når Regjeringen har fremmet sine forslag til Stortinget.

Ansatte i Forsvaret skal ikke fremme synspunkter på forhold som er unntatt offentlighet eller begrenset av sikkerhetshensyn. Forsvarsdepartementets arbeid med langtidsproposisjonen for Forsvaret bygger, som nevnt, på Forsvarspolitisk utvalg NOU 2000:20 Et nytt Forsvar, Forsvarsstudie 2000 og Forsvarssjefens anbefaling om ny nasjonal kommandostruktur. De tre utredninger er offentlig tilgjengelig og bør være et tilstrekkelig grunnlag for de ansatte i Forsvaret til å kunne delta i den offentlige debatt om forsvarspolitikk generelt.

Innlevert 19. desember 2000 av stortingsrepresentant Hallgeir H. Langeland Besvart 10. januar 2001 av miljøvernminister Siri Bjerke

Spørsmål:

«Etablering av golfbaner må kunne betraktes som etablering av ny næringsvirksomhet, og kan da framstå som en trussel mot allmannaretten og folks rett til fri ferdsel i utmark, dersom banen f.eks. legges i LNF-områder. Intensjonen i de Rikspolitiske retningslinjer (RPR) for Oslofjorden kan ikke være at LNF-områder gjøres om til golfbaner i kystsonens «Åpent område» eller tett ned til grensende «Strandsone».

Er statsråden enig i en slik vurdering?»

Begrunnelse:

Golfbaner krever at store arealer omgjøres, som oftest fra landbruksområder og skog/friluftsområder, til virksomhet med mer begrenset generell tilgang for allmennheten, idet inngjerdinger og baner omgitt av fysisk sikkerhetsstengsler hindrer fri ferdsel.

Golfbaneetableringer innebærer også ofte nedbygging av kulturlandskap, og kan gi forstyrrelser av det biologiske mangfoldet i et området.

RPR for Oslofjorden skisserer at i sitt geografiske virkeområde omfattes også landarealer som inngår i kystlandskapet og som danner rammen om fjorden (herunder øyer og trær).

Golfbane planlagt i f.eks. Nøtterøy kommunes vestlige LNF område, Sanne/Hellaskogen omfattes av betegnelsen «Åpne områder» i RPR-definisjonen: «Her er det viktig å ivareta grunnlaget for landbruk, vern og allmenn rekreasjon».

Det er utarbeidet Nasjonale mål for friluftsarbeidet i Norge, basert på at Allmannaretten skal holdes i hevd i alle lag av befolkningen. Målene har til hensikt å fremme utøvelsen av friluftsliv og dekke fri-luftslivets arealbehov.

Golfaktiviteten er økende, og det planlegges flere golfetableringer ved Oslofjorden, som fra før er et pressområde hva gjelder slitasje på kulturlandskap og miljøforstyrrelser.

Svar:

Hovedmålet med de rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden er å sikre en forsvarlig forvaltning av områdets verdier og kvaliteter til beste for befolkningen sett i et nasjonalt perspektiv. Utbygging og annen form for arealbruksplanlegging skal tilpasses lokale forhold, samtidig som de mest verdifulle arealene må skjermes. I de områder som i retningslinjene er definert som «åpne områder» skal det legges vekt på en langsiktig forvaltning av naturverdier og kulturlandskap. Utbygging i disse områdene bør unngås. Å bruke områdene til golf er i seg selv ikke i strid med retningslinjene, men vil kunne komme i strid med in-tensjonene, dersom det er særlig verdifulle arealer som beslaglegges. Dette kan for eksempel gjelde områder som er intensivt benyttet som friluftsområde, eller et vakkert naturområde som bør skjermes for landskapsinngrep.

Både landbruk, naturmiljø, kulturmiljøer, plante- og dyreliv, m.m., vil kunne bli negativt berørt av gol-fanlegg. Jeg registrerer samtidig at det en markert økning av interesse i befolkningen for å utøve denne form

for friluftsaktivitet. Enkelte kommuner ønsker også golfbaner for å tiltrekke seg annen næringsvirksomhet, eller for å bygge opp under reiselivsnæringen i kommunen.

Det er derfor viktig å vurdere ulike lokaliseringsalternativer og finne fram til områder som er lite kon-fliktfylte i forhold til friluftsliv og ulike verneinteresser. Jeg vil i denne sammenheng også gjøre opp-merksom på at det etter plan- og bygningslovens regelverk kreves en særskilt konsekvensutredning for golfbaner som eventuelt vurderes lokalisert innenfor RPR-sonen for Oslofjorden.

Fordi golfbaner er arealkrevende vil de nesten alltid berøre eller komme i direkte konflikt med andre arealbruksinteresser. Det er derfor spesielt viktig med gode planprosesser. På bakgrunn av økt planleg-gingsaktivitet og potensial for konflikter har Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet sammen tatt et initiativ for å utarbeide et rundskriv om hvordan etablering av golfbaner skal håndteres i plansammenheng.

Innlevert 20. desember 2000 av stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim Besvart 4. januar 2001 av finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen