Departementets vurderinger og forslagforslag

Bufetat region øst understreker at satsingen på økt kulturkompetanse bør gjelde barnevernet generelt, ikke bare barnevernstjenestene. Bufetat region øst skriver:

«Manglende kompetanse på barns kulturelle bakgrunn hos de som skal ta beslutninger på deres vegne og de som utøver den daglige omsorgen for barnet kan utgjøre en risiko og/

eller trussel for blant annet barnets tilknytning, trygghet og helse.»

Enkelte høringsinstanser stiller spørsmål ved om bestemmelsen er nødvendig fordi dette er momenter som uansett inngår i vurderingen av barnets beste, blant annet Sandnes kommune, Time kommune, Statsforvalteren i Oslo og Viken og fylkesnemndene. Høringsinstansene mener at det må vurderes om disse hensynene heller bør fremgå av faglige veiledere og eventuelt kobles til

§ 1-3 om barnets beste.

7.4.4 Departementets vurderinger og

tolk og kulturkunnskap er blant temaene. Tilta-kene inngår i kompetansestrategien for det kom-munale barnevernet. Forslagene til lovendringer må ses i sammenheng med dette.

7.4.4.2 Nærmere om ny overordnet bestemmelse Departementet fastholder forslaget om en ny overordnet bestemmelse som understreker at bar-nevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Bestemmelsen vil ha betydning både for urfolk⁴⁸, nasjonale minoriteter⁴⁹ og barn med tilknytning til andre land. Bestemmelsen vil gjelde for all saksbehandling, handlinger og avgjørelser i bar-nevernet, ikke bare ved valg av fosterhjem og institusjon slik det fremgår av gjeldende lov. For-slaget har fått bred støtte i høringen.

Departementet understreker at det å ta hen-syn til barnets bakgrunn er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste. Kunnskap og kom-petanse om barnet og familiens bakgrunn er en forutsetning for godt barnevernsfaglig arbeid og forsvarlig saksbehandling. Dette er hensyn som barnevernet uansett er forpliktet til å vektlegge.

En lovregulering er derfor ikke nødvendig, slik også enkelte høringsinstanser fremholder. Etter departementets oppfatning vil imidlertid en lov-festing, kombinert med kompetansetiltak, ha en viktig pedagogisk funksjon og bidra til økt bevisst-gjøring i tjenestene. Kunnskap om barnets bak-grunn vil bidra til at barnevernsansatte i større grad kan forstå barn og familiers situasjon, vur-dere behovet for tiltak og eventuelt finne egnede tiltak. Dette kan også bidra til bedre samarbeid mellom barnevernet og familier, og øke tilliten til barnevernet.

Departementet understreker at det å ta til-strekkelig hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn ikke innebærer at det skal legges en annen standard til grunn for vurderin-ger av barns behov eller av kriterier for god omsorg og gode oppvekstvilkår. Det er ikke en annen terskel for å åpne undersøkelsessak eller sette inn tiltak for disse barna og familiene. Målet med bestemmelsen er å bidra til bedre

barne-vernsfaglig arbeid, grundigere vurderinger og rik-tigere avgjørelser til barnets beste.

Flere høringsinstanser har tatt til orde for at bestemmelsen må ha bredere rekkevidde og omfatte flere grunnleggende hensyn. Også andre minoriteter vil kunne ha behov som særlig bør hensyntas. FRI fremhever blant annet hensynet til seksuell legning. Andre mener at bestemmelsen også bør inkludere hensynet til sosiale og sosio-økonomiske forhold. Departementet bemerker at samtlige av nevnte hensyn kan være sentrale momenter i vurderingen av barnets beste i den enkelte sak. Departementet ønsker imidlertid ikke å utvide den foreslåtte bestemmelsen. Som det fremgår i kapittel 7.1, foreslår departementet ingen momentliste i bestemmelsen om barnets beste, og en overordnet bestemmelse om at bar-nevernet skal ta hensyn til barnets språk, kultur og religion er ikke ment å erstatte en slik moment-liste. Det innebærer at bestemmelsen ikke tar sikte på å fange opp alle grunnleggende hensyn som barnevernet må ha med seg i saksbehandlin-gen. Dagens barnevernlov inneholder allerede bestemmelser som skal synliggjøre barnekonven-sjonen artikkel 20 nr. 3, som gjelder valg av plas-seringssted, se nærmere i kapittel 7.4.4.3 neden-for. Den foreslåtte, og mer overordnede bestem-melsen, vil reflektere forpliktelsene som følger av FNs barnekonvensjon artikkel 30. Departementet fastholder således at bestemmelsen ikke tar opp i seg andre hensyn.

Enkelte høringsinstanser har tatt til orde for at bestemmelsens ordlyd må utformes slik at det fremgår at barnevernet skal ta hensyn til barnets etniske, religiøse, kulturelle og språklige bak-grunn. Departementet understreker at formålet med å foreslå en ny overordnet bestemmelse er å øke bevisstheten om betydningen av barnets bak-grunn i saken. Formålet med barnevernets arbeid er å gi barnet nødvendig hjelp, omsorg og beskyt-telse, noe som vil kunne kreve at barnevernet tar hensyn til barnets kultur, språk og religion. Det er disse elementene som også inngår i en forståelse av etnisitet. Departementet la i høringsnotatet derfor vekt på å utforme lovbestemmelsen ut fra at hensynet til barnets etnisitet i praksis ivaretas gjennom å ta hensyn til barnets språk, kultur og religion. Departementet har imidlertid særlig merket seg at både Sametinget og NIM legger stor vekt på at formuleringen i loven bør tilsvare ordly-den i dagens § 4-15 som er i samsvar med barne-konvensjonen artikkel 20 nr. 3. NIMs innspill er særlig relevant for lovforslaget § 5-3 som viderefø-rer dagens § 4-15, se nærmere omtale nedenfor.

Departementet er imidlertid enig i at

formulerin-48 Samer er gitt et særskilt vern gjennom ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, i FNs erklæring om urfolks rettigheter samt i barnekonvensjo-nen artikkel 30. Se nærmere omtale i av gjeldende rett, kapittel 7.4.1.

49 Kvener/norskfinner, jøder, romer, romanifolket/taterne og skogfinner har som nasjonale minoriteter et særskilt vern etter Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.

gene i den foreslåtte nye, overordnede bestem-melsen bør ha samsvarende formuleringer. Også flere andre instanser, blant annet Bufdir og Norske kveners forbund understreker at begrepet «etnisk»

er innarbeidet i forståelsen av urfolk og nasjonale minoriteters særlige konvensjonsfestede rettighe-ter. Etter departementets oppfatning er det viktig at det ikke oppstår tvil om at bestemmelsen i til-strekkelig grad omfatter urfolk og nasjonale mino-riteters særlige rettigheter. Departementet har derfor etter en ny vurdering kommet til at etnisk tas inn i bestemmelsens ordlyd, og foreslår at det lovfestes at barnevernet skal i sitt arbeid ta hen-syn til «barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn».

Bestemmelsen gir ikke nærmere føringer for hvordan barnets bakgrunn skal ivaretas eller hvilke tiltak som skal settes inn. Departementet understreker at dette vil måtte vurderes konkret ut fra omstendighetene i den enkelte sak. Bestemmel-sen er ikke ment å utlede nye rettigheter for bar-net, men tydeliggjør barnevernets ansvar for å inn-hente informasjon om barnets bakgrunn og vur-dere konkret hvordan barnets bakgrunn skal vekt-legges og ivaretas på ulike stadier av en barne-vernssak. Formålet med bestemmelsen er å synliggjøre at barnets bakgrunn er et moment i barnets beste-vurderingen og en del av forsvarlig saksbehandling på alle stadier av en sak. Hvilken betydning det vil ha i den enkelte sak, må vurderes konkret overfor det enkelte barnet, og det bør leg-ges stor vekt på barnets egne meninger. Respekt for barnets etniske bakgrunn, herunder språk, kul-tur og religion, vil i alle tilfeller ha stor betydning.

Departementet fastholder forslaget om å presi-sere at det er barnets bakgrunn som barnevernet skal ivareta, ikke foreldrenes. Departementet viser til at også FNs barnekomité kun fremhever at barnets bakgrunn er et relevant moment i bar-nets beste-vurderingen, foreldres bakgrunn er ikke nevnt.⁵⁰ Foreldrenes bakgrunn er imidlertid relevant for forståelsen av barnets bakgrunn og hvordan denne bør ivaretas, og i de fleste saker vil barn og foreldres bakgrunn være sammenfal-lende. Dette utelukker likevel ikke at det vil kunne oppstå uenighet mellom barn, foreldre og barne-vernstjenesten, for eksempel om valg av foster-hjem eller barnets behov for kontinuitet i oppdra-gelsen.⁵¹ Hvordan det tas hensyn til barnets bak-grunn må, som nevnt, avgjøres av

barnevernstje-nesten eller barneverns- og helsenemnda etter en konkret vurdering. Barnets og foreldrenes ger vil inngå i denne vurderingen. Barnets menin-ger må tillegges stor vekt.

Departementet har merket seg at flere høringsinstanser mener at bestemmelsen er for vag og det er behov for krav til at barnevernet skal dokumentere hvilke vurderinger som er gjort for å ivareta barnets språk, kultur og religion. Depar-tementet viser til at hvordan barnets bakgrunn er vurdert og ivaretatt er et moment i barnets-beste-vurderingen som skal dokumenteres i saken. At barnevernstjenesten og Bufetat i sine vedtak skal dokumentere hvordan barnets beste er vurdert, videreføres i lovforslaget § 12-5. Det skal også fremgå av barneverns- og helsenemndas vedtak i samsvar med lovforslaget § 14-20. Også den fore-slåtte bestemmelsen om journalplikt, se lovforsla-get § 12-4, vil ha betydning.

Ansvaret for å ta hensyn til barnets bakgrunn vil gjelde for alle aktører i barnevernet og i alle faser av en barnevernssak. Det innebærer at bar-nevernet skal ta hensyn til barnets bakgrunn i en undersøkelse, i valg av hjelpetiltak og i valg av til-tak utenfor hjemmet. Barnets bakgrunn skal også ivaretas ved frivillige hjelpetiltak i hjemmet og opphold i institusjon eller fosterhjem, i barnever-nets oppfølging av barn når tiltak er iverksatt, samt i tilsynsarbeidet. Departementet foreslår å synliggjøre i lovteksten at bestemmelsen gjelder i alle faser av saken. At bestemmelsen gjelder i alle faser av saken, gjelder også for en rekke andre bestemmelser i loven. I overenstemmelse med ønske fra Sametinget, foreslås imidlertid å frem-heve dette særskilt her for å understreke betyd-ningen for ivaretakelsen av samiske barn.

I barnevernssaker i Norge som involverer utenlandske borgere, kan utenlandske ambassa-der og konsulater gi konsulær bistand til sine bor-gere. Konsulær bistand gis innenfor rammen av Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 1963, eventuelt andre konsulæravtaler. Wien-konvensjonen om konsulært samkvem artikkel 36 gir utenriksstasjoner som et generelt utgangs-punkt rett til fritt å kunne kommunisere med og ha tilgang til sine borgere i utlandet. Wien-konvensjonen om konsulært samkvem må imid-lertid tolkes i lys av andre og senere folkerettslige forpliktelser, herunder FNs barnekonvensjon.

Departementet bemerker at utenriksstasjoners

50 FNs barnekomité fremhever at barnets bakgrunn er en del av barnets identitet som er et relevant hensyn i barnets beste-vurderingen og viser også til at det må tas hensyn til om barn tilhører sårbare grupper, som minoriteter.

51 Selv om departementet kun foreslår å lovfeste at barnever-net skal ta hensyn til barbarnever-nets bakgrunn, må barneverbarnever-net utvise respekt og være imøtekommende slik at også forel-drene opplever seg ivaretatt. Dette er understreket i gjel-dende lov § 1-6 og foreslås videreført i lovforslaget § 1-9.

bistand og støtte til foreldre og barn i barneverns-saker kan være verdifullt for å opplyse om barns kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

Departementet foreslår etter dette å videre-føre høringsforslaget med enkelte endringer. Det foreslås således at følgende tas inn i loven: «Bar-nevernet skal i sitt arbeid ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn i alle faser av saken». Det vises til lovforslaget § 1-8 første punktum.

7.4.4.3 Videreføring av bestemmelsen om valg av plasseringssted

Departementet anbefaler, i likhet med utvalget, å videreføre at det tas hensyn til behovet for konti-nuitet i barnets oppdragelse og til barns religiøse, kulturelle og språklige bakgrunn når barn plasse-res utenfor hjemmet, se forslag til ny § 5-3 som er omtalt i kapittel 11. Som det fremgår i kapittel 7.4.4.2 ovenfor, har departementet kommet til at bestemmelsen, som i dag, bør formuleres i sam-svar med barnekonvensjonen artikkel 20 nr. 3.

Det vil si at det skal tas hensyn til barnets

«etniske, religiøse, kulturelle og språklige bak-grunn» ved valg av plasseringssted.

Ved valg av plasseringssted må barnevernstje-nesten vurdere konkret om det er til barnets beste å komme til en fosterfamilie med tilsvarende kul-turell, språklig og/eller religiøs bakgrunn som barnet. Det skal tilstrebes at barnet kommer til en familie med samme bakgrunn når dette er til barnets beste. Det vil likevel ikke alltid være mulig å finne et egnet fosterhjem med samme bakgrunn som barnet. Bruk av fosterhjem som barnet eller foreldrene klart motsetter seg, for eksempel av religiøse, kulturelle eller språklige grunner, bør unngås der det er mulig. Selv om barnet ikke alltid får fosterforeldre med samme bakgrunn, må barnevernet ta hensyn til og kon-kret vurdere hvordan barnets bakgrunn kan iva-retas på annen måte. I andre tilfeller må det tas hensyn til at for eksempel en ungdom kan ha behov for å markere et brudd med sin bakgrunn.

Det er barnevernstjenesten som har omsorgen for barnet og som har ansvar for å vurdere og doku-mentere hvordan barnets bakgrunn og behov for kontinuitet i oppdragelsen best kan ivaretas når barnet er i fosterhjem eller institusjon. Disse vur-deringene skal skje i samarbeid med barnet, fos-terforeldrene og eventuelt foreldre og andre invol-verte. Det vises for øvrig til kapittel 11.

7.4.4.4 Samiske barns rettigheter

Forslag til ny overordnet bestemmelse om at barnevernet skal ta hensyn til barns etniske, kul-turelle, språklige og religiøse bakgrunn, vil gjelde for samiske barn. Samer har som urfolk særlige språklige og kulturelle rettigheter etter internasjo-nale konvensjoner og nasjonal lovgivning. Dette innebærer at samiske barn har et særskilt vern som barnevernet må bidra til å ivareta.

Barnevernet har et ansvar for å bidra til å iva-reta samiske barns språklige og kulturelle rettig-heter i alle faser av en barnevernssak. Videre må barnevernsmyndighetene samarbeide med andre myndigheter om oppfølgingen av barn, og bidra til at samiske barns språklige og kulturelle rettighe-ter ivaretas også av andre myndigherettighe-ter når barnet er under barnevernets omsorg. Departementet understreker at samiske barn har særskilte rettig-heter til å leve i pakt med sin kultur og bruke sitt eget språk sammen med andre medlemmer av sin gruppe, jf. barnekonvensjonen artikkel 30. Barne-vernet skal tilstrebe at samiske barns særskilte rettigheter ivaretas i barnevernssaker. Departe-mentet har etter en ny vurdering kommet til at dette bør fremheves i loven, og foreslår at det til-føyes at «samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas».

Retten til å leve i pakt med sin kultur er ikke til hinder for at det kan treffes vedtak om omsorgs-overtakelse, dersom vilkårene for et slikt tiltak er oppfylt. Rettighetene må tolkes i lys av barnekon-vensjonen og hensynet til barnets beste, jf. artik-kel 3 nr. 1. Særlige hensyn gjør seg likevel gjel-dende når samiske barn må bo i fosterhjem eller institusjon. Ved valg av plasseringssted skal det legges vekt på kontinuitet i barnets oppdragelse og på barnets bakgrunn, jf. lovforslaget § 5-3. Det kan for eksempel ved plassering utenfor hjemmet være viktig å ta hensyn til om barnet skal ha et liv i reindriften, og at samiske barn følges opp på en måte hvor de får forståelse for hva ulike samiske begreper og tradisjoner innebærer. Det skal til-strebes at barnet kommer til et fosterhjem med samisk bakgrunn, dersom det er til barnets beste.

Det er imidlertid ikke et krav at barnet kommer til en familie med samme bakgrunn som barnet.

Samiske barns rett til å bevare språk og kultur, må likevel ivaretas på andre måter dersom det ikke lar seg gjøre å finne en familie med samme bak-grunn. En overordnet lovbestemmelse, kombi-nert med økt kunnskap om samisk språk og kul-tur, kan bidra til at barnevernets saksbehandling og avgjørelser bygger på en bedre forståelse av samiske barns situasjon og behov.

Departementet foreslår etter dette å ta inn i loven at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Det vises til lovforslaget § 1-8 annet punktum.

7.5 Barnevernets plikt til å samarbeide